Stortinget utsatte behandlingen av den nye sivilbeskyttelsesloven. Loven møtte kritikk for å gi regjeringen for mye makt og for hjemler om tvangsarbeid.
Artikkelen diskuterer utsettelsen av den nye sivilbeskyttelsesloven i Stortinget. Utsettelsen kom etter at jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg og andre fagmiljøer kritiserte lovforslaget.
Kritikken handlet blant annet om at loven ville gitt regjeringen for stor makt, mulighet til å oppheve taushetsplikt for grupper som prester og advokater, og potensielt kildevern for journalister. Regjeringen ville også alene kunne beordre sivile til å forlate jobbene sine i krise.
Selv om regjeringen forsøkte å berolige, mener artikkelen at lovforslaget fortsatt var problematisk. Artikkelen anerkjenner behovet for en kriselov som tillater beordring av sivile til arbeid i krig og krise, noe som ikke er nytt i norsk lov, men understreker at de nye hjemlene må utformes bedre for å unngå misbruk.
Benedikte Moltumyr Høgberg
Wolfgang Wee
Kjetil Rolness
Stortinget
Regjeringen
Venstre
SV
Morgenbladet
Ukraina
Norge
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 dager siden
En ny sivilbeskyttelseslov foreslått av regjeringen skaper debatt. En jussprofessor kritiserer loven sterkt, mens artikkelforfatteren mener kritikken er ubegrunnet.
5 dager siden
Stortinget har utsatt behandlingen av sivilbeskyttelsesloven, som kan gi regjeringen utvidede fullmakter i krisesituasjoner. Behandlingen skulle opprinnelig skje denne uken, men flere partier, blant annet Frp og KrF, har endret syn på lovforslaget. Stortingspresident Masud Gharahkhani bekreftet at saken vil bli tatt opp til senere behandling. Frp-leder Sylvi Listhaug understreket at de tar kritikken på alvor og lytter til folket. Lovforslaget har utløst bred debatt med både støtte og kritikk fra politikere, jurister og redaktører. Venstre-leder Guri Melby uttrykte sterk bekymring for at loven gir regjeringen for vide fullmakter, noe som kan svekke demokratiet. Regjeringen avviser kritikken og mener loven er nødvendig for å sikre beredskap i alvorlige krisesituasjoner.
5 dager siden
Regjeringens forslag til endring i sivilbeskyttelsesloven har utløst omfattende debatt og kritikk. Lovforslaget gir regjeringen vide fullmakter til å pålegge arbeidsplikt i situasjoner med krig, trussel om krig eller fare for rikets sikkerhet. Professor Benedikte Moltumyr Høgberg advarer mot at fullmaktene kan true demokratiet og sammenligner tiltaket med autoritære grep fra Hitlers tid. Flere partier, inkludert Frp, Krf og Senterpartiet, snudde i siste liten og stemte mot forslaget etter først å ha støttet det. Frp-leder Sylvi Listhaug tok selvkritikk for manglende grundig intern behandling. SV gir ros til Frp for åpenheten, mens Høyre forsvarer lovforslaget som nødvendig for rask krisehåndtering. Tidligere militære og eksperter har også uttrykt bekymring for lovens omfang og konsekvenser. Behandlingen i Stortinget ble utsatt på grunn av motstand fra flere partier.
6 dager siden
Stortinget behandler endringer i Sivilbeskyttelsesloven som gir regjeringen fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krigstid eller ved trussel mot landets sikkerhet. Fremskrittspartiet krever utsettelse av behandlingen og truer med å stemme mot hele loven, med henvisning til uklare forhold til Grunnloven. Også Rødt og KrF er kritiske og ønsker avklaring før vedtak, da de mener lovforslaget svekker Stortingets parlamentariske kontroll. Kritikere som tidligere forsvarstopp Robert Mood og professor Benedikte Moltumyr Høgberg har også uttrykt bekymring. Regjeringen avviser kritikken og understreker at fullmaktene vil være underlagt vanlig parlamentarisk kontroll, og at lovendringene er nødvendige for å ha et balansert regelverk i beredskapssituasjoner. Votering over lovendringene er planlagt torsdag.
6 dager siden
Arbeiderpartiet har besluttet å utsette behandlingen av den omstridte lovendringen i sivilbeskyttelsesloven, som gir regjeringen vide fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krisesituasjoner. Flere partier, inkludert Senterpartiet, Frp og Krf, har snudd og ønsker nå å sende forslaget tilbake til justiskomiteen for videre vurdering. Kritikken mot lovforslaget handler om at det kan svekke maktfordelingsprinsippet ved å gi regjeringen mer makt på bekostning av Stortinget. Venstre-leder Guri Melby og Frp-leder Sylvi Listhaug har også uttrykt bekymring for lovens konsekvenser og grunnlovsmessighet. Arbeiderpartiets parlamentariske leder Bjørnar Skjæran sier partiet ikke motsetter seg mer tid til behandling, og Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum understreker viktigheten av bredt flertall i saken.
7 dager siden
Professor Benedikte Moltumyr Høgberg ved Universitetet i Oslo advarer mot et lovforslag om sivilbeskyttelsesloven som gir regjeringen ekstraordinære fullmakter i krisetider. Forslaget, som snart skal behandles endelig i Stortinget, gir regjeringen myndighet til å beordre sivilbefolkningen til arbeid ved trussel om krig eller fare for rikets sikkerhet. Høgberg mener fullmaktene går lenger enn dagens beredskapslov og kan være i strid med Grunnloven. Hun frykter at fullmaktene kan bli irreversible, noe som kan sette folkestyret ut av spill. Artikkelen stiller fem kritiske spørsmål til justisminister Astri Aas-Hansen om blant annet hvem som avgjør når sikkerheten er truet, regjeringens mulighet til å gripe inn i arbeidsforhold, og manglende klagemuligheter ved innhenting av taushetsbelagte opplysninger. Flere jurister og fagforeninger har uttrykt bekymring, men loven fikk bred støtte i første behandling i Stortinget. Kritikken retter seg også mot at Stortinget ikke kan overprøve regjeringens beslutninger under fullmaktene.
7 dager siden
Stortinget vurderer endringer i beredskapslovgivningen som gir regjeringen vide fullmakter ved krig eller sikkerhetspolitiske kriser, inkludert pålegg om arbeidsplikt. Lovforslaget har møtt kritikk fra domstoler, arbeidslivets parter og jurister, særlig knyttet til opphevelse av taushetsplikten for prester, advokater og journalister. Debatten om loven har vært begrenset, til tross for dens betydning for demokratisk kontroll og borgernes rettsvern. Artikkelen understreker viktigheten av at Stortinget opprettholder sin rolle som kontrollinstans og sikrer gode mekanismer for å balansere regjeringens handlefrihet og demokratisk kontroll. Erfaringene fra pandemien viser behovet for grundige vurderinger og klare grenser for myndighetenes makt i kriser. Forfatteren advarer mot å ta demokratiet for gitt og oppfordrer til en ny vurdering av lovforslaget for å sikre at både statens sikkerhet og borgernes rettigheter ivaretas.
5 dager siden
Justisminister Astri Aas-Hansen svarte nylig på spørsmål om et forslag til nytt kapittel i sivilbeskyttelsesloven som gir regjeringen vide fullmakter til å beordre sivile og fravike lover i krisesituasjoner. Kritikken retter seg mot at svarene hennes er preget av politiske løfter og unnvikende argumenter, uten å adressere de rettslige og prinsipielle problemene med lovforslaget. Forslaget innebærer at regjeringen kan overstyre Stortingets lovgivning og fravike taushetsplikter, noe som vekker bekymring for maktfordelingen og rettssikkerheten. Kritikere mener loven ikke bygger på en grundig kartlegging av behovene i en krisesituasjon, og at det mangler reelle sikkerhetsmekanismer for å hindre misbruk. De foreslår å beholde dagens ordning, hvor regjeringens fullmakter kun gjelder når Stortinget ikke kan samles, og at forhåndsutpeking bør baseres på frivillighet. Debatten handler om hvorvidt lovforslaget er god juss og en god idé, ikke om justisministerens politiske intensjoner.
6 dager siden
Venstre-leder Guri Melby kritiserer regjeringens forslag om endringer i sivilbeskyttelsesloven som gir regjeringen vide fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krisesituasjoner uten tilstrekkelig kontroll fra Stortinget. Lovforslaget, som skal behandles på Stortinget, har møtt motstand fra flere partier, jurister, fagforeninger og næringslivsorganisasjoner. Kritikerne mener forslaget svekker maktfordelingsprinsippet og demokratisk kontroll, og frykter at fremtidige regjeringer kan misbruke fullmaktene. Justisminister Astri Aas-Hansen avviser kritikken og understreker at lovendringen er nødvendig for kriseberedskap. Flere partier, inkludert Frp, KrF og Sp, har snudd og ønsker å utsette behandlingen. Venstre vil stemme imot i andre runde og oppfordrer til strengere demokratisk kontroll. Saken inngår i en bredere debatt om statens makt og borgernes rettigheter, parallelt med tidligere kontroversielle lovendringer om overvåking.
6 dager siden
Stortinget skulle behandle en lov som gir regjeringen fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krigstid eller ved trussel mot rikets sikkerhet. Flere eksperter, inkludert jussprofessor Hans Petter Graver og tidligere hærsjef Robert Mood, advarer mot lovforslaget. De frykter at økt makt til regjeringen kan føre til misbruk, svekke Stortingets og domstolenes kontroll, og skape farlige presedenser. Mood trekker paralleller til Hitlers maktovertakelse i 1933 og understreker viktigheten av at Stortinget involveres i beslutningsprosesser. Flere politiske partier, som Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, ønsker nå å utsette behandlingen. Kritikere mener det er problematisk at loven kan gi regjeringen vide fullmakter uten klare begrensninger, og at behandlingen skjer før en planlagt evaluering av krisehåndtering under pandemien. Ekspertene oppfordrer til en grundig utredning og bred politisk behandling før nye krisefullmakter vedtas.