Nasjonaloperaens oppsetning av «Otello» har sterke sangere, men regien av Georg Zlabinger kritiseres for å være overtydelig og for å la systemkritikk overskygge det menneskelige dramaet. Zlabinger fremstiller hovedpersonene som ofre for en patriarkalsk æreskultur, der Otello er traumatisert, Jago er en bitter krøpling, og Desdemona er fratatt sin handlekraft.
Musikalsk holder forestillingen et høyt nivå, med spesielt gode prestasjoner fra solistene, deriblant Marita Sølberg som Desdemona. Scenografien forsterker inntrykket av en fengselsaktig og illevarslende atmosfære.
Til tross for tankevekkende ideer, ender forestillingen opp med å ikke gjøre særlig inntrykk.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
En anmeldelse av Wagners «Den flyvende hollender» i Trondheim trekker frem et tynt regikonsept hvor Senta fremstilles som psykotisk, men hvor regissøren ikke lykkes fullt ut med å skape en gripende forestilling om mental sykdom. Scenekunsten er visuelt tiltalende, men regien oppleves som en bortforklaring. Musikalsk sett er det sterke prestasjoner, spesielt fra koret og Mark Stone som Hollenderen, mens Johanni van Oostrum som Senta er mindre overbevisende. Forestillingen som helhet mangler en overordnet fortelling, men gode sangerprestasjoner redder inntrykket.
19 dager siden
Turnéteatret i Trøndelag imponerer med musikalen «An-Magritt», der Karianna Sommerro får spesielt god kritikk for sin tolkning av hovedrollen. Oppsetningen er et samarbeid mellom Turnéteatret, Opera Trøndelag og Fylkesmusikerne i Trøndelag, og viser teaterets evne til å håndtere store produksjoner. Handlingen er lagt til 1600-tallet under etableringen av Røros, og forteller historien om An-Magritts kamp for rettferdighet og kjærlighet. Smart scenografi og Sommerros innsats bidrar til å løfte forestillingen, selv om enkelte biroller får mindre spillerom. Musikalen fremhever håp og fremtidstro.
2 måneder siden
Teaterstykket «Drontheim» tar for seg en mørk uke i Trondheims krigshistorie i 1942, der unntakstilstand ble innført, jøder deportert og fremstående borgere henrettet. Stykket fokuserer på søstrene Thora og Johanna Matheson, sentrale medlemmer av etterretningsorganisasjonen XU, og deres intense motstandsarbeid. Stykket løfter frem kvinners innsats under krigen, men oppleves som noe ujevnt og overfylt med mange parallelle handlingsforløp. Likevel får flere skuespillere ros for sine prestasjoner, og historien om kvinnenes mot og utholdenhet er imponerende.
2 dager siden
Semifinalen i «Stjernekamp» byr på en krevende sjangerkombinasjon for deltakerne. De tre gjenværende artistene skal prøve seg på både opera og hip hop.
1 måned siden
Anmelderen hyller "Kilder til begeistring" med Jakob Oftebro og Odd-Magnus Williamson som en teateropplevelse i toppklasse, som kombinerer humor og alvor på en mesterlig måte. Forestillingen er basert på Bjarte Arnesons bok og fremhever hverdagsgleder, som en god fotballpasning eller det å skrelle en appelsin. Oftebro roses for sitt eksepsjonelle humortalent og presise kroppsspråk, mens Williamson imponerer med sitt skuespillertalent. Marianne Sævig og Charlotte Frogner anerkjennes for deres regi. Anmelderen uttrykker også bekymring for fremtiden til Oslo Nye Teater og håper at denne forestillingen ikke blir en av de siste på den tradisjonsrike scenen.
2 måneder siden
«Prima Facie» er eit kritikarrost teaterstykke om advokaten Tessa Ensler, som opplever eit overgrep og ser rettssystemet frå den andre sida. Stykket viser korleis hennar eigne teknikkar vert brukt mot ho. Maria Kristine Hildonen får strålande kritikkar for si tolking av rolla. Elisabeth Mørland Nesset bidreg med musikk som forsterkar den intense forteljinga. Stykket tek opp viktige spørsmål om rettferd og behandling av overgrepsofre, og har som mål å skape endring i korleis rettssystemet handterer slike saker.
1 dag siden
En ny innspilling av Mozarts opera «Tryllefløyten» beskrives som forfriskende og nyskapende. Orkester Nord og dirigent Martin Wåhlberg står bak utgivelsen.
2 måneder siden
«Arven» er en teaterforestilling som utforsker skeiv historie og identitet gjennom tre generasjoner homofile menn i New York. Inspirert av E.M. Forsters «Howards End», følger stykket Eric og Toby gjennom opp- og nedturer, samtidig som det berører temaer som identitet, aids-epidemien og retten til å fortelle sin egen historie. Forestillingen har gode skuespillerprestasjoner og en imponerende scenografi, men kritiseres for å være for lang og tidvis monoton, med en struktur som mangler fremdrift. Likevel fremheves stykkets evne til å sette mennesket i sentrum og åpne for viktige samtaler om skeiv historie.
2 måneder siden
Vamp og KORK opptrådte i et utsolgt operahus i Oslo, en stor begivenhet for bandet. Anmelderen beskriver en konsert som startet nervøst, preget av respekt for anledningen, men som fikk et løft mot slutten. Odin Staveland roses for sin scenepersonlighet, mens Øyvind Staveland fremheves som frontfigur. Høydepunktene inkluderte "Tir n´a Noir" med Ingebjørg Bratland som gjesteartist, samt "Liten fuggel" og "Månemannen". Anmelderen antyder at den andre konserten muligens var bedre etter at nervene hadde roet seg.
1 måned siden
Riksteatrets versjon av «Løven, heksa og klesskapet» utforsker hvordan barn håndterer krig, og gir fortellingen fornyet aktualitet. Forestillingen legger vekt på følelser og viktigheten av offer, med sterke skuespillerprestasjoner, spesielt fra Heksa Hvit, Aslan og beveren. Scenografien får kritikk for ikke å matche fortellingens omfang. Anmelderen påpeker at moderne barnekultur, preget av dataspillenes «respawn»-fenomen, kan redusere virkningen av Aslans offer. Likevel fremstår forestillingen som en spennende historie om vanskelige valg, selv om den ikke passer for de aller yngste.