«Drontheim» skildrer kvinners motstandskamp i Trondheim under krigen

NRK

659 ord

kultur og underholdning

1 måned siden

Les artikkelen på NRK

Hovedpunkter

Teaterstykket «Drontheim» skildrer en dramatisk uke i Trondheim under andre verdenskrig.
Søstrene Thora og Johanna Matheson var sentrale i motstandsarbeidet gjennom XU.
Stykket viser hvordan motstandsgruppen opererte og de vanskelige valgene de måtte ta.
Flere skuespillere får ros for sine prestasjoner, spesielt Madeleine Brandtzæg Nilsen og Mira Dyrnes Askelund.
Til tross for en sterk historie, oppleves stykket som noe ujevnt og med for mange parallelle historier.

Vurderinger (AI)

Opplysendende7

Dybde6

Positivitet6

Anbefaling7

Sammendrag

Teaterstykket «Drontheim» tar for seg en mørk uke i Trondheims krigshistorie i 1942, der unntakstilstand ble innført, jøder deportert og fremstående borgere henrettet. Stykket fokuserer på søstrene Thora og Johanna Matheson, sentrale medlemmer av etterretningsorganisasjonen XU, og deres intense motstandsarbeid. Stykket løfter frem kvinners innsats under krigen, men oppleves som noe ujevnt og overfylt med mange parallelle handlingsforløp. Likevel får flere skuespillere ros for sine prestasjoner, og historien om kvinnenes mot og utholdenhet er imponerende.

Liknende artikler

VG logo vg.no

1 måned siden

Turid Gunnes bruker egen panikkangst i ny teaterforestilling

Skuespiller Turid Gunnes bruker sin egen erfaring med panikkangst i den nye forestillingen «Hamlet, Hannah og jeg». Hun opplevde et angstanfall på scenen i 1991, og har siden slitt med sceneskrekk. I stykket iscenesetter hun sin egen frykt, og lar den bli en motspiller. Ideen oppstod etter et studieopphold ved The Globe i London, og kombinerer elementer fra Shakespeares Hamlet og filosofen Hannah Arendt. Gunnes har ikke spilt teater siden 2014, men har fått motivasjon fra sin sønn, fotballspilleren Oscar Bobb. Forestillingen hadde en lukket prøveforestilling i Porto, og har premiere i Oslo.

NRK logo nrk.no

1 måned siden

«Lady Macbeth» på Det Norske Teatret: Sterk start, men fall

«Lady Macbeth» på Det Norske Teatret er Kjersti Horns første oppsetning som teatersjef, regissert av Melanie Mederlind. Stykket er inspirert av både Leskov og Shakespeare, og forteller historien om Katarina, spilt av Julie Moe Sandø, som opplever en oppvåkning fra et kjedelig ekteskap til et lidenskapelig forhold og mord. Scenografien er slående med sagflis og en levende katt som introduseres i drømmesekvenser. Etter mordet endrer stykket form, og selv om det er en god forestilling, faller den litt fra hverandre mot slutten. Likevel er Horns start som teatersjef godkjent.

Nettavisen logo nettavisen.no

1 måned siden

Urettferdig behandling av norske «tyskerjenter» etter krigen

Artikkelen omhandler den urettferdige behandlingen av norske kvinner som hadde forhold til tyske soldater under andre verdenskrig. Disse kvinnene ble utsatt for offentlig ydmykelse, fengsling og tap av statsborgerskap. Mange ble deportert til Tyskland, ofte med barn, og møtte vanskelige forhold. Selv om de ikke hadde brutt noen lover, ble de stemplet som landssvikere og behandlet som kriminelle. Offentlige arkiver om saken er fortsatt lukket, noe som hindrer innsyn og bevisførsel. Filmen «De rettsløse» har skapt ny debatt om behandlingen av disse kvinnene, og det argumenteres for en åpen gjennomgang av saken.

NRK logo nrk.no

1 måned siden

«Prima Facie»: Sterkt teater om overgrep, makt og rettssystem

«Prima Facie» er eit kritikarrost teaterstykke om advokaten Tessa Ensler, som opplever eit overgrep og ser rettssystemet frå den andre sida. Stykket viser korleis hennar eigne teknikkar vert brukt mot ho. Maria Kristine Hildonen får strålande kritikkar for si tolking av rolla. Elisabeth Mørland Nesset bidreg med musikk som forsterkar den intense forteljinga. Stykket tek opp viktige spørsmål om rettferd og behandling av overgrepsofre, og har som mål å skape endring i korleis rettssystemet handterer slike saker.

