Artikkelen argumenterer mot bruken av generasjonsmyter i arbeidslivet, og hevder at de er unøyaktige og skaper unødvendige fordommer.
Den understreker at forskjeller innad i generasjoner er større enn forskjellene mellom dem, og at faktorer som livsfase, personlighet og erfaring er viktigere enn fødselsår.
Forfatteren kritiserer også kurs og seminarer om generasjonsledelse som profittdrevne, og oppfordrer ledere til å fokusere på å bli kjent med sine ansatte individuelt.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen tar for seg kritikken som rettes mot Generasjon Z i arbeidslivet. Arbeidslivsekspert Per Henrik Stenstrøm mener kritikken er overdrevet og potensielt skadelig, da han ikke gjenkjenner problemstillingene i samtaler med ledere. Direktør Irene Halvorsen påpeker at ulike generasjoner alltid har hatt forskjellige forventninger og behov. En undersøkelse understreker at Generasjon Z vurderer arbeidsgivers verdier i tillegg til lønn og karriere. Kritikken mot Generasjon Z går ofte på at de er late, illojale og stiller for store krav.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at ledere må ta et aktivt ansvar for å fremme mangfold, inkludering og rettferdighet i arbeidslivet. Den viser til en global økning i autoritære tendenser og splittende budskap som truer demokratiske verdier, og understreker at Norge ikke er unntatt. Artikkelen fremhever at mangfold er avgjørende for konkurransekraft og innovasjon, og at ledere må sette mennesker foran forretningsmessige mål for å skape bedre resultater. Den oppfordrer ledere til å bruke sin innflytelse til å skape et mer inkluderende samfunn, og viser til at mangel på forståelse for ulike perspektiver kan ha bidratt til dagens utfordringer.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer mot stereotypen om at Generasjon Z er apatisk og krevende. Den fremhever at unge arbeidstakere stiller spørsmål ved utdaterte ledelsesmodeller og søker fleksibilitet, autonomi og meningsfylt arbeid. Generasjon Z har vokst opp i en verden preget av usikkerhet og raske endringer, og ønsker å bidra med sine digitale ferdigheter og nye perspektiver. Artikkelen understreker behovet for at ledere tilpasser seg et hybridarbeidsliv og gir hyppige tilbakemeldinger for å skape en arbeidsplass hvor Generasjon Z trives og kan utvikle seg.
4 måneder siden
Navs statistikkdirektør Ulf Andersen kritiserer bedrifter for å stille urealistiske krav i jobbannonser, noe som ekskluderer mange potensielle kandidater. Han mener mange stillingsannonser krever nærmest overmenneskelige egenskaper og har et lavt nivå. LinkedIn-ekspert Fredrik Fornes påpeker at bedrifter ofte gjenbruker gamle annonser og bruker lite tid på utforming. Han mener også at mange annonser er diskriminerende, spesielt mot eldre jobbsøkere. En anonym hodejeger anbefaler kortere og mer konsise annonser som fokuserer på hva bedriften kan tilby arbeidssøkeren, i stedet for å liste opp selvfølgelige personlige egenskaper.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer SV for urealistiske bemanningsambisjoner i offentlig sektor, uten hensyn til demografiske endringer med flere eldre og færre i arbeidsfør alder. SV ønsker flere ansatte i helse, skole, industri og forsvar, men prioriterer ikke. Dette kan føre til bemanningsmangel. LO har advart SV mot uforsvarlig SFO-utvidelse uten nok ansatte. SVs skattepolitikk kritiseres, og intern splittelse svekker ledelsen.
2 måneder siden
Artikkelforfatteren kritiserer VGs og kunnskapsministerens fremstilling av skolemiljøet ved Ullern og Bjørnholt videregående skoler, og mener fokuset på enkelthendelser og anonyme kilder gir et skjevt bilde. Kunnskapsministerens forslag om å forby russeklær blir sett på som overfladisk symbolpolitikk. Byrådet i Oslo fremhever egne tiltak for å bedre skolemiljøet, redusere utenforskap og sikre at flere elever fullfører videregående skole. De understreker at negative holdninger dannes utenfor skolen og at voksne må være gode rollemodeller, og inviterer kunnskapsministeren til å se helheten i Osloskolen.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot en ensidig vektlegging av kulturelle barrierer som hovedårsak til integreringsproblemer i Norge. Den understreker at strukturelle faktorer som diskriminering og sosial ekskludering fortsatt er betydelige hindre. Forskning viser at minoritetsgrupper møter vanskeligheter i arbeidsmarkedet, selv med like kvalifikasjoner. Artikkelen kritiserer forenklingen av å redusere integreringsutfordringer til en «kultur-religion-symbiose», og fremhever at religiøse miljøer også kan være positive ressurser. Kriminalitet sees som et symptom på utenforskap, og det argumenteres for at inkluderende tiltak, dialog og samarbeid er viktigere enn stigmatiserende retorikk for å fremme integrering. Artikkelen konkluderer med at integrering er et felles ansvar som krever både tilpasning og inkludering.
3 måneder siden
Artikkelen utforsker hvorfor det er vanskelig å endre andres meninger, og hvordan gruppetilhørighet og eksisterende overbevisninger påvirker vår tolkning av informasjon. Den hevder at praktisk erfaring veier tyngre enn teoretiske argumenter, og at konkrete diskusjoner om praktiske løsninger er mer konstruktive enn abstrakte prinsippdiskusjoner. Forfatteren argumenterer for at mangfold av bakgrunn og erfaring er viktigere i debatter enn mangfold av meninger. Artikkelen konkluderer med at vi kan bli flinkere til å tenke sammen ved å verdsette det praktiske, konkrete og egenopplevde.
2 måneder siden
Artikkelen utforsker utfordringene og mulighetene ved å lede Generasjon Z i arbeidslivet, og understreker behovet for gjensidig tilpasning mellom ledere og den yngre generasjonen. Den belyser et gap mellom lederes forventninger og unges ønsker, der sosiale medier spiller en stor rolle i synet på arbeid. Forfatteren argumenterer for at ledere må forstå Generasjon Zs perspektiv, som er preget av teknologi, fleksibilitet og et ønske om å bidra til noe større. Samtidig må de unge lære verdien av hardt arbeid og ansvar. En hybrid arbeidsmodell, som kombinerer frihet med tydelige krav og anerkjenner både individuelle resultater og sosialt bidrag, kan bygge bro mellom generasjonene og skape et engasjerende arbeidsmiljø.
1 måned siden
Artikkelen er et svar på et innlegg i VG der St. Sunniva kritiserer klesmerket Villoid for å prioritere influencere fremfor andre kvinner, og foreslår å snakke mindre om «powerwomen». Forfatteren av denne artikkelen er uenig og mener at kvinner bygger business annerledes, med fokus på fellesskap og å løfte hverandre. Priser og nominasjoner gir kvinner en mulighet til å fremme sitt arbeid, noe som bør applauderes. Forfatteren argumenterer for at kvinner skal feire hverandre, også med kommersielle mål, og at det er en falsk motsetning å sette dette opp mot kvinners kamp for rettigheter. Konklusjonen er at vi skal snakke mer om å være «powerwomen».