Rogaland Teater presenterer «Du er bonde», basert på Kristin Auestad Danielsens roman, som skildrer to venninner og deres forhold til odelsretten. Stykket følger to 18-åringer i Gjesdal, der den ene sliter med å akseptere ansvaret for å drive slektsgården.
Regissør Maria Drangeid bruker en absurd tilnærming, med elementer som et besøk fra engelen Gabriel og en spontan skogplanting. Scenografien er en detaljert kjellerstue som understreker det hjemlige, men anmelderen savner en dypere utforsking av det tunge ansvaret som følger med odelsretten.
Likevel beskrives stykket som underholdende og en god skildring av vennskap.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Nationaltheatret presenterer Norges første teaterforestilling på kvensk, «Sallikaa lasten tulla minun tykö», fremført av Kvääniteatteri. Stykket omhandler en kvinnes reise gjennom livet, fra ung jente i et læstadiansk miljø til voksen, og hennes gradvise løsrivelse fra religiøs og sosial kontroll. Gjennom skildringer av sorg, humor og frigjøring, utforskes temaer som identitet og retten til å velge sin egen vei. Inger Birkelund og Frida Lydia Hansen Virtanen får anerkjennelse for sine sterke tolkninger av kvinnens liv i ulike aldre. Forestillingen er forankret i Skibotn, men berører allmenngyldige problemstillinger knyttet til det å bryte med et fellesskap.
2 måneder siden
Teater Innlandet har satt opp stykket «Arve Leksnes» av Knut Nærum, en moderne tolkning av Marve Fleksnes. Stykket følger Arve Leksnes, spilt av Tom Styve, som mister jobben og flytter hjem til sin mor. Han starter en folkeaksjon mot et planlagt datasenter, men tabber seg ut. Anmelderen mener Styve treffende fanger essensen av Fleksnes, men savner at forestillingen drar komikken og det absurde enda lenger. Scenografien får kritikk for å være for grå og lite innbydende, men stykket beskrives som en smart komedie med underliggende alvor.
21 dager siden
«Ikkje ein lyd» av Arne Lygre handlar om Olav som vender heim til øya han vaks opp på, der han møter Kristoffer og andre som skapar eit fellesskap. Stykket er skrive på nynorsk med vestlandske dialektmarkørar, og forma som ein sommarfest der sju hovudpersonar utforskar frykt, redsel, einsemd og glede. Lygre viser tru på det gode i mennesket, og let karakterane møte framande som endrar liva deira. Regissør Johannes Holmen Dahl inviterer publikum inn i dette fellesskapet. Anmeldaren meiner stykket har potensiale, men saknar meir humor og driv, sjølv om det treffer ei nerve i lengselen etter røter og fellesskap.
3 måneder siden
Tina Harnesks roman «Folk som sår i snø» utforsker samisk kultur og historie, med et bakteppe av tvangsflytting av samer i Nord-Sverige. Boken hyller den muntlige fortellertradisjonen gjennom historien om det eldre ekteparet Máriddja og Biera, som har opplevd tvangsflytting og tap. En sentral myte om en háldijente speiler handlingen i nåtidsplanet, der de eldre sliter med å tilpasse seg moderne teknologi. Samtidig introduseres et ungt legepar som flytter til bygda, og deres veier krysses med de eldre. Romanen veksler mellom humor og alvor, og gir et innblikk i samisk kultur og utfordringer.
1 måned siden
«Alle elsker Kari» er en lettbent roman om Kari, en sufflør ved Nationaltheatret, som føler seg oversett og lite verdsatt. Da kjæresten reiser bort står Kari uten bosted og venner, og hun konfronterer et vanskelig forhold til moren og farens tragiske død. Romanen følger Kari gjennom dramatiske dager hvor hun må rydde opp i eget følelsesliv og ta stilling til livets alvor. Gjennom sitt arbeid med en teaterforestilling basert på Tor Ulvens tekster, reflekterer Kari over eksistensielle spørsmål og sin egen motvilje mot å bli voksen. Boken balanserer mellom humor og alvor, og skildrer karakteristiske typer i norsk kulturliv.
1 måned siden
Odd-Magnus Williamson og Jakob Oftebro tror at evnen til å finne glede i små øyeblikk kan redde verden. I forestillingen «Kilder til begeistring» på Oslo Nye Teater, basert på Bjarte Arnesons bok, inviterer de publikum til et "krasjkurs i mental overlevelse". Forestillingen handler om å snu irritasjon til inspirasjon og å finne lykke i hverdagen. Ved hjelp av konkrete eksempler og humor ønsker de å minne folk på viktigheten av å omfavne de små gledene, spesielt i en utfordrende tid. De to skuespillerne spiller versjoner av seg selv på scenen.
22 dager siden
Artikkelen er en anmeldelse av Maren Uthaugs roman «88%», som er en oppfølger til «11%». Handlingen foregår i et dystopisk samfunn der kvinner har makten og menn er redusert til 11% av befolkningen. Leseren følger Inga, en reinkarnert samisk urkvinne, gjennom et grotesk kvinnesamfunn fylt med konflikter og særegne løsninger. Anmelderen synes boken er underholdende, men savner originalitet og karakterer å engasjere seg i. Boken beskrives som en transportetappe frem mot den kommende tredje boken i serien.
2 måneder siden
Teaterstykket «Drontheim» tar for seg en mørk uke i Trondheims krigshistorie i 1942, der unntakstilstand ble innført, jøder deportert og fremstående borgere henrettet. Stykket fokuserer på søstrene Thora og Johanna Matheson, sentrale medlemmer av etterretningsorganisasjonen XU, og deres intense motstandsarbeid. Stykket løfter frem kvinners innsats under krigen, men oppleves som noe ujevnt og overfylt med mange parallelle handlingsforløp. Likevel får flere skuespillere ros for sine prestasjoner, og historien om kvinnenes mot og utholdenhet er imponerende.
3 måneder siden
Den Nationale Scene setter opp Holberg-komedien «Den stundesløse», der Kjersti Elvik får mye ros for sin innsats i rollen som tjenestepiken Pernille. Stykket handler om en stresset og selvopptatt mann, og trekker paralleller til dagens mobilbruk. Handlingen følger et klassisk mønster der tjenerskapet spiller hovedpersonen et puss ved hjelp av et narrespill. En replikk om parallellsamfunn oppfattes som problematisk og nedlatende. Forestillingen understreker ensomhet som en konsekvens av å velge seg selv fremfor fellesskapet, men åpner også for en tolkning der mobilen kan fylle tomrommet.
28 dager siden
«Prosessen mot menneska» ved Det Norske Teatret utforsker kunstig intelligens' rolle i samfunnet gjennom en rettssak der menneskeheten står anklaget. KI-en Omnitron, med Sauda-dialekt, gir menneskene valget mellom død eller digitalisering til en digital versjon av seg selv. Publikum får stille spørsmål til KI-en, men dens generiske svar avslører dens manglende evne til å forstå menneskelige følelser og erfaringer. Anmelderen mener at teaterstykket reiser viktige spørsmål om teknologi og menneskelighet, men kritiserer manuset for å være svakt. KI kommer til kort som scenekunstner, men skaper en interessant samtale rundt menneskets plass i en teknologisk verden.