En ny rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) viser at kjernekraft opplever et globalt comeback, drevet av økt etterspørsel etter strøm. Interessen for atomkraft er på sitt høyeste siden 1970-tallet, med over 40 land som planlegger utbygging.
Den økte etterspørselen kommer fra flere sektorer, inkludert industri, elbilproduksjon, datasentre og utvikling av kunstig intelligens. IEA forventer at strømproduksjonen fra verdens 420 reaktorer vil nå en ny topp i år og et rekordnivå i 2025.
Kjernekraft står i dag for nesten 10 prosent av den globale elektrisitetsproduksjonen og er den nest største lavutslippskilden etter vannkraft.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Det internasjonale energibyrået (IEA) melder om et sterkt comeback for kjernekraft, med forventet rekordproduksjon i 2025. Investeringene i ny kjernekraft og levetidsforlengelse av eksisterende reaktorer har økt betydelig. Mens noen land har avviklet kjernekraft, satser andre på nye utbygginger. Kina og Russland dominerer nå markedet, og det etterlyses større spredning i leverandørkjedene. IEA ser også potensial i mindre, modulære reaktorer (SMR), men understreker behovet for kostnadskutt. For å nå målene om økt kjernekraftproduksjon, kreves det store investeringer og samarbeid mellom offentlige og private aktører.
20 dager siden
En fersk rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at strømforbruket i datasentre vil dobles innen 2030, drevet av økningen i kunstig intelligens (AI). Dette tilsvarer syv ganger Norges samlede strømforbruk. IEA-sjef Fatih Birol påpeker at datasentrenes forbruk vil tilsvare Japans totale forbruk. Investeringene i datasentre har økt kraftig, og i Norge bygges det flere nye anlegg, noe som har skapt debatt om strømforbruk. IEA anbefaler land å investere i strømnett og kraftproduksjon for å møte den økende etterspørselen fra datasenterindustrien.
4 måneder siden
Russland øker sin globale innflytelse ved å utvide sin kjernekraftportefølje. De bygger nå over ti kjernekraftverk i utlandet, og forventer stor etterspørsel fra utviklingsland og teknologiselskaper. Russland er involvert i mer enn en tredjedel av nye reaktorer globalt. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) forventer en betydelig økning i verdens kjernekraftkapasitet innen 2050. Samtidig forsøker USA og EU å begrense Russlands fremgang, blant annet ved å forby import av russisk anriket uran. Noen EU-land, som Ungarn og Slovakia, er imidlertid motstandere av sanksjoner mot russisk kjernekraft.
20 dager siden
Det internasjonale energibyrået (IEA) forventer at strømforbruket fra datasentre vil dobles innen 2030, hovedsakelig på grunn av økningen i generativ kunstig intelligens (KI). I 2024 sto datasentre for 1,5 prosent av det globale strømforbruket, men har hatt en årlig økning på 12 prosent de siste fem årene. Denne utviklingen skaper betydelige utfordringer for energi- og klimapolitikken. Selv om fornybare energikilder og naturgass forventes å øke sine andeler i energimiksen, vil den store veksten i datasentre føre til økte klimagassutslipp. IEA anslår at datasentrenes strømforbruk kan komme til å utgjøre 3 prosent av verdens totale strømforbruk innen 2030.
1 måned siden
Norsk Kjernekraft planlegger å bygge et kjernekraftverk i Halden, som potensielt kan bli Norges største kraftverk med en årlig produksjon på 10 TWh. Selskapet har offentliggjort visualiseringer av anlegget og tilpasset designet for å redusere visuell påvirkning på omgivelsene. Selv om leverandør av reaktorene ennå ikke er valgt, er selskapet trygge på at prosjektet kan realiseres. Samtidig viser flere politiske partier, inkludert Høyre, en økende interesse for kjernekraft, og det pågår en nasjonal utredning om kjernekraft i Norge.
3 måneder siden
Den globale etterspørselen etter gass nådde et rekordnivå i 2024, drevet av sterk vekst i Asia. Ifølge IEAs Gas Market Report forventes etterspørselen å øke ytterligere i 2025. Asia-Stillehavsregionen sto for nesten halvparten av den globale gassetterspørselen i fjor, hovedsakelig til industri og energisektoren. Til tross for økt etterspørsel, er gassbalansen skjør med stramt tilbud og geopolitiske spenninger. Stopp i russisk gasstransport via Ukraina kan øke EUs importbehov. Ekstremvær fører til økt bruk av gasskraft som reserve, og i India økte gassetterspørselen kraftig på grunn av hetebølger. IEA har opprettet en arbeidsgruppe for å sikre global gassforsyning.
4 måneder siden
Det internasjonale energibyrået (IEA) melder om rekordhøyt kullforbruk for tredje år på rad, til tross for tidligere antakelser om nedgang. Samtidig forventes 2024 å bli det varmeste året noensinne. Kina er den største forbrukeren av kull, mens EU og USA har redusert sitt forbruk. Økt etterspørsel etter kraft, blant annet fra datasentre for kunstig intelligens, forventes å drive forbruket videre frem mot 2027. Kull regnes som det mest klimafiendtlige fossile brennstoffet, og utvinningen av kull når også rekordnivåer i 2024.
3 måneder siden
En norsk ekspert argumenterer for at kjernekraft bør utgjøre en betydelig del av Norges strømproduksjon for å sikre stabil forsyning. Vinterens strømpriser har aktualisert debatten om væravhengig kraftproduksjon, som har vist seg å være ustabil. I Tyskland har man erfart at mangel på vind fører til høye priser og problemer for industrien. Kjernekraft, derimot, kan produsere strøm kontinuerlig, uavhengig av vær. En analysesjef foreslår at Norge deler kraftmarkedet i tre like deler: væravhengig, kjernekraft og regulerbar vannkraft. Han mener at et bytte fra vindkraft til kjernekraft vil gi mer stabile priser og bedre utnyttelse av vannkraftressursene.
1 måned siden
En ny rapport viser at antallet atomvåpen øker globalt, samtidig som Russland hyppigere truer med bruk. Frankrikes president Macron har tilbudt europeiske allierte en «atomparaply», mens Tyskland ønsker en felles europeisk atomavskrekking. Eksperter stiller seg skeptiske til dette, og mener risikoen for atomvåpenbruk er høyere enn under den kalde krigen. Norge har ikke signert FN-traktaten som forbyr atomvåpen, og prioriterer samhold i NATO.
22 dager siden
NVE melder om større kraftoverskudd enn ventet de nærmeste årene, til tross for økt kraftforbruk. Justeringen skyldes at flere prosjekter innen batteri- og hydrogenproduksjon er nedskalert eller avlyst. Elektrifisering av transport, sokkelen og datasentre trekker opp forbruket. Norge ligger etter målet om strømsparing i bygg, og solkraft vokser saktere enn antatt. I 2024 hadde Norge rekordhøy kraftproduksjon og eksporterte mest strøm til Storbritannia.