Influenser Isabel Raad deler åpent om sitt luksusforbruk på sosiale medier, hvor hun bruker rundt 300. 000 kroner i måneden på shopping.
Økonom Lene Drange advarer Raad mot å dele detaljer om inntekter og dyre kjøp, da dette kan øke risikoen for svindel og uønsket oppmerksomhet. Drange mener Raads forbruk er svært høyt og at slike inntekter sjelden varer evig.
Hun understreker også at det kan sette urealistiske forventninger hos unge følgere.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Influenser Isabel Raad forteller åpent om sitt luksusforbruk på sosiale medier. Hun anslår å bruke rundt 300.000 kroner i måneden på klær, vesker og andre luksusvarer. Dette står i forhold til hennes månedlige inntekt på mellom 2,5 og 3 millioner kroner. Raad understreker at hun er åpen om sin økonomi for å gi et mer nyansert bilde av sin hverdag, og at hun ikke bruker alle pengene hun tjener. Hun ser på shopping som en måte å nyte livet på og vil ikke nekte seg selv goder når hun har økonomi til det.
3 måneder siden
Sosiale medier gjør det enklere å oppdage nye nettbutikker, men øker også risikoen for å bli lurt. Forbrukerrådet advarer mot utenlandske nettbutikker som fremstår som norske, og mot såkalt dropshipping. Mange, spesielt unge, lar seg påvirke av reklame og influensere på sosiale medier, og opplever å få varer som ikke samsvarer med forventningene. Det er vanskelig å skille mellom ekte og useriøse nettbutikker. Forbrukerrådet påpeker at nettbutikker som ikke oppgir organisasjonsnummer og adresse bryter loven. Hvis man blir lurt, bør man klage skriftlig til nettbutikken og eventuelt kontakte banken for å kreve pengene tilbake.
1 måned siden
Jenny Skavlan kritiserer influensere for å oppmuntre til overforbruk, og påpeker at dette bidrar til klimakrisen. Hun mener influensere bør tenke mer langsiktig og vurdere konsekvensene av å fremme et usunt forbruk. En undersøkelse viser at mange unge mennesker kjøper ting de ikke trenger etter å ha blitt påvirket av reklame på nett og sosiale medier. Professor Ingun Grimstad Klepp mener overproduksjon er et større problem enn overforbruk, og at en stor andel brukbare tekstiler havner i søpla. Et påvirkerbyrå mener at influensere har makt til å fremme smartere valg, og at bevisste forbrukere gir langsiktig lojalitet.
4 måneder siden
Influenser Isabel Raad brukte 161 000 kroner på julegaver til seg selv fra det eksklusive motehuset Hermès i Oslo. Hun delte innkjøpene på sosiale medier, og beskrev det som et "Pretty Woman"-øyeblikk. Raad forteller at hun vanligvis er glad i å skjemme bort andre, men at hun også unner seg selv det beste. Hun hadde et budsjett på 200 000 kroner, men klarte å holde seg under. Raad har tidligere donert 200 000 kroner til julegaver for barn i India, og ønsker også å hjelpe barn i Norge. Hun understreker at hun er takknemlig for sin økonomiske situasjon, spesielt med tanke på hennes oppvekst.
1 måned siden
Artikkelen belyser bekymringen rundt «cutting» og proteinhysteri på TikTok, og risikoen for spiseforstyrrelser. Glenn Ellingsen, kjent som «Sinnatreneren», deler sin personlige erfaring med «cutting» og advarer mot trenden. Overlege Stein Frostad understreker at ekstreme dietter sjelden er bærekraftige, mens klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth kritiserer både «bulking» og «cutting». Ekspertene understreker betydningen av et balansert kosthold og advarer mot overdreven fokus på kropp og utseende, spesielt blant unge påvirket av sosiale medier.
2 måneder siden
Artikkelen uttrykker bekymring for den økende interessen for ekstreme spisevaner, spesielt influenser Snorre Klanderuds fasteprosjekt. Forfatteren påpeker at sosiale medier bidrar til et usunt fokus på mat og spising, der trendene blir stadig mer ekstreme, som mukbangs og fasteprosjekter. Helsedirektoratet advarer mot å kopiere slike prosjekter, spesielt for unge mennesker i vekst og utvikling. Forfatteren etterlyser et mer avslappet forhold til mat, hvor man fokuserer på et variert kosthold og andre interesser fremfor å være besatt av spisevaner.
1 måned siden
Artikkelen omhandler bekymringer rundt unges økende bruk av kreditt, spesielt gjennom betalingsløsninger som Klarna. Forbrukerrådet og Sparebank 1 advarer om at dette kan føre til vanebasert bruk og gjeldsproblemer. Gjeldsregisteret viser en betydelig økning i antall unge med forbrukskreditt. Klarna avviser at deres tjeneste er spesielt rettet mot unge, og understreker at de har tydelige betingelser og få skjulte gebyrer. De fleste kjøp gjennomføres uten rente- og gebyrbelastning.
4 måneder siden
Den nye TikTok-trenden «deinfluencing» har fått oppmerksomhet for å vise livets utfordringer og nedturer, som en motvekt til perfeksjonspresset på sosiale medier. Influencere som Thea Garlid deler ærlige innlegg om blant annet angst og sykdom, og mener det er viktig å vise at livet ikke er perfekt. Psykologspesialist Line Marie Warholm advarer imidlertid om at trenden kan føre til sykeliggjøring av normale følelser og utfordringer. Hun påpeker også at sårbarhet kan bli iscenesatt og brukt som et markedsføringstriks, noe som kan skape en kaldere samfunnskultur. Trenden reiser spørsmål om balansen mellom ærlighet og ansvar på sosiale medier.
1 måned siden
Artikkelen belyser hvordan økonomisk press får folk til å søke lån fra ukjente i lukkede Facebook-grupper. Økte levekostnader og mangel på tradisjonelle finansieringsmuligheter driver folk til å akseptere lån med høy rente. Forbrukerøkonom Derya Incedursun advarer mot denne praksisen og anbefaler å heller kontakte NAV eller banken for rådgivning. Hun understreker også risikoen for svindel og uthenging, og advarer mot å dele sensitiv informasjon i slike grupper.
1 måned siden
Kjendiskokk Kjartan Skjelde ble sjokkert over å se influenser Oskar Westerlins store mengde kosttilskudd. Westerlin tar rundt 20 piller daglig i et forsøk på å forlenge livet sitt. Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør advarer mot farene ved overdreven bruk av kosttilskudd, spesielt fettløselige vitaminer, og påpeker at det i verste fall kan føre til leversvikt og nyreskader. Forsker Mathilde Hogsnes kritiserer Westerlin for å normalisere et unødvendig høyt konsum av kosttilskudd, noe som kan ha negativ innvirkning på unge følgere.