Sparebankutvalget har foreslått å fjerne kundeutbytte fra norske banker, noe som har ført til sterke reaksjoner fra kunder. Mange kunder ser på utbyttet som et viktig bidrag i en dyrtid, og mener det er mer rettferdig enn høye bonuser til toppledere. Samtidig hevder noen at kundeutbytte er konkurransevridende og gjør lån dyrere.
Boliglånstjenesten Clinsj påpeker at bankene som gir utbytte ofte har dårligere priser enn de som ikke gjør det. Bulder har mottatt et stort antall tilbakemeldinger fra kunder som ønsker å beholde ordningen.
DNB mener på sin side at kundeutbytte reduserer konkurransen. Utredningen er nå sendt på høring, og Finansdepartementet skal ta en endelig avgjørelse.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Et regjeringsoppnevnt utvalg har foreslått å fjerne kundeutbytte fra sparebanker, en ordning der kunder får tilbakebetalt deler av bankens overskudd. Forslaget møter motstand fra flere hold. Bulder Bank opplever stort engasjement fra kunder som ønsker å beholde ordningen, mens DNB mener den reduserer konkurransen. Rødt-leder Marie Sneve Martinussen kritiserer forslaget og mener det vil svekke bankkundenes stilling. Utredningen er nå på høring, og det er opp til politikerne å avgjøre om forslaget skal gjennomføres.
3 måneder siden
Det er uenighet om kundeutbytteordningen i sparebanker, en ordning som potensielt berører 1,3 millioner norske bankkunder. Sparebankutvalget har foreslått å fjerne kundeutbytte, noe som har ført til debatt. Simen Munter, direktør i Clinsj, hevder at bankene som tilbyr kundeutbytte, ikke har de mest fordelaktige lånebetingelsene. Simen Eilertsen, konserndirektør i Bulder, tilbakeviser dette og får støtte fra Renteradar, som mener kundene får gode betingelser i tillegg til utbytte. Munter står fast ved at kundeutbytte skaper forvirring og hindrer konkurranse, mens Renteradar mener bankene bør få fortsette med utbytteordningen, da de ikke finner signifikante renteforskjeller mellom banker med og uten kundeutbytte.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer bankenes økte renteinntekter og høye lederlønninger, samtidig som mange sliter med økte levekostnader. Økonomer spår ingen snarlig rentenedgang, noe som gagner bankene. Norges Banks renteøkninger har ikke tøylet inflasjonen, som i stor grad skyldes importerte varer og høye matvarepriser. Matvarekjedene kritiseres for å utnytte faste datoer for å øke prisene, noe som rammer forbrukerne og bidrar til økt inflasjon. Det antydes at regningen sendes til folket, noe som kan få politiske konsekvenser, og at Norges Banks mandat bør revurderes.
3 måneder siden
Forbrukertilsynet mener at norske bankers praksis med å endre flytende boliglånsrente er ulovlig, etter en lignende dom i EFTA-domstolen. Finans Norge har foreslått alternativer som fastrente og referanserente, men ser ulemper med begge. Referanserente kan svinge mye og gjøre det uforutsigbart for låntaker, mens fastrente er mindre populært fordi flytende rente historisk sett har vært rimeligere. Justisdepartementet skal nå vurdere saken og hente inn innspill fra relevante aktører, og en lovutredning kan bli nødvendig.
2 måneder siden
Kunder i Sparebanken Øst og Sparebanken Vest har reagert på et gebyr på 2,50 kr som belastes hver gang de bruker bankkortet. Dette gjelder særlig kunder med eldre kontoer eller de som ikke er en del av bankenes fordelsprogram. Flere kunder er frustrerte over manglende informasjon om gebyret og muligheten for å unngå det. De mener bankene burde vært tydeligere med denne informasjonen. Sparebanken Vest opplyser at gebyret er en del av prislisten for kunder utenfor fordelsprogrammet, men vil se på sine rutiner for å sikre bedre kundeopplevelse fremover.
1 måned siden
Artikkelen belyser store forskjeller i boligrenter mellom ulike banker. NorDirekte leder an med markedets laveste rente, mens andre banker som KLP og Nybygger også har redusert sine renter. Markedseksperter påpeker at kunder kan spare betydelige summer ved å bytte til banker med lavere rente, selv om det krever en viss innsats å flytte betalinger. Banker som DNB og Bulder Bank forsikrer at de vil opprettholde konkurransedyktige vilkår, og mener konkurransen om kundene er sterk. Det understrekes at det er blitt enklere å bytte bank, og at potensielle besparelser kan være betydelige.
1 måned siden
Høge leiar-lønningar i statseigde selskap som Equinor og DNB skaper reaksjonar. YS meiner leiarane ikkje viser same ansvar som dei krev av andre arbeidstakarar i lønnsoppgjeret. Regjeringa forventar moderasjon, men forsvarar lønningane med at dei er konkurransedyktige samanlikna med selskap på Oslo Børs. Raudt kritiserer at formuande personar i Sveits indirekte påverkar lønnsnivået. Kritikarar meiner staten må ta ein tydelegare eigarrolle og begrense leiar-lønningane, medan Næringsdepartementet framhevar selskapenes store utbytte som bidreg til velferd.
1 måned siden
En overraskende høy prisstigning i februar har ført til debatt om Norges Banks planlagte rentekutt i mars. Flere økonomer tviler på at sentralbanken vil senke renten, mens sjeføkonom Nejra Macic mener markedet overreagerer. Macic tror fortsatt på et rentekutt i mars, men forventer færre kutt totalt sett. Økonomiprofessor Kjetil Storesletten mener renten bør heves for å styrke kronen. Finansminister Stoltenberg understreker at Norges Bank bestemmer renten, og at regjeringen fører en ansvarlig budsjettpolitikk. Norges Banks neste rentebeslutning kommer 27. mars.
4 måneder siden
Norske aviser melder om et svakt år for kronen, der en økonomiprofessor mener Norges Bank burde ha økt renten. Økonomer er uenige om hvor mange rentekutt som kommer i 2025, men sentralbanken ventes å signalisere tre. Dollaren er på sitt dyreste mot kronen siden mars 2020, og DNB Eiendom forventer kraftig boligprisvekst i storbyene neste år. Samtidig viser det seg at det offentlige står for majoriteten av investeringene i et stort batteriprosjekt. Det er også diskusjoner om strømkabler og formuesskatt, der flere partier vil skrote kabler, og enkelte mener formuesskatten skader norsk eierskap.
4 måneder siden
Huseierne og Forbrukerrådet uttrykker bekymring for økende nettleie for husholdninger, som allerede betaler dobbelt så mye som industrien. De mener husholdningene betaler en uforholdsmessig stor del av kostnadene for nettutbygging, mens nettselskapene deler ut store utbytter til kommunene. Huseierne frykter et nettleieopprør og ønsker en debatt om byrdefordeling. Forbrukerrådet mener at husholdningene betaler mer enn sin andel. Regjeringen avviser endringer i dagens modell og forskuttering av investeringer, og mener kostnadene fordeles rettferdig gjennom anleggsbidrag og vanlig nettleie.