Norsk-ukrainsk venneforening oppfordrer Norge til å øke sin støtte til Ukraina til minst 200 milliarder kroner. Bakgrunnen er bortfall av støtte fra USA, som krever en kraftig økning i europeisk innsats.
Foreningen understreker at Norge har ressurser til å gjøre en forskjell, og at det er en billig forsikring sammenlignet med kostnadene ved en russisk seier. De foreslår en fullmaktsbevilgning for å møte Ukrainas behov raskt, inkludert finansiering av våpenproduksjon, deltakelse i flernasjonale fond og støtte til sivil sektor og antikorrupsjonsarbeid.
Det argumenteres for at Norge ikke har råd til å være passiv og må handle raskt for å forsvare demokrati og menneskerettigheter.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
En rådgiver for Ukrainas president Zelenskyj oppfordrer Norge til å øke sin støtte til Ukraina betydelig for å sikre seier over Russland. Han argumenterer for at dagens støttenivå ikke er tilstrekkelig, selv med nylige økninger. Rådgiveren foreslår blant annet å etablere produksjon av det norske luftvernsystemet Nasams i Ukraina for raskere og mer effektivt forsvar. Han påpeker at Norge har økonomiske ressurser til å bidra mer, gitt landets økte inntekter fra energipriser som følge av krigen. Han advarer om at krigen kan eskalere og true sikkerheten i hele Europa dersom Ukraina ikke får tilstrekkelig hjelp, og trekker paralleller til Norges grense mot Russland.
1 måned siden
Eksperter oppfordrer Norge og Europa til å trappe opp støtten til Ukraina etter at USA har fryst sin militærstøtte. De foreslår at Norge bruker sine finansielle muskler til å kjøpe våpen fra USA og donere dem til Ukraina. På sikt må Europa erstatte USAs forsyning av luftvernmissiler. Det foreslås også at Norge vurderer å bruke oljefondet til å garantere for et europeisk forsvarsfond. Kritikken fra Trump er at Europa ikke gjør nok, og ekspertene understreker behovet for rask handling og finansiering av våpen til Ukraina.
1 måned siden
Etter at USA har redusert sin støtte til Ukraina, oppfordres Norge og Europa til å handle raskt. Flere eksperter foreslår at Norge bør kjøpe våpen fra USA og donere dem til Ukraina. De understreker også behovet for at Europa øker sin egen våpenproduksjon. Det foreslås at Norge bruker oljefondet til å garantere for et europeisk forsvarsfond. Tidligere har et tsjekkisk initiativ om å kjøpe artilleriammunisjon globalt hjulpet Ukraina. En årsak til USAs reduserte støtte er Trumps syn på at Europa ikke bidrar tilstrekkelig.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge og Europa må handle raskt for å støtte Ukraina og styrke egen sikkerhet, særlig etter signaler fra USA om redusert engasjement i Europa. Den kritiserer passiviteten i norsk politikk, hvor statsministeren avviser sammenhengen mellom krigen og Norges økte inntekter, og flere partier har vage formuleringer om støtte til Ukraina. MDG og Venstre foreslår å øke støtten betraktelig, mens Tyskland vurderer tiltak for å øke forsvarsinvesteringene. Artikkelen fremhever at Norges rikdom kan ha ført til manglende forståelse for den alvorlige situasjonen.
2 måneder siden
MDG tar til orde for at Norge bør bevilge 1000 milliarder kroner til Ukraina og europeisk forsvar, tilsvarende en liten del av oljefondets avkastning. De mener Norge har en historisk mulighet til å vise lederskap i møte med trusler fra Russland og en uforutsigbar alliert i USA. MDG kritiserer regjeringen for å være for tilbakeholdne og inviterer andre partier til å støtte forslaget, og argumenterer for at kostnadene ved passivitet vil være langt høyere for Europas sikkerhet og fremtid.
1 måned siden
YS-leder Hans-Erik Skjæggerud oppfordrer Norge til å bevilge 100 milliarder kroner i støtte til Ukraina, i tillegg til Nansen-programmet. Han argumenterer for at Norge har økonomisk kapasitet til dette på grunn av økte inntekter fra olje og gass, og understreker at støtte til Ukraina er viktig for Norges sikkerhet. Skjæggerud får støtte fra Finanspolitisk utvalg og flere samfunnsøkonomer. Statsminister Jonas Gahr Støre har invitert de parlamentariske lederne til et møte for å diskutere økt støtte til Ukraina.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa må erstatte USAs støtte til Ukraina etter at USA har stanset sin støtte. Forfatteren mener at Europa har den nødvendige økonomiske og produksjonsmessige kapasiteten, men at det krever politisk vilje og finansiering. Norge kan spille en viktig rolle gjennom økt økonomisk støtte, spesielt rettet mot å øke våpenproduksjonen i Ukraina og Europa. Ukraina er i økende grad i stand til å produsere egne våpen, men er avhengig av finansiering utenfra. Artikkelen understreker at situasjonen haster og at Europa må handle raskt for å sikre Ukrainas sikkerhet og uavhengighet.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge må øke sin støtte til Ukraina, både økonomisk og gjennom industrielt samarbeid, og viser til at mindre land bidrar med en større andel av BNP. Norge har et betydelig økonomisk handlingsrom og industriell kompetanse som kan styrke Ukrainas forsvarsevne og bidra til gjenoppbygging. Passivitet er ikke et alternativ, da Europas handlinger nå vil definere fremtiden og demokratiet må forsvares aktivt.
1 måned siden
Stortinget har vedtatt å gi 85 milliarder kroner i støtte til Ukraina i 2025, en økning på 50 milliarder fra budsjettert beløp. En forsker ved Sjøkrigsskolen mener likevel at Norge burde gitt mer, og påpeker at både Danmark og Sverige har bidratt med større summer. Ifølge forskeren vil den økte støtten bringe Norge opp på nivå med danskene, men han understreker viktigheten av at Norge ikke ligger etter andre nordiske land. Han mener Ukraina trenger støtte på alle områder, og at et større bidrag fra Norge ville gitt et moralsk løft, spesielt med tanke på usikkerheten rundt USAs engasjement.
1 måned siden
Senterpartiet ønsker å øke Norges støtte til Ukraina og Forsvaret, og foreslår å kutte i satsingen på havvind og kjøp av skogkvoter for å frigjøre nødvendige midler. Marit Arnstad anslår at dette kan frigjøre over 40 milliarder kroner. Statsminister Jonas Gahr Støre forventes å varsle økt støtte til Ukraina i sin kommende redegjørelse. Samtidig argumenterer flere partier for at den eksisterende langtidsplanen for Forsvaret må fremskyndes og trappes opp, som en respons på den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og usikkerheten knyttet til USAs engasjement.