NRK logo nrk.no

5 dager siden

«Løven, heksa og klesskapet»: Krig, offer og moderne barnekultur i Narnia

Riksteatrets versjon av «Løven, heksa og klesskapet» utforsker hvordan barn håndterer krig, og gir fortellingen fornyet aktualitet. Forestillingen legger vekt på følelser og viktigheten av offer, med sterke skuespillerprestasjoner, spesielt fra Heksa Hvit, Aslan og beveren. Scenografien får kritikk for ikke å matche fortellingens omfang. Anmelderen påpeker at moderne barnekultur, preget av dataspillenes «respawn»-fenomen, kan redusere virkningen av Aslans offer. Likevel fremstår forestillingen som en spennende historie om vanskelige valg, selv om den ikke passer for de aller yngste.

Dagbladet logo dagbladet.no

3 måneder siden

Dobbeltspill i krig: Fehmer, Breien og motstanden

Artikkelen omhandler forholdet mellom den beryktede nazisten Siegfried Fehmer og Anne Marie Breien under andre verdenskrig. Fehmer var en brutal torturist, mens Breien var en dobbeltagent som spilte et farlig spill. Hun brukte sin posisjon som hans elskerinne til å hjelpe motstandsbevegelsen og redde flere liv. Til tross for hennes innsats, ble hun møtt med mistillit og forakt etter krigen. Boken skildrer deres komplekse forhold og de vanskelige valgene de tok under krigen, og gir et innblikk i krigens grusomheter og ettervirkninger.

NRK logo nrk.no

3 dager siden

«Sallikaa lasten tulla minun tykö»: Kvensk teater om løsrivelse og identitet

Nationaltheatret presenterer Norges første teaterforestilling på kvensk, «Sallikaa lasten tulla minun tykö», fremført av Kvääniteatteri. Stykket omhandler en kvinnes reise gjennom livet, fra ung jente i et læstadiansk miljø til voksen, og hennes gradvise løsrivelse fra religiøs og sosial kontroll. Gjennom skildringer av sorg, humor og frigjøring, utforskes temaer som identitet og retten til å velge sin egen vei. Inger Birkelund og Frida Lydia Hansen Virtanen får anerkjennelse for sine sterke tolkninger av kvinnens liv i ulike aldre. Forestillingen er forankret i Skibotn, men berører allmenngyldige problemstillinger knyttet til det å bryte med et fellesskap.

NRK logo nrk.no

28 dager siden

«Den flyvende hollender» i Trondheim: Sterk sang, svak regi – psykotisk vri

En anmeldelse av Wagners «Den flyvende hollender» i Trondheim trekker frem et tynt regikonsept hvor Senta fremstilles som psykotisk, men hvor regissøren ikke lykkes fullt ut med å skape en gripende forestilling om mental sykdom. Scenekunsten er visuelt tiltalende, men regien oppleves som en bortforklaring. Musikalsk sett er det sterke prestasjoner, spesielt fra koret og Mark Stone som Hollenderen, mens Johanni van Oostrum som Senta er mindre overbevisende. Forestillingen som helhet mangler en overordnet fortelling, men gode sangerprestasjoner redder inntrykket.

NRK logo nrk.no

1 måned siden

«Otello» på Operaen: Sterke sangere, men regien kritiseres

Nasjonaloperaens oppsetning av «Otello» har sterke sangere, men regien av Georg Zlabinger kritiseres for å være overtydelig og for å la systemkritikk overskygge det menneskelige dramaet. Zlabinger fremstiller hovedpersonene som ofre for en patriarkalsk æreskultur, der Otello er traumatisert, Jago er en bitter krøpling, og Desdemona er fratatt sin handlekraft. Musikalsk holder forestillingen et høyt nivå, med spesielt gode prestasjoner fra solistene, deriblant Marita Sølberg som Desdemona. Scenografien forsterker inntrykket av en fengselsaktig og illevarslende atmosfære. Til tross for tankevekkende ideer, ender forestillingen opp med å ikke gjøre særlig inntrykk.

Nettavisen logo nettavisen.no

1 måned siden

«Tyskerjentene»: Norges vanskelige oppgjør med fortiden

Artikkelen tar for seg den urettferdige behandlingen av norske kvinner som hadde forhold til tyske soldater under andre verdenskrig. Disse kvinnene ble utsatt for kollektiv avstraffelse som mishandling og internering, ofte uten lovlig grunnlag. Offisielle forklaringer for interneringene var ofte basert på vikarierende motiver som beskyttelse og falske påstander om sykdom eller lav intelligens. Riksarkivet holder fortsatt tilbake sentral dokumentasjon om saken. Filmen «De rettsløse» belyser Norges manglende evne til å forholde seg til denne delen av sin historie og avslører at stigmaet rundt «tyskerjentene» fortsatt eksisterer. Artikkelen argumenterer for at det er nødvendig å konfrontere fortiden for å lære av den, og kritiserer Riksarkivets hemmelighold som en omskriving av historien.