En anmelder besøker utstillingen «Norsk hiphop 40 år» på Preus museum, i håp om å lære mer om norsk hiphops utvikling. Hun opplever at utstillingen mangler kontekst og grunnleggende informasjon, noe som gjør det vanskelig for de uten forkunnskaper å få en god forståelse.
Utstillingen består hovedsakelig av portretter av norske rap-artister, men mangler en tidslinje og forklaringer som kunne gitt bedre oversikt. Anmelderen savner også bruk av video og andre elementer for å berike opplevelsen og gjøre den mer tilgjengelig for et bredere publikum.
Hun konkluderer med at utstillingen trolig vil engasjere de som allerede er interessert i hiphop, men at den ikke klarer å inkludere de som er mindre kjent med kulturen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Nasjonalmuseets utstilling «Gothic Modern. Fra mørke til lys» utforsker fascinasjonen for gotikken fra begynnelsen av 1800-tallet. Anmelderen er skuffet over mangelen på et dypere middelaldersk bakteppe og mener at utvalget av nyere verk for ofte fokuserer på overflatiske symboler som hodeskaller istedenfor å fange essensen av gotisk kunst. Anmelderen savner også verk av sentrale kunstnere som Francisco de Goya. Likevel fremheves Theodor Kittelsen og Ernst Barlach som positive unntak. Anmelderen konkluderer med at utstillingen har gode elementer, men at den ikke fullt ut realiserer sitt potensial.
2 måneder siden
En kunstkritiker anmelder utstillingen «Postkort fra framtida» i det nye museet PoMo i Trondheim. Museet er lokalisert i det gamle postkontoret, og har som mål å være en portal til internasjonal kunst. Utstillingen presenterer et bredt spekter av kunstnere, fra Piranesi til Munch og Bourgeois, men kritiseres for manglende sammenheng og for sterk belysning. Anmelderen fremhever at flere profilerte kunstnere er representert med svake arbeider, og savner en dialog mellom verkene. Edvard Munch får derimot ros. Til tross for svakheter konkluderer anmelderen med at utstillingen er verdt et besøk, og at PoMo har potensial.
20 dager siden
Kerstin Brätsch' utstilling på Munchmuseet beskrives som et overveldende og kaotisk kunstnerisk univers. Utstillingen, som er et resultat av at Brätsch vant Edvard Munch Art Award i 2017, presenterer en psykedelisk og graffiti-inspirert estetikk med et mangfold av materialer og teknikker. Anmelderen opplever det vanskelig å finne en klar sammenheng eller problemstilling i utstillingen, og savner en sterkere tilstedeværelse i mange av verkene. Mens enkelte mindre arbeider viser lovende tendenser, drukner de i den generelle kakofonien. Anmelderen konkluderer med at Brätsch kunne hatt nytte av å omfavne begrensningens kunst for å skape en mer fokusert og virkningsfull utstilling.
4 dager siden
Under Spellemannprisen 2025 vant Marstein Årets Hiphop for andre år på rad, noe som er sjeldent i prisens historie. Han framførte låtene «Sammen» og «3 Vise Menn» og delte scenen med fjorårets vinner, Undergrunn. Arrangementet ble preget av tekniske problemer og lav internasjonal interesse, spesielt fra sør-amerikanske seere som ønsket at Aurora Aksnes skulle vinne flere priser. Hedersprisen ble tildelt May Britt Andersen, som fikk en rørende hyllest av sin datter Daniela Reyes. Artikkelen påpeker at Spellemannprisen fortsatt er viktig for mange, særlig nisjeprisene, men at den sliter med å nå bredt ut og skape engasjement utenfor bransjen. Marstein uttrykte at han ikke trenger prisen, men at prisen trenger ham, og understreket viktigheten av å holde arrangementet ekte og tro mot sin kjerne.
2 måneder siden
Denne artikkelen er en kritisk anmeldelse av Mette Tronvolls fotoutstilling i Kristiansand, med fokus på landskapsbilder fra Hidra. Anmelderen savner tydelig fokus og komposisjon i flere av bildene, og mener de fremstår som ordinære og lite nyskapende. Likevel fremheves enkelte lyspunkter, som et bilde av en nedsnødd koie og en serie der Tronvoll har fotografert de samme kvinnene på nytt etter flere år. Anmelderen konkluderer med at utstillingen ikke rettferdiggjorde den lange reisen.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg mangelen på mangfold i norske TV-produksjoner, der innvandrere ofte får begrenset tid på skjermen. Forfatteren uttrykker bekymring for at dette speiler en manglende vilje til å satse på mangfold, og trekker paralleller til situasjonen i USA. Han etterlyser flere positive og varierte representasjoner av innvandrere, og savner forbilder for innvandrerungdom. Ved å vise til eksempler fra musikkbransjen og kultursektoren, argumenterer han for at det er mulig å skape et mer inkluderende medielandskap. Han oppfordrer norske TV-kanaler til å fortelle historier som viser mangfoldet av innvandreres liv og bidrag til samfunnet.
2 måneder siden
Ski-VM i Trondheim sliter med flere utfordringer, inkludert snømangel, høye hotellpriser og vanskelig transport. Trondheim kommune opplever at arrangementet blir dyrere enn forventet, og arrangørene frykter manglende billettinntekter. Kritikken retter seg mot tidligere ledelse for mangelfull regional forankring og dårlig transportplanlegging. Til tross for problemene, håper man at arrangementet vil lykkes, slik som under OL på Lillehammer i 1994, og at publikum vil få en positiv opplevelse.
3 måneder siden
Et lasershow til to millioner kroner ble arrangert i Oslo på nyttårsaften som et alternativ til fyrverkeri. Showet skulle være synlig fra avstand, men mange som oppsøkte steder som Ekeberg og Frognerparken så kun svake laserstråler. Byrådsleder Eirik Lae Solberg mener resultatet var godt, men erkjenner at synligheten var dårligere enn forventet. Han håper på et nytt lasershow neste år, med justeringer. En undersøkelse viser at et flertall ønsker et forbud mot fyrverkeri, og MDG ønsker et fullstendig forbud i Oslo, men byrådslederen ser ikke grunn til å utvide dagens forbud.
2 dager siden
En anmelder fra Nettavisen har vurdert showet med Märtha Louise, Mari Manzetti og Lilli Bendriss i Drammen. Opplevelsen beskrives som mye verre enn forventet, til tross for et forsøk på åpent sinn.
1 måned siden
Artikkelen handler om Abdur Razzaq, en «marka-kjendis», som ønsker å få flere med innvandrerbakgrunn til å bruke marka. Abdur deler sin turglede på sosiale medier og opplever at mange ikke har samme tradisjon for friluftsliv som nordmenn. Forskning bekrefter at innvandrere i Oslo sjeldnere besøker marka. DNT jobber aktivt for å inkludere flere gjennom organiserte turer, og ser at mange nyankomne mangler kunnskap om norsk friluftslivskultur og kan ha barrierer som språk og frykt for naturen.