Artikkelen analyserer de siste meningsmålingene og deres innvirkning på de tre største partiene. Jonas Gahr Støre har opplevd en liten opptur, men er fortsatt bak Erna Solberg.
Internt i Ap vurderes Støres lederposisjon, mens Høyre opplever press og spørsmål rundt Erna Solbergs lederskap. Frp er størst på gjennomsnittet av målingene, men velgerne er lunkne til Sylvi Listhaug som statsminister.
Artikkelen diskuterer også dynamikken i de ulike partiene og hvordan de håndterer de varierende målingene. Det er også et poeng at de borgerlige samlet sett har et overtak.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen analyserer Arbeiderpartiets oppsiktsvekkende fremgang på meningsmålingene, spesielt fremhevet av Jens Stoltenbergs tilbakekomst. Denne 'Jens-rusen' har ført til at partiet mobiliserer egne rekker og tiltrekker seg velgere fra andre partier, inkludert de som tidligere har vurdert SV, Rødt, MDG og 'lillavelgere'. Samtidig ser Høyre ut til å gjenvinne energi, med Erna Solberg tilbake i form. Til tross for Arbeiderpartiets momentum, understrekes det at mye kan endre seg frem mot valget, og de borgerlige partiene fortsatt har et forsprang.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler Erna Solbergs posisjon i en potensiell borgerlig regjering etter valget, spesielt med tanke på FrPs fremgang på meningsmålingene. Solberg understreker at et regjeringsskifte er viktigst, men erkjenner at det vil være et nederlag for Høyre om de ikke får statsministeren. Hun er åpen for å være statsråd under Sylvi Listhaug, men antyder at borgerlig side trolig trenger støtte fra flere partier enn Høyre og Frp for å få flertall. Valgkampen blir en kamp for Høyre både mot de rødgrønne og mot Frp om å være det største partiet på borgerlig side.
1 måned siden
Artikkelen analyserer ferske meningsmålinger som viser en markant oppgang for Arbeiderpartiet (Ap). Denne fremgangen skjer samtidig som flere andre partier, spesielt på venstresiden, opplever nedgang. Aps nye popularitet skyldes både interne endringer og en krisepreget verdenssituasjon som gir et styringstillegg til regjeringspartiene. Høyre forsøker å mobilisere sine velgere, mens Frp fortsatt står sterkt. Senterpartiet sliter etter å ha forlatt regjeringen, og risikerer å havne under sperregrensen. Den usikre utenrikspolitiske situasjonen favoriserer partier som oppfattes som stabile og trygge.
2 måneder siden
Artikkelen analyserer Høyres utfordringer i valgkampen, der Erna Solberg møter økt press etter Aps fremgang. Solberg forsøker å fremstå avslappet gjennom medieopptredener, men partiet sliter med å definere en tydelig profil og spisse sin politikk. Aps fokus på utenrikspolitikk skaper en utfordring for Høyre, spesielt for Sylvi Listhaug. Artikkelen antyder at Høyre vurderer å endre strategi, inkludert å ta selvkritikk og slutte å være så ansvarlige, for å vinne tilbake velgere. Solberg må finne nye måter å engasjere velgerne på, utover tradisjonelle temaer.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer mulige scenarier foran valget i 2025, der Jonas Gahr Støre kan bli presset til å gå av som statsminister og Ap-leder. Tonje Brenna nevnes som en mulig etterfølger. Samtidig har Frp og Sylvi Listhaug hatt en sterk fremgang, og Listhaug fremstår som en samlende leder. Høyre og Erna Solberg kan ha undervurdert effekten av aksjesaken og Listhaugs fremgang. Det spekuleres i om et generasjonsskifte i norsk politikk kan være på vei, med en yngre Ap-leder og en mer samlende Frp-leder, noe som kan endre dynamikken i valgkampen.
2 måneder siden
Fremskrittspartiet (Frp) går mest frem på en fersk meningsmåling utført av InFact for Nettavisen, og er nå landets største parti med 26,1 prosent oppslutning. Målingen viser også at Høyre faller, men det er fortsatt et borgerlig flertall. Frps leder, Sylvi Listhaug, mener målingen viser at flere ønsker Frps løsninger. Valganalytiker Svein Tore Marthinsen påpeker at Frps vekst kan skape utfordringer for det borgerlige samarbeidet, spesielt med tanke på strømpolitikken der Frp og Senterpartiet står sammen. Høyre-leder Erna Solberg er likevel fornøyd med at det er flertall for et regjeringsskifte.
2 måneder siden
Artikkelen analyserer Høyres utfordrende situasjon i norsk politikk. Etter å ha sett Arbeiderpartiet slite, befinner Høyre seg nå i en vanskelig posisjon med Frp som største parti på høyresiden, og Jens Stoltenbergs retur som styrker Ap. Erna Solbergs aksjeskandale har også bidratt til usikkerhet. Senterpartiets uttreden fra regjeringen gir Ap muligheten til å markere egen politikk, mens Stoltenbergs tilstedeværelse kan overbevise usikre Ap-velgere. Høyre må nå aktivt jobbe for å unngå å bli oversett og utfordre både Ap og Frp for å vinne tilbake velgere.
2 måneder siden
En ny meningsmåling viser en markant økning i oppslutning for Arbeiderpartiet, mens Høyre opplever en nedgang. Målingen, utført av Norstat for NRK, Dagbladet og Vårt Land, indikerer at den rødgrønne siden nå har flertall, og åpner for at Støre kan fortsette som statsminister. Arbeiderpartiets fremgang tilskrives blant annet Jens Stoltenbergs comeback som finansminister. Samtidig sliter Høyre med å holde på velgerne, og både KrF og Venstre ligger under sperregrensen. Erna Solberg erkjenner at situasjonen kan endre seg raskt og oppfordrer partiet til hardt arbeid.
1 måned siden
Artikkelen analyserer Høyres utfordringer under Erna Solbergs ledelse, hvor partiet forsøker å revitalisere sin identitet og øke sin oppslutning. Etter en periode som en dominerende kraft i norsk politikk, har Høyre opplevd en nedgang, forsterket av aksjesaken knyttet til Solbergs ektemann. Partiet vurderer nå sin strategiske tilnærming til FrP, særlig i spørsmål om skatt og innvandring. Solberg har tatt til orde for en strengere innvandringspolitikk, men det er usikkert om dette vil være tilstrekkelig for å snu den negative trenden og gjenvinne velgernes tillit. Det store spørsmålet er om Solberg fortsatt kan være den ledende figuren Høyre trenger for å lykkes.
3 måneder siden
Artikkelen analyserer Jonas Gahr Støres stilling som statsminister inn i 2025, etter et internt opprør i Arbeiderpartiet. Til tross for at opprøret kan ha styrket hans posisjon, sliter han med et inngrodd taperstempel. Regjeringen kritiseres for å være reaktiv og fokusere på små saker, mens de overstyres i store spørsmål som strømpriser og økte forskjeller. Distrikts-Norge opplever nedleggelser og sentralisering, noe som reiser spørsmål om demokratiets funksjon. Artikkelen antyder at velgere kan reagere med proteststemmer eller passivitet ved valget i 2025, men oppfordrer til engasjement for å påvirke politikken.