Et enkelt Facebook-innlegg førte til at mange stortingsrepresentanter snudde i spørsmålet om sivilbeskyttelsesloven, til tross for grundig behandling i komité, partigrupper og regjering. Loven klargjør regjeringens handlingsrom ved ekstraordinære kriser uten å gi nye fullmakter eller bryte grunnloven.
Forfatteren uttrykker bekymring for at stortingsrepresentanter bruker mye tid på representantforslag som sjelden får gjennomslag, noe som kan gå på bekostning av grundig lovarbeid. Dette kan ha bidratt til at et enkelt innlegg på sosiale medier fikk stor innflytelse på beslutningsprosessen.
Forfatteren støtter lovforslaget og mener det styrker beredskapen uten å svekke Stortingets posisjon, men oppfordrer til mer fokus på lovgivning og dialog med velgere fram mot stortingsvalget.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 dag siden
Professor Benedikte Moltumyr Høgberg har gjentatt sine bekymringer om regjeringens forslag til sivilbeskyttelsesloven både i en høring i justiskomiteen og i et Facebook-innlegg som fikk bred oppmerksomhet. Flere viktige aktører, som NIM, LO og NHO, har også uttrykt kritikk mot de vide fullmaktene lovforslaget gir regjeringen uten tilstrekkelig demokratisk kontroll. Selv om disse innvendingene har vært kjent for Stortinget siden januar, ble de først virkelig tatt opp i offentligheten etter Facebook-innlegget. Flere partier har ikke klart å forklare sin motstand mot lovforslaget, og saken er nå utsatt, men det er bekymring for at loven likevel kan bli vedtatt. Forfatteren mener at saken viser viktigheten av å engasjere seg og at sosiale medier kan ha stor effekt for å sette fokus på viktige politiske spørsmål.
20 timer siden
Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug innrømmet på NRK «Debatten» at Stortinget ikke hadde gjort en grundig nok jobb før forslaget til ny sivilbeskyttelseslov ble lagt frem. Loven gir regjeringen vide fullmakter til å sette Stortingets lover til side under kriser, noe som møtte sterk kritikk fra jurister, organisasjoner og fagpersoner. Professor Benedikte Moltumyr Høgberg varslet om farene ved loven i en Facebook-post som fikk stor oppmerksomhet og bidro til at flere partier trakk sin støtte i siste liten. Forslaget ble dermed utsatt, og Høyre sto alene igjen som støttespiller. Kritikken retter seg mot manglende politisk innsikt og for dårlig behandling av lovforslaget, som kunne svekket demokratiets grunnvoller. Saken understreker viktigheten av grundig politisk behandling og bred forankring ved store lovendringer.
1 dag siden
Regjeringens forslag til endring i sivilbeskyttelsesloven har utløst omfattende debatt og kritikk. Lovforslaget gir regjeringen vide fullmakter til å pålegge arbeidsplikt i situasjoner med krig, trussel om krig eller fare for rikets sikkerhet. Professor Benedikte Moltumyr Høgberg advarer mot at fullmaktene kan true demokratiet og sammenligner tiltaket med autoritære grep fra Hitlers tid. Flere partier, inkludert Frp, Krf og Senterpartiet, snudde i siste liten og stemte mot forslaget etter først å ha støttet det. Frp-leder Sylvi Listhaug tok selvkritikk for manglende grundig intern behandling. SV gir ros til Frp for åpenheten, mens Høyre forsvarer lovforslaget som nødvendig for rask krisehåndtering. Tidligere militære og eksperter har også uttrykt bekymring for lovens omfang og konsekvenser. Behandlingen i Stortinget ble utsatt på grunn av motstand fra flere partier.
2 dager siden
Stortinget skulle behandle en lov som gir regjeringen fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krigstid eller ved trussel mot rikets sikkerhet. Flere eksperter, inkludert jussprofessor Hans Petter Graver og tidligere hærsjef Robert Mood, advarer mot lovforslaget. De frykter at økt makt til regjeringen kan føre til misbruk, svekke Stortingets og domstolenes kontroll, og skape farlige presedenser. Mood trekker paralleller til Hitlers maktovertakelse i 1933 og understreker viktigheten av at Stortinget involveres i beslutningsprosesser. Flere politiske partier, som Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, ønsker nå å utsette behandlingen. Kritikere mener det er problematisk at loven kan gi regjeringen vide fullmakter uten klare begrensninger, og at behandlingen skjer før en planlagt evaluering av krisehåndtering under pandemien. Ekspertene oppfordrer til en grundig utredning og bred politisk behandling før nye krisefullmakter vedtas.
1 dag siden
Stortinget har utsatt behandlingen av sivilbeskyttelsesloven, som kan gi regjeringen utvidede fullmakter i krisesituasjoner. Behandlingen skulle opprinnelig skje denne uken, men flere partier, blant annet Frp og KrF, har endret syn på lovforslaget. Stortingspresident Masud Gharahkhani bekreftet at saken vil bli tatt opp til senere behandling. Frp-leder Sylvi Listhaug understreket at de tar kritikken på alvor og lytter til folket. Lovforslaget har utløst bred debatt med både støtte og kritikk fra politikere, jurister og redaktører. Venstre-leder Guri Melby uttrykte sterk bekymring for at loven gir regjeringen for vide fullmakter, noe som kan svekke demokratiet. Regjeringen avviser kritikken og mener loven er nødvendig for å sikre beredskap i alvorlige krisesituasjoner.
2 dager siden
Regjeringen har lagt frem et lovforslag som gir den ekstraordinære fullmakter i krisesituasjoner, inkludert mulighet til å pålegge sivil arbeidsplikt for personer mellom 18 og 72 år. Forslaget gir også regjeringen rett til å bryte eksisterende lover uten en klar definisjon av hva som utgjør en krisesituasjon. Lovforslaget skal opp til andre gangs behandling i Stortinget etter at første votering viste et flertall for forslaget, med støtte fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, KrF og FrP. Flere opposisjonspartier, som SV, Rødt, Venstre, MDG og Pasientfokus, stemte imot. Kritikere, blant annet professor Benedikte Moltumyr Høgberg, advarer mot at loven kan føre til maktkonsentrasjon og svekkelse av maktfordelingsprinsippet i Norge, og sammenligner situasjonen med utviklingen i autoritære regimer. Det er også bekymring for at loven er dårlig utredet og gir regjeringen for vide fullmakter uten tilstrekkelig kontroll.
2 dager siden
Stortinget behandler endringer i Sivilbeskyttelsesloven som gir regjeringen fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krigstid eller ved trussel mot landets sikkerhet. Fremskrittspartiet krever utsettelse av behandlingen og truer med å stemme mot hele loven, med henvisning til uklare forhold til Grunnloven. Også Rødt og KrF er kritiske og ønsker avklaring før vedtak, da de mener lovforslaget svekker Stortingets parlamentariske kontroll. Kritikere som tidligere forsvarstopp Robert Mood og professor Benedikte Moltumyr Høgberg har også uttrykt bekymring. Regjeringen avviser kritikken og understreker at fullmaktene vil være underlagt vanlig parlamentarisk kontroll, og at lovendringene er nødvendige for å ha et balansert regelverk i beredskapssituasjoner. Votering over lovendringene er planlagt torsdag.
3 dager siden
Stortinget vurderer endringer i beredskapslovgivningen som gir regjeringen vide fullmakter ved krig eller sikkerhetspolitiske kriser, inkludert pålegg om arbeidsplikt. Lovforslaget har møtt kritikk fra domstoler, arbeidslivets parter og jurister, særlig knyttet til opphevelse av taushetsplikten for prester, advokater og journalister. Debatten om loven har vært begrenset, til tross for dens betydning for demokratisk kontroll og borgernes rettsvern. Artikkelen understreker viktigheten av at Stortinget opprettholder sin rolle som kontrollinstans og sikrer gode mekanismer for å balansere regjeringens handlefrihet og demokratisk kontroll. Erfaringene fra pandemien viser behovet for grundige vurderinger og klare grenser for myndighetenes makt i kriser. Forfatteren advarer mot å ta demokratiet for gitt og oppfordrer til en ny vurdering av lovforslaget for å sikre at både statens sikkerhet og borgernes rettigheter ivaretas.
2 dager siden
Venstre-leder Guri Melby kritiserer regjeringens forslag om endringer i sivilbeskyttelsesloven som gir regjeringen vide fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krisesituasjoner uten tilstrekkelig kontroll fra Stortinget. Lovforslaget, som skal behandles på Stortinget, har møtt motstand fra flere partier, jurister, fagforeninger og næringslivsorganisasjoner. Kritikerne mener forslaget svekker maktfordelingsprinsippet og demokratisk kontroll, og frykter at fremtidige regjeringer kan misbruke fullmaktene. Justisminister Astri Aas-Hansen avviser kritikken og understreker at lovendringen er nødvendig for kriseberedskap. Flere partier, inkludert Frp, KrF og Sp, har snudd og ønsker å utsette behandlingen. Venstre vil stemme imot i andre runde og oppfordrer til strengere demokratisk kontroll. Saken inngår i en bredere debatt om statens makt og borgernes rettigheter, parallelt med tidligere kontroversielle lovendringer om overvåking.
2 dager siden
Stortinget har stanset regjeringens lovforslag om å gi seg selv utvidede fullmakter i krisesituasjoner etter sterk kritikk fra jurister og økende skepsis blant opposisjonspartiene. Forslaget fikk opprinnelig bred støtte med 80 mot 20 stemmer i første runde, men flere partier, inkludert Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, snudde i andre runde. Kritikken har særlig handlet om uklarheten i lovforslaget og faren for at regjeringen kunne få for stor makt uten tydelige begrensninger. Jurister og kommentatorer har advart mot å gi regjeringen myndighet til å pålegge sivil arbeidsplikt uten klare definisjoner av hva som utløser krisesituasjonen. Stortinget understreker viktigheten av at nasjonalforsamlingen beholder kontrollen og kan trekke tilbake fullmaktene, og at det må settes klare rammer for når kriseloven kan brukes. Forslaget om endringer i sivilbeskyttelsesloven blir dermed utsatt til videre vurdering.