Fremskrittspartiet (FrP) foreslår å splitte opp og selge NRK. De mener at NRKs statlige finansiering på 7,5 milliarder kroner i 2025 gir kanalen et urettferdig konkurransefortrinn i mediebransjen.
FrPs kulturpolitiske talskvinne, Silje Hjemdal, hevder at NRK dominerer markedet og presser ut mindre aktører. Partiet ønsker å konkurranseutsette de samfunnsnyttige funksjonene til NRK og frigjøre statlige midler til andre formål.
FrP understreker at de vil unngå å erstatte en stor statlig aktør med en stor privat aktør ved å dele opp NRK i flere selskaper ved salg.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Fremskrittspartiet (Frp) mener NRK ikke lenger er nødvendig i et moderne samfunn og foreslår å splitte opp og selge statskanalen. De argumenterer med at NRKs statlige finansiering på 7,5 milliarder gir kanalen et urettferdig konkurransefortrinn, og at dette hemmer mangfoldet i mediebransjen. Frp mener også at NRK ikke forvalter sitt digitale arkiv godt nok, da mye av materialet ikke er tilgjengelig for publikum. Partiet foreslår å konkurranseutsette de samfunnsnyttige funksjonene som NRK utfører, og frigjøre midler til andre formål. Dagbladet er enig i kritikken om NRKs dominans, men har ikke støttet Frps forslag om kutt i overføringene.
3 måneder siden
Frp har fremmet et forslag om å selge NRK, med begrunnelse i at statlig finansiering fører til urettferdig konkurranse i mediemarkedet. De ønsker å splitte opp NRK for å unngå at en stor statlig aktør erstattes av en dominerende privat aktør. Artikkelen kritiserer forslaget og fremhever NRKs sentrale rolle i det norske samfunnet, spesielt den demokratiske, sosiale og kulturelle betydningen. Det argumenteres for at NRKs bidrag til nyhetsformidling, kultur, og samfunnsengasjement ikke kan erstattes av andre plattformer. Forslaget forventes å bli nedstemt i Stortinget.
3 måneder siden
Fremskrittspartiet foreslår å legge ned NRK og overføre samfunnskritiske oppgaver til private aktører. Senterpartiet avviser forslaget som historieløst og hevder det undergraver norsk kultur og velferdsstat. De mener kommersielle medier ikke kan ivareta NRKs samfunnsrolle. Høyre er også imot nedleggelse, men ønsker å stille strengere krav til NRK. NRK står overfor et innsparingskrav på 200 millioner kroner, noe som kan føre til nedbemanning.
21 dager siden
Rødt har fremmet et forslag i Stortinget om å splitte opp store dagligvarekjeder som Norgesgruppen (Kiwi) og Rema 1000. Partiet mener dette vil redusere matprisene og øke konkurransen i markedet, da de store kjedene kontrollerer store deler av verdikjeden. Forslaget har støtte i en fersk meningsmåling. Høyre advarer mot forslaget og mener det kan føre til høyere priser. Rødt på sin side mener at dagens situasjon fører til at bønder, ansatte og kunder taper på dagens system.
1 måned siden
SV tar til orde for å splitte opp dagligvaregiganter som Norgesgruppen og Reitan for å redusere matvareprisene. Kari Elisabeth Kaski mener manglende konkurranse er hovedårsaken til høye priser og vil gi Konkurransetilsynet myndighet til å bryte opp selskapene. SV foreslår også å senke terskelen for dominerende aktører. Handelsorganisasjonen Virke mener derimot at størrelse er en fordel for effektiv logistikk.
3 måneder siden
NRK står overfor en utfordrende situasjon i kampen om sportsrettigheter etter at Viaplay og TV 2 sikret seg de største internasjonale skirettighetene fra 2026/27-sesongen. Selv om NRK beholder rettigheter til enkelte arrangementer og deler rettigheter med TV 2 for flere grener i Norge, mener eksperter at statskanalen må finne nye strategier for å konkurrere. NRK prioriterer store mesterskap som VM i Trondheim og OL i 2026, men økende priser på sportsrettigheter gjør det vanskeligere for dem å hevde seg. Det spekuleres i om NRK må ta hele rettighetspakken for renn i Norge alene for å stå sterkere.
6 dager siden
Forslag om å splitte opp de store dagligvarekjedene i Norge for å øke konkurransen og redusere matprisene har fått bred støtte i befolkningen. BI-professor Per Ingar Olsen advarer imidlertid mot dette tiltaket og mener det vil føre til dyrere mat. Han forklarer at dagligvaremarkedet er tett integrert med eierskap i innkjøpsorganisasjoner, grossister, lagre og leverandører, noe som gjør en oppsplitting kostbar og ineffektiv. Olsen påpeker at dagens system har utviklet seg over tid med myndighetenes godkjennelse, og at kjedene har sterk kontroll over leverandørindustrien. Han mener at andre tiltak, som å redusere tollsatser, kan være mer effektive for å senke prisene. Et norsk EU-medlemskap kan også øke konkurransen ved å åpne markedet for utenlandske aktører. Olsen understreker at dagens situasjon gir de store kjedene liten grunn til å endre prisnivået, og at oppsplitting ikke nødvendigvis vil gi lavere priser.
2 måneder siden
Regjeringens forslag om Norgespris, en fastpris på 50 øre/kWh, vil komme i tillegg til eksisterende påslag og månedsavgifter fra strømsalgselskapene. Elisabeth Sæther i Energidepartementet presiserer at Norgespris er en finansieringsordning, og at konkurransen mellom strømselskaper vil fortsette. SV ønsker et statlig strømsalgsselskap for å fjerne mellomledd, mens FrP kritiserer forslaget for å være forhastet og ikke adressere prissmitte fra Europa. Fornybar Norge påpeker at Norgespris kan redusere lønnsomheten av energisparetiltak og solkraft.
4 måneder siden
Stortinget skal behandle strømstøtte for 2025, der staten dekker 90% av prisen over 75 øre/kWh. Partiene foreslår ulike tiltak for å stabilisere strømprisene. Rødt vil ha makspris, mens SV ønsker et statlig selskap for strømsalg. MDG vil endre støtten for å fremme strømsparing. Arbeiderpartiet vil redusere kapasiteten på kabler til Danmark. KrF og FrP vil øke strømstøtten og ha egne prissoner. Venstre vil satse på energieffektivisering. Senterpartiet vil fjerne strøm fra børsen og reforhandle avtaler. Høyre vil ha mer kraftproduksjon og nettutbygging. De fleste partiene støtter dagens strømstøtteordning, men med ulike justeringer.
4 måneder siden
Fellesaksjonen for verdiskaping og privat norsk eierskap gir 19,1 millioner kroner til de borgerlige partiene Høyre, Frp, KrF og Venstre. Fordelingen er basert på meningsmålinger og skjønn, med 50% til Høyre, 25% til Frp og 12,5% hver til KrF og Venstre. Foreningen ønsker å fjerne formuesskatt, fremme privat velferd og premiere risikotaking. 30% av midlene skal brukes på ungdomspartiene og folkeopplysning. Alle donorer er offentliggjort. SV-leder Kirsti Bergstø hevder de rikeste gir for egen vinning, noe Fellesaksjonen avviser, og argumenterer for at de støtter norsk næringsliv.