Det internasjonale energibyrået (IEA) melder om rekordhøyt kullforbruk for tredje år på rad, til tross for tidligere antakelser om nedgang. Samtidig forventes 2024 å bli det varmeste året noensinne.
Kina er den største forbrukeren av kull, mens EU og USA har redusert sitt forbruk. Økt etterspørsel etter kraft, blant annet fra datasentre for kunstig intelligens, forventes å drive forbruket videre frem mot 2027.
Kull regnes som det mest klimafiendtlige fossile brennstoffet, og utvinningen av kull når også rekordnivåer i 2024.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Til tross for at 2024 er det varmeste året som er målt, og bruken av fossilt brennstoff er rekordhøy, finnes det positive klimanyheter. Investeringene i fornybar energi er dobbelt så høye som i fossilt brennstoff, og elbilsalget øker, spesielt i Norge. Aktivister vinner klimasøksmål mot stater, og Danmark har innført en CO₂-avgift på jordbruket. I tillegg har prisen på batterier sunket, og avskogingen i Amazonas er redusert. Flere storbyer tilpasser seg også et varmere klima med tiltak som grønne områder og bedre varslingssystemer.
20 dager siden
Det internasjonale energibyrået (IEA) forventer at strømforbruket fra datasentre vil dobles innen 2030, hovedsakelig på grunn av økningen i generativ kunstig intelligens (KI). I 2024 sto datasentre for 1,5 prosent av det globale strømforbruket, men har hatt en årlig økning på 12 prosent de siste fem årene. Denne utviklingen skaper betydelige utfordringer for energi- og klimapolitikken. Selv om fornybare energikilder og naturgass forventes å øke sine andeler i energimiksen, vil den store veksten i datasentre føre til økte klimagassutslipp. IEA anslår at datasentrenes strømforbruk kan komme til å utgjøre 3 prosent av verdens totale strømforbruk innen 2030.
3 måneder siden
Den globale etterspørselen etter gass nådde et rekordnivå i 2024, drevet av sterk vekst i Asia. Ifølge IEAs Gas Market Report forventes etterspørselen å øke ytterligere i 2025. Asia-Stillehavsregionen sto for nesten halvparten av den globale gassetterspørselen i fjor, hovedsakelig til industri og energisektoren. Til tross for økt etterspørsel, er gassbalansen skjør med stramt tilbud og geopolitiske spenninger. Stopp i russisk gasstransport via Ukraina kan øke EUs importbehov. Ekstremvær fører til økt bruk av gasskraft som reserve, og i India økte gassetterspørselen kraftig på grunn av hetebølger. IEA har opprettet en arbeidsgruppe for å sikre global gassforsyning.
20 dager siden
En fersk rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at strømforbruket i datasentre vil dobles innen 2030, drevet av økningen i kunstig intelligens (AI). Dette tilsvarer syv ganger Norges samlede strømforbruk. IEA-sjef Fatih Birol påpeker at datasentrenes forbruk vil tilsvare Japans totale forbruk. Investeringene i datasentre har økt kraftig, og i Norge bygges det flere nye anlegg, noe som har skapt debatt om strømforbruk. IEA anbefaler land å investere i strømnett og kraftproduksjon for å møte den økende etterspørselen fra datasenterindustrien.
3 måneder siden
2024 ble det varmeste året som er registrert i Nord-Norge, ifølge tall fra Meteorologisk institutt. Nasjonalt var det det tredje varmeste og tredje våteste året siden målingene startet i 1901. Gjennomsnittstemperaturen i Norge var 1,1 grad over normalen, og det falt 15 prosent mer nedbør enn normalt. Klimaforsker Hans Olav Hygen uttaler at 2024 føyer seg inn i en forventet utvikling med stadig varmere klima og mer nedbør. Nordland, Troms og Finnmark opplevde alle rekordvarme, med temperaturer henholdsvis 1,3 og 1,5 grader over normalen.
3 måneder siden
Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) nådde den globale gassetterspørselen et rekordnivå i 2023, med en økning på 2,8 prosent. Samtidig økte tilbudet av flytende naturgass (LNG) med 2,5 prosent, noe som er under gjennomsnittet. IEA forventer en dempet vekst i gassetterspørselen i 2025, under to prosent, grunnet strammere markedsforhold. Russlands stans i gasstransport gjennom Ukraina kan føre til et strammere marked i 2025, spesielt for Europa. Ekstremvær, som kuldeperioder og hetebølger, påvirker gassetterspørselen og understreker behovet for investeringer i sikker gassforsyning og fleksible leveringsmekanismer. Gassprisene falt i Europa i 2023, men er fortsatt høye sammenlignet med tidligere år.
3 måneder siden
Det internasjonale energibyrået (IEA) melder om et sterkt comeback for kjernekraft, med forventet rekordproduksjon i 2025. Investeringene i ny kjernekraft og levetidsforlengelse av eksisterende reaktorer har økt betydelig. Mens noen land har avviklet kjernekraft, satser andre på nye utbygginger. Kina og Russland dominerer nå markedet, og det etterlyses større spredning i leverandørkjedene. IEA ser også potensial i mindre, modulære reaktorer (SMR), men understreker behovet for kostnadskutt. For å nå målene om økt kjernekraftproduksjon, kreves det store investeringer og samarbeid mellom offentlige og private aktører.
3 måneder siden
2024 var et år med ekstremvær i Norge, preget av høye temperaturer og mye nedbør. Det var det tredje varmeste og tredje våteste året som er registrert. Gullfjellet i Bergen var det våteste stedet med 4841 mm nedbør, 19 prosent over normalen. Nord-Norge opplevde rekordvarme, mens ekstremværet «Jakob» førte til årets høyeste døgnnedbør i Voss. Klimaforskere påpeker at utviklingen med varmere og våtere klima i Norge er i tråd med forventningene, og at dette er en konsekvens av global oppvarming.
3 måneder siden
2024 ble et rekordvarmt år i Norge, med flere steder som opplevde de høyeste temperaturene noensinne. Spesielt i Nord-Norge ble det satt nye varmerekorder, og på Sunnmøre ble det målt 18,7 grader i desember. De høye temperaturene, særlig fra mai til september, førte til rekordhøy gjennomsnittstemperatur. Ifølge Meteorologisk institutt skyldes temperaturstigningen i stor grad menneskeskapte klimaendringer, spesielt utslipp av klimagasser. Konsekvensene av de høye temperaturene er blant annet snøsmelting på breer og skisentre, noe som har ført til stengte anlegg og økonomiske problemer.
3 måneder siden
2024 ble et rekordvarmt og vått år i Norge, ifølge Meteorologisk institutt. Spesielt Nord-Norge opplevde de høyeste temperaturene som er registrert, med 1,3 til 1,5 grader over normalen i alle tre fylker. På landsbasis var gjennomsnittstemperaturen 1,1 grad over normalen, og det falt 15 prosent mer nedbør. Klimaforskere forventer en fortsatt utvikling med varmere klima og mer nedbør. Av de 25 varmeste årene siden 1901 har 17 kommet etter år 2000. Høyeste døgnnedbør ble målt til 175,5 mm i Voss under ekstremværet Jakob.