Nationaltheatret presenterer Norges første teaterforestilling på kvensk, «Sallikaa lasten tulla minun tykö», fremført av Kvääniteatteri. Stykket omhandler en kvinnes reise gjennom livet, fra ung jente i et læstadiansk miljø til voksen, og hennes gradvise løsrivelse fra religiøs og sosial kontroll.
Gjennom skildringer av sorg, humor og frigjøring, utforskes temaer som identitet og retten til å velge sin egen vei. Inger Birkelund og Frida Lydia Hansen Virtanen får anerkjennelse for sine sterke tolkninger av kvinnens liv i ulike aldre.
Forestillingen er forankret i Skibotn, men berører allmenngyldige problemstillinger knyttet til det å bryte med et fellesskap.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
«Alle elsker Kari» er en lettbent roman om Kari, en sufflør ved Nationaltheatret, som føler seg oversett og lite verdsatt. Da kjæresten reiser bort står Kari uten bosted og venner, og hun konfronterer et vanskelig forhold til moren og farens tragiske død. Romanen følger Kari gjennom dramatiske dager hvor hun må rydde opp i eget følelsesliv og ta stilling til livets alvor. Gjennom sitt arbeid med en teaterforestilling basert på Tor Ulvens tekster, reflekterer Kari over eksistensielle spørsmål og sin egen motvilje mot å bli voksen. Boken balanserer mellom humor og alvor, og skildrer karakteristiske typer i norsk kulturliv.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler Mari Boines utvikling som artist og person, med fokus på hennes nye album «Alva». Det beskrives hvordan hun har gått fra å være en forsiktig artist til en trygg og utadvendt kvinne. Albumet representerer et oppgjør med hennes strenge religiøse oppvekst. Boine har skrevet de fleste tekstene selv, med bidrag fra andre samiske forfattere. Musikalsk samarbeider hun med et sterkt band, og sammen skaper de et unikt lydlandskap. Artikkelen konkluderer med at Mari Boine er en artist i verdensklasse.
3 måneder siden
Tina Harnesks roman «Folk som sår i snø» utforsker samisk kultur og historie, med et bakteppe av tvangsflytting av samer i Nord-Sverige. Boken hyller den muntlige fortellertradisjonen gjennom historien om det eldre ekteparet Máriddja og Biera, som har opplevd tvangsflytting og tap. En sentral myte om en háldijente speiler handlingen i nåtidsplanet, der de eldre sliter med å tilpasse seg moderne teknologi. Samtidig introduseres et ungt legepar som flytter til bygda, og deres veier krysses med de eldre. Romanen veksler mellom humor og alvor, og gir et innblikk i samisk kultur og utfordringer.
1 dag siden
AI-forsker Inga Strümke debuterer på teaterscenen med en forestilling om kunstig intelligens. Hun mener de har skapt en helt ny sjanger med stykket.
3 måneder siden
Den Nationale Scene setter opp Holberg-komedien «Den stundesløse», der Kjersti Elvik får mye ros for sin innsats i rollen som tjenestepiken Pernille. Stykket handler om en stresset og selvopptatt mann, og trekker paralleller til dagens mobilbruk. Handlingen følger et klassisk mønster der tjenerskapet spiller hovedpersonen et puss ved hjelp av et narrespill. En replikk om parallellsamfunn oppfattes som problematisk og nedlatende. Forestillingen understreker ensomhet som en konsekvens av å velge seg selv fremfor fellesskapet, men åpner også for en tolkning der mobilen kan fylle tomrommet.
28 dager siden
«Prosessen mot menneska» ved Det Norske Teatret utforsker kunstig intelligens' rolle i samfunnet gjennom en rettssak der menneskeheten står anklaget. KI-en Omnitron, med Sauda-dialekt, gir menneskene valget mellom død eller digitalisering til en digital versjon av seg selv. Publikum får stille spørsmål til KI-en, men dens generiske svar avslører dens manglende evne til å forstå menneskelige følelser og erfaringer. Anmelderen mener at teaterstykket reiser viktige spørsmål om teknologi og menneskelighet, men kritiserer manuset for å være svakt. KI kommer til kort som scenekunstner, men skaper en interessant samtale rundt menneskets plass i en teknologisk verden.
1 måned siden
Rogaland Teater presenterer «Du er bonde», basert på Kristin Auestad Danielsens roman, som skildrer to venninner og deres forhold til odelsretten. Stykket følger to 18-åringer i Gjesdal, der den ene sliter med å akseptere ansvaret for å drive slektsgården. Regissør Maria Drangeid bruker en absurd tilnærming, med elementer som et besøk fra engelen Gabriel og en spontan skogplanting. Scenografien er en detaljert kjellerstue som understreker det hjemlige, men anmelderen savner en dypere utforsking av det tunge ansvaret som følger med odelsretten. Likevel beskrives stykket som underholdende og en god skildring av vennskap.
1 måned siden
NRKs dramaserie «Rekviem for Selina» følger en ung jente fra Nord-Norge som blir en kjent rosablogger, inspirert av Sophie Elise Isachsens historie. Elli Müller Osborne spiller hovedrollen som Selina, og serien skildrer hennes vanskelige oppvekst og fremvekst i bloggverdenen. Serien får ros for detaljrikdom og skuespill, men kritiseres for tidvis høyt tempo og mangel på utdyping. Likevel beskrives den som en sterk og viktig fortelling som skaper ettertanke rundt mellommenneskelige relasjoner og samfunnsutviklingen.
5 dager siden
Utstillingen «Passing Motherhood» på Trondheim kunstmuseum undersøker hva det betyr å være mor, og hvordan historiske, politiske og sosiale endringer former morsrollen. Den inngår i Hannah Ryggen-triennalen, en kunstfestival til ære for tekstilkunstneren Hannah Ryggen, kjent for å gjøre vev til en ekspressiv kunstform. Utstillingen viser verk av både eldre og samtidskunstnere som Käthe Kollwitz, Louise Bourgeois, Thora Dolven Balke og Elise Storsveen. Temaet spenner fra det krigerske og omsorgsfulle i mennesket til moderskapets tidløse kvaliteter, illustrert blant annet i Ryggen-verket «Grini» og installasjonen «Når våpenet heves, stopper dialogen» av Sheba Chhachhi og Sonia Jabbar. Elise Storsveen skildrer fødselens kroppslige kaos i et monumentalt applikasjonsverk. Utstillingen inviterer til refleksjon over morsrollen, arv og identitet, og gir et mangfold av perspektiver som utfordrer og engasjerer publikum.
21 dager siden
«Ikkje ein lyd» av Arne Lygre handlar om Olav som vender heim til øya han vaks opp på, der han møter Kristoffer og andre som skapar eit fellesskap. Stykket er skrive på nynorsk med vestlandske dialektmarkørar, og forma som ein sommarfest der sju hovudpersonar utforskar frykt, redsel, einsemd og glede. Lygre viser tru på det gode i mennesket, og let karakterane møte framande som endrar liva deira. Regissør Johannes Holmen Dahl inviterer publikum inn i dette fellesskapet. Anmeldaren meiner stykket har potensiale, men saknar meir humor og driv, sjølv om det treffer ei nerve i lengselen etter røter og fellesskap.