Danske Bank er ilagt et overtredelsesgebyr på 50 millioner kroner av Finanstilsynet for brudd på reglene om markedsmanipulasjon. Saken dreier seg om en obligasjonsutstedelse i 2023, der banken selv varslet det danske finanstilsynet om mulig markedsmanipulasjon.
Det danske tilsynet meldte deretter videre til Finanstilsynet i Norge. Undersøkelsene har avdekket transaksjoner i det norske renteswapmarkedet i forbindelse med prising av en statsobligasjon fra Norges Bank.
Danske Bank beklager hendelsen og tar sterk avstand fra den adferden som beskrives av Finanstilsynet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Finanstilsynet har ilagt Danske Bank et gebyr på 50 millioner kroner for brudd på reglene mot markedsmanipulasjon. Saken dreier seg om en statsobligasjonsutstedelse i februar 2023, der en megler i Danske Banks norske filial skal ha manipulert swaprenten for å oppnå en høyere effektiv rente. Finanstilsynet mener banken bevisst drev renten opp til et unormalt nivå og estimerer gevinsten til rundt 40 millioner kroner. Danske Bank beklager hendelsen og sier de har kompensert den norske staten. Norges Bank ser alvorlig på saken og understreker at tillit er avgjørende i finansmarkedene. Danske Bank varslet selv det danske finanstilsynet om mulig markedsmanipulasjon, som deretter meldte videre til Finanstilsynet i Norge.
3 måneder siden
Danske Bank er ilagt et overtredelsesgebyr på 50 millioner kroner av Finanstilsynet for markedsmanipulasjon i forbindelse med utstedelsen av et statsobligasjonslån i februar 2023. Ifølge Finanstilsynet skal Danske Bank ha manipulert swaprenten rett før prising av lånet, noe som førte til en kunstig høy rente. Dette skjedde i forbindelse med et 10-årig statsobligasjonslån på 22 milliarder kroner utstedt av Norges Bank på vegne av den norske stat. Finanstilsynet har samarbeidet med danske myndigheter i etterforskningen. Danske Bank varslet selv om situasjonen, noe som ble tatt med i vurderingen av gebyrets størrelse.
3 måneder siden
Finanstilsynet har ilagt Danske Bank et gebyr på 50 millioner kroner for markedsmanipulasjon i forbindelse med en statsobligasjonsutstedelse i februar 2023. Norges Bank varslet Finanstilsynet om uvanlige bevegelser i markedsrenten som var avgjørende for fastsettelsen av renten på statslånet. Finanstilsynet konkluderte med at Danske Bank bevisst drev opp markedsrenten til et kunstig nivå for å oppnå en høyere effektiv rente. Norges Bank ser alvorlig på saken og understreker viktigheten av tillit i finansmarkedene. Danske Bank erkjenner at de ikke balanserte sine interesser overfor obligasjonsutstederen og har iverksatt tiltak for å forbedre interne prosesser.
1 måned siden
Finanstilsynet har bøtelagt Sparebank 1 Østlandet med 30 millioner kroner etter mangler i etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket. Tilsynet, som ble gjennomført i 2022, avdekket at banken hadde for få ressurser, svak opplæring og manglende rutiner. Banken skal også ha undervurdert risikoen knyttet til sin kundemasse, og i et tilfelle ble en tidligere Økokrim-rapport ikke fulgt opp. Sparebank 1 Østlandet vurderer å klage på vedtaket, men understreker at boten ikke er knyttet til mistanke om hvitvasking.
1 måned siden
Sparebank 1 Østlandet har fått et gebyr på 30 millioner kroner av Finanstilsynet for manglende overholdelse av hvitvaskingsregelverket. Tilsynet, som ble utført i 2022, viste at banken hadde for få ressurser til å følge opp reglene, samt mangler i opplæring og rutiner. Banken vurderer å klage på vedtaket til Finanstilsynsklagenemnda, da de har en annen oppfatning enn Finanstilsynet i saken. Den endelige beslutningen om en eventuell klage vil bli tatt av bankens styre.
1 måned siden
Sparebank 1 Østlandet er ilagt et gebyr på 30 millioner kroner av Finanstilsynet for mangler i etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket. Tilsynet avdekket at banken ikke hadde tilstrekkelige ressurser eller rutiner for å overholde regelverket. Banken vurderer å klage på vedtaket, men understreker at de tar rapporten på alvor og har investert betydelig i å bekjempe økonomisk kriminalitet. Gebyret er ikke relatert til mistanke om faktisk hvitvasking.
4 måneder siden
Det svenske finanstilsynet, Finansinspektionen, har ilagt betalingsselskapet Klarna et gebyr på 500 millioner kroner for brudd på hvitvaskingsregler. Undersøkelsen, som dekket perioden fra 1. april 2021 til 31. mars 2022, avdekket betydelige mangler i selskapets risikovurderinger og rutiner for kundekjennskap. Blant annet manglet vurderinger av hvordan bankens produkter kunne brukes til hvitvasking og terrorfinansiering. Daniel Barr, sjef i Finansinspektionen, understreker viktigheten av å følge hvitvaskingsregler for å forhindre at selskaper blir utnyttet av kriminelle. Tilsynet mener at overtredelsene er alvorlige nok til å rettferdiggjøre det store gebyret.
4 måneder siden
Den svenske betalingsgiganten Klarna har fått et gebyr på 500 millioner svenske kroner for brudd på hvitvaskingsregler. Det svenske finanstilsynet, Finansinspektionen (FI), gjennomførte et tilsyn som dekket perioden fra 1. april 2021 til 31. mars 2022. Tilsynet avdekket at Klarna manglet nødvendige rutiner og retningslinjer for å forhindre hvitvasking. FI vurderte at det ikke var grunnlag for å gi selskapet en advarsel eller trekke tilbake godkjenningen, men ilagte i stedet gebyret som straff. Gebyret markerer en betydelig reaksjon mot manglende overholdelse av regelverket.
4 måneder siden
Det svenske finanstilsynet, Finansinspektionen, har ilagt betalingsselskapet Klarna et gebyr på 500 millioner svenske kroner for brudd på hvitvaskingsregler. Undersøkelsene, som dekket perioden fra 1. april 2021 til 31. mars 2022, avdekket flere