En undersøkelse fra Frifagbevegelse viser at sykefraværet har økt i flere europeiske land siden før pandemien, men at Norge ikke er blant de hardest rammede. Tyskland, Danmark og Nederland har hatt en større økning i sykefraværet enn Norge i perioden 2019-2023.
Ifølge en NAV-studie kan noe av økningen knyttes til koronaviruset og psykiske lidelser, mens andre diagnoser er mer diffuse.
Det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor mye av økningen som skyldes pandemien, men det er tydelig at sykefraværet ikke er et særnorsk fenomen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
En ny analyse fra Nav viser at sykefraværet i Norge fortsetter å øke, fem år etter pandemien. Det legemeldte sykefraværet har økt med 17 prosent siden 2019. Psykiske lidelser er den største årsaken til økningen, spesielt blant yngre arbeidstakere, og står for 43 prosent av økningen. Long-covid utgjør 15 prosent av økningen, mens luftveissykdommer står for 33 prosent. Flere faktorer som sosial isolasjon, usikker økonomi og økt stress bidrar til økningen. Selv om sykefraværet har økt i Norge, er økningen mindre enn i flere andre europeiske land.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler økningen i antall nordmenn som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Psykiske lidelser er den største diagnosegruppen blant AAP-mottakere, men også diagnoser som 'tretthet og slapphet' har økt. Vanlig sykdom er hovedårsaken til AAP, men mange har tilleggsutfordringer. NAV og leger understreker viktigheten av tilrettelegging i arbeidslivet og å se på samfunnets holdninger for å redusere sykefraværet. Økningen i AAP-mottakere kan skyldes ettervirkninger av covid-19 og et tøffere arbeidsmarked, men dette er foreløpig ikke konkludert.
3 måneder siden
En sammenligning av sykefravær mellom Norge og Sverige viser at Norge har høyere sykefravær, men lavere arbeidsledighet. Dette skyldes forskjeller i sykelønnsordninger, regelverk og hvordan man kategoriserer syke personer som ikke lenger er i jobb. I Norge kan man være sykmeldt med lønn i inntil 52 uker, mens terskelen for sykepenger øker i Sverige jo lenger man er sykmeldt. Langtidssykefravær er en stor kostnad for Norge, og det er en utfordring å sammenligne sykefraværstall på tvers av land. Det er viktig å se på alle ytelser og ikke bare sykelønn når man sammenligner sykefravær mellom land. Innstramminger i sykelønnsordningen vil ramme skjevt, og det er viktig å ta hensyn til hvem som blir rammet.
2 måneder siden
SSB-tallene for 2024 viser at Norge opplevde et rekordhøyt sykefravær med nesten 40 millioner tapte dagsverk, en økning fra før pandemien som har ført til endringer i sykelønnsordningen. Mot slutten av året ble det registrert en svak nedgang. Både egenmeldt og legemeldt fravær gikk ned i fjerde kvartal, hvor det legemeldte fraværet sank i alle aldersgrupper og for begge kjønn.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer det høye sykefraværet i Norge, som er blant de høyeste i verden. Det påpekes at dette er et problem som svekker tilliten i arbeidslivet og fellesskapet. Artikkelen sammenligner Norges situasjon med Sverige og Nederland, som har lavere sykefravær. Det fremheves at Norges system med 100% lønnskompensasjon og ingen karensdag kan være en årsak til det høye fraværet. Det foreslås flere tiltak for å redusere sykefraværet, inkludert karensdag, strengere kontroll, tidsbegrensning på sykepenger, gradvis tilbakeføring og økt arbeidsgiveransvar. Artikkelen konkluderer med at det er nødvendig å ta tak i problemet for å sikre en bærekraftig fremtid.
4 måneder siden
En ny undersøkelse viser at mange bedrifter er usikre på hvordan de skal håndtere psykisk uhelse blant ansatte. Samtidig har sykefraværet i Norge nådd et toppnivå, spesielt innen psykiske lidelser. I byggenæringen har dette ført til en betydelig økning i sykmeldinger. Entreprenørselskapet Backe mener å ha funnet en løsning gjennom åpen kommunikasjon og flate strukturer. De understreker viktigheten av å snakke om trivsel og psykisk helse daglig. NHO, Psykologforeningen og Mental Helse har samarbeidet om å utvikle fem råd for å hjelpe bedrifter med å håndtere psykisk helse på arbeidsplassen, da arbeidsrelaterte forhold er en betydelig årsak til sykefravær.
2 måneder siden
Nav melder om en kraftig økning i antall personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), med det høyeste nivået siden 2014. Ved utgangen av 2024 var 159 000 personer på AAP, en betydelig økning fra tidligere år. Økningen tilskrives et høyt sykdomstrykk og økt sykefravær i befolkningen. Psykiske lidelser utgjør en stor andel av økningen, spesielt blant unge AAP-mottakere. Høyres Henrik Asheim kritiserer regjeringen for manglende tiltak og tar til orde for en reform av Nav, for å aktivt hjelpe folk tilbake i arbeid.
3 måneder siden
Sykefraværet i helsesektoren er et økende problem, spesielt blant kvinnelige sykepleiere i 30-årene. Ved St. Olavs Hospital har denne gruppen opplevd en økning på 42 prosent de siste fem årene. Helseminister Jan Christian Vestre har nå gitt helseforetakene i oppdrag å redusere sykefraværet til førpandeminivå. Årsakene til det høye fraværet er sammensatte, men inkluderer tungt arbeid, høyt arbeidspress, ugunstige turnuser, manglende oppfølging og psykiske lidelser. Kommunene opplever også høyt sykefravær, noe som fører til økt bruk av vikarer og overtid, og skaper en ond sirkel med økt belastning på de ansatte som er på jobb.
14 dager siden
Antallet personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) fortsetter å øke, ifølge Nav. Ved utgangen av første kvartal var 163.614 personer registrert som AAP-mottakere, en økning på 7,2 prosent fra året før. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte peker på et høyt sykdomstrykk, inkludert tilfeller av «long covid», som en medvirkende faktor. Det er også en økning i antall AAP-mottakere med psykiske lidelser, særlig blant unge voksne, noe Nav ser på som et alvorlig samfunnsproblem. Nav prioriterer tiltak for å få flere unge i arbeid, blant annet gjennom jobbmesser. De totale utbetalingene til AAP-mottakere var på 46 milliarder kroner i 2024, en økning på 16 prosent fra året før.
3 måneder siden
Nye tall fra Nav viser at rekordmange nordmenn mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). Ved utgangen av 2024 var det 158 539 AAP-mottakere, en økning på 9500 personer fra året før. Høyre kritiserer regjeringen for å ha skapt et «hurtigspor ut av arbeidslivet», spesielt i fylkene Vestfold, Østfold, Akershus og Oslo. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte peker på høyt sykefravær som en mulig årsak. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna er bekymret over utviklingen og understreker behovet for å redusere sykefraværet.