Et EU-påbud krever at plastkorker henger fast på drikkevareemballasje for å redusere plast i naturen. I Norge, som allerede har høy gjenvinningsgrad, overrasker effekten.
Siden 3. juli i fjor har Norge implementert EUs plastdirektiv som krever at skrukorker på flasker og kartonger henger fast. Målet er å øke gjenvinningen av plast, men Norge gjenvant allerede 92,5 prosent av plastflasker før direktivet, ifølge Infinitum.
Direktøren for informasjon og marked i Infinitum, Randi Haavik Varberg, sier de forsøkte å få unntak da de ikke så behovet. Etter ni måneder har verken Infinitum eller Norsk Returkartong registrert en økning i innsamlede korker. Brukere opplever de faste korkene som irriterende og uhåndterlige ved drikking eller helling.
Kjøpmann Espen Sivertsen i Rema 1000 ser liten påvirkning på butikkdriften. Mangelen på økt gjenvinning eller mindre kork i naturen gjør at noen opplever påbudet som unødvendig.
Espen Sivertsen
Randi Haavik Varberg
Ørjan Myrmel
Unni P. Christensen
Svein Erik Rødvik
EU
Infinitum
Norsk returkartong
Rema 1000
Tine
Norge
Bergen
Europa
Sør-Korea
Saudi-Arabia
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Fra 1. januar 2025 må alle plastflasker i EU inneholde minst 25 prosent resirkulert plast, som en del av EUs direktiv om engangsplast. Dette kravet gjelder også for Norge. Forbrukere kan oppleve at flaskene får en mørkere eller mer gulaktig farge på grunn av den resirkulerte plasten. Norske produsenter ligger i forkant av dette kravet, med over 60 prosent resirkulert plast i sine flasker. Ringnes, som var først i Norge med 100 prosent resirkulert plast i 2019, har redusert andelen til 80 prosent for å øke resirkulerbarheten. Målet er å redusere klimaavtrykket fra plastflasker.
17 dager siden
Prisen på plastposer har økt til 6,75 kroner i butikker som Kiwi, Rema 1000 og Extra, for å møte EUs krav om redusert plastposebruk. BI-professor Ragnhild Silkoset er skeptisk til at ytterligere prisøkninger vil ha stor effekt, da mange kunder ikke er prissensitive. Hun foreslår heller at butikkene vurderer å slutte å selge plastposer eller likestille prisen med gjenbruksnett. Handelsens miljøfond mottar en betydelig del av poseprisen, som brukes til miljøprosjekter. Norge ligger etter Sverige og Danmark i reduksjon av plastposebruk, men miljøfondet forventer fortsatt et fall i poseforbruket fremover.
3 måneder siden
I løpet av 2025 vil panten på drikkevarer i Sverige øke. Pantebeløpet for aluminiumsbokser og små plastflasker vil øke til to kroner, mens store plastflasker vil få en pant på tre kroner. Dette er en justering fra Returpack/Pantamera for å øke gjenbruken av bokser og flasker. Endringen vil tre i kraft i butikkene fra andre halvår i 2024. Med denne økningen vil Sverige ha samme pantebeløp som Norge. Det er mulig å pante svenske bokser og flasker i Norge, men man får som regel ikke igjen panten.
4 måneder siden
Stortinget har vedtatt at EUs nye emballasjeforordning ikke skal skade det norske pantesystemet. Næringslivet frykter at de nye reglene kan føre til økte kostnader og omlegging av systemet, inkludert vaskeflasker og nye panteautomater. Senterpartiet er villig til å bruke veto mot EU for å beskytte norske interesser. Høyre mener regjeringen må engasjere seg mer i prosessen, mens regjeringen selv sier de jobber med å videreutvikle pantesystemet i dialog med bransjen og naboland. Målet er å følge EUs regler samtidig som det norske systemet bevares.
3 måneder siden
Fra andre halvdel av 2025 vil det bli dyrere å kjøpe drikke på boks og flaske i Sverige. Panteprisen øker fra én til to kroner for aluminiumsbokser og små plastflasker, og fra to til tre kroner for store plastflasker. Ifølge administrerende direktør i Returpack, Tomas Kjellker, er hensikten med økningen å styrke det allerede velfungerende pantesystemet. Endringen krever oppdatering av merking på over 11 000 produkter og oppgradering av panteautomater. Pantandelen i Sverige ligger på rundt 90 prosent.
2 måneder siden
Butikkjeder rapporterer om en kraftig økning i panting, spesielt der nye automater er installert. En butikk i Stavanger hadde en økning på 29 prosent i 2024. Norgesgruppen melder om en snittøkning på over 200 prosent i butikker med nye automater, mens Rema 1000 ser en økning på 36 prosent. Kunder opplever pantingen som enklere og raskere med de nye maskinene. Økte mengder pant fører også til utfordringer, da ansatte finner mye søppel i maskinene. Nasjonale pantetall viser en økende tendens etter en nedgang i 2021.
3 måneder siden
Nye regler pålegger kildesortering av tekstiler i Norge, men det mangler effektive løsninger for gjenvinning. Selv om det er etablert egne containere for tekstiler, er det kun én bedrift som driver med tekstilgjenvinning. Mye av det innsamlede tøyet ender derfor opp med forbrenning, da markedet for gjenbruk er begrenset. Klima- og miljøministeren håper at den nye loven vil skape etterspørsel etter gjenvinningsbedrifter. Avfallsselskaper samarbeider med organisasjoner som Uff og Fretex for å sortere og gjenbruke klær, men en betydelig andel går likevel til forbrenning.
3 måneder siden
Nye krav om innsamling av plastavfall kan føre til en kraftig økning i renovasjonsgebyrer for norske huseiere. Huseiernes Landsforbund uttrykker bekymring for at kommunale gebyrer kan stige til over 40 000 kroner årlig, og mener dette vil være svært krevende for mange husholdninger. De nye kravene innebærer at kommunene må sortere ut feilsortert plast fra restavfallet, noe som krever bygging av nye sorteringsanlegg. Ifølge beregninger kan dette føre til kostnadsøkninger på over to milliarder kroner årlig. Plastretur oppfordrer kommunene til å samarbeide om regionale løsninger for å håndtere de nye kravene. For Oslo kommune kan dette innebære å gå bort fra fargede poser og heller bygge et sentralsorteringsanlegg.
28 dager siden
Handelens Miljøfond øker plastposekontingenten med én krone, slik at prisen blir 6,50 kroner per pose. Målet er å redusere nordmenns bruk av plastposer til under 40 per person innen 2025, i tråd med EUs krav. Tiltaket er en frivillig kontingent som finansierer arbeid for å løse miljøutfordringer knyttet til plast. Undersøkelser viser at et flertall av nordmenn støtter kontingenten, og at mange bruker handlenett regelmessig.
3 måneder siden
Katarina Flatland uttrykker frustrasjon over Tines økologiske lettmelk uten plastkork, og beskriver den som upraktisk. Hun måtte bruke saks for å åpne kartongen, og sier hun vil bytte til Rørosmjølk som har skrukork. Flatland støtter reduksjon av plast, men mener det ikke må gå på bekostning av brukervennlighet. Tine fjernet korken for å redusere klimaavtrykket, og lanserte den nye kartongen i 2020. De er spent på hvordan den har blitt mottatt.