Bremnes Seashore stopper salget av Salma-laks, noe som skaper reaksjoner blant forbrukere og kokker. Salma var den første masseproduserte laksen av sushikvalitet, og dens forsvinning vil føre til et dårligere utvalg i butikkene.
Alternativer som Frøya, Fiskemannen og andre merker er tilgjengelige, men utvalget varierer. Kokken Christopher Haatuft kritiserer oppdrettsnæringen for manglende bærekraft og mener fôret må forbedres for bedre smak og dyrevelferd.
Han understreker at matproduksjon i havet er bra, men ikke for enhver pris.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Etter at Salma avsluttet sin produksjon av sushilaks, opplever markedet nå en mangel på produktet. Frøya, en annen stor leverandør, har også problemer med levering på grunn av mangel på stor fisk. Dette fører til at flere butikkjeder har vanskeligheter med å møte etterspørselen. Meny jobber med å finne alternative leverandører, mens Rema 1000 foreløpig ikke har et direkte alternativ til Salma. Fiskemannen planlegger å levere lakseloin til NorgesGruppens butikker om et par uker. Leverandørene forventer at tilgangen på laks vil gradvis bedre seg i løpet av året.
4 måneder siden
Bremnes Seashore, selskapet bak Salma-laks, kunngjorde tirsdag at de avslutter produksjonen av det kjente produktet. Over 100 ansatte ved hjørnesteinsbedriften på Bømlo mister jobben, noe som har skapt stor bekymring lokalt. Selskapet peker på økte skatter, dyrtid og redusert produksjonstillatelse som hovedårsaker til beslutningen. Høyre og KrF kritiserer regjeringen for uforutsigbar politikk og skatteøkninger, mens regjeringen avviser kritikken og fremhever selskapets økonomiske utfordringer som bakgrunn for avgjørelsen. Arbeiderpartiet understreker at selskapsskatten er lavere enn tidligere og ønsker å satse på en bærekraftig sjømatnæring fremover.
3 måneder siden
Tyske Foodwatch har kritisert norsk lakseoppdrett for brudd på dyrevelferd og hevdet at en stor andel av laksen i tyske supermarkeder kommer fra anlegg med syk fisk. Sjømatrådet avviser dette, men innrømmer at laks med ufarlige sykdommer som vintersår kan forekomme. De mener Foodwatch skaper et inntrykk av at norsk laks er utrygg å spise, noe de avviser. Foodwatch på sin side understreker at deres rapport er basert på offisielle data og at hovedbekymringen er dyrevelferd, med rekordhøy massedødelighet i oppdrettsanlegg. Foodwatch planlegger å fortsette kampanjen mot norsk oppdrettslaks og mener at matskandaler har en effekt på sikt.
2 dager siden
Matinfluenser Kristoffer Gregersen reagerte da han oppdaget noe hos Meny. Han stusset da han skulle handle karbonadedeig.
2 dager siden
En kokk og en ernæringsekspert kritiserer Q-meierienes nye proteinmelk. De mener produktet er unødvendig prosessert og villedende.
8 dager siden
TV-profil Jan Tore Kjær reagerer kraftig på de høye prisene på norsk sjømat etter å ha betalt 895 kroner for seks sjøkreps. Han mener det er «fullstendig galskap» at sunn og lokal sjømat koster så mye, mens billigere mat ofte er mindre næringsrik og masseprodusert. Kjær delte sin frustrasjon på Instagram, hvor sjømatleverandøren VAAG svarte med forståelse og forklarte at høye priser skyldes blant annet at fiskerne betaler mye for råvarene, og at bare en liten del av sjøkrepsen er spiselig halekjøtt. VAAG peker også på økt internasjonal etterspørsel som en årsak til prisøkningen, men lover å jobbe for bedre priser i 2025.
4 måneder siden
En rekke matvarer har forsvunnet fra norske butikkhyller i 2024, inkludert varianter av Grandiosa, Pepsi og Freia Firkløver. Q-meierienes klimamelk, et forsøk på å redusere klimautslipp ved bruk av metanhemmere i kufôret, ble trukket tilbake etter kort tid på grunn av manglende etterspørsel og konspirasjonsteorier. Dagligvareekspert Odd Gisholt kritiserer det norske markedets overdrevne nyhetstrang, med faste lanseringsvinduer flere ganger i året. De fleste nylanseringer varer ikke mer enn tre år, og forbrukerne ender opp med å betale for de mange produktlanseringene. Nyhetene fungerer også som reklame for klassiske produkter.
2 måneder siden
Rekordhøye priser på skrei skaper problemer for fiskere, industri og forbrukere. Reduserte fiskekvoter, dårlig vær og kamp om råstoff fører til økte priser. Dette rammer spesielt hardt for kystsamfunn og tørrfiskprodusenter som sliter med lønnsomheten, og flere permitterer ansatte. Det er frykt for at krisen kan føre til fraflytting fra enkelte lokalsamfunn. Selv om etterspørselen etter skrei fortsatt er stor, er det usikkert hvor lenge folk er villige til å betale de høye prisene. Prisene har gjort at torsken er blitt den nye laksen.
18 dager siden
Regjeringens havbruksmelding møter kritikk fra flere hold, inkludert havbruksnæringen, miljøvernorganisasjoner og opposisjonen. Meldingen foreslår å erstatte det eksisterende trafikklyssystemet med et nytt kvotesystem for lakselus og en avgift for død fisk. Sjømat Norge uttrykker bekymring for at dette vil ramme investeringer og utviklingsmuligheter, mens Sjømatbedriftene savner konkrete tiltak for å redusere utslipp. Naturvernorganisasjoner mener tiltakene er utilstrekkelige og krever en rask overgang til lukkede anlegg. Eide Fjordbruk er derimot positiv og mener meldingen premierer bærekraft og innovasjon.
1 måned siden
SV krever strengere regler for lakseoppdrett og vil at all oppdrett skal foregå i lukkede merder. Kari Elisabeth Kaski i SV kritiserer manglende konsekvenser for oppdrettere som bryter lakselusreglene, og mener dagens situasjon truer villaksen. Hun påpeker at lakselusbehandlingene som brukes i dag ikke løser problemet, og at lukkede merder er nødvendig. SV vil fremme krav om lukkede merder i Stortinget og mener oppdrettsnæringen selv må dekke kostnadene. Frykten er at manglende handling vil skade omdømmet til norsk laks internasjonalt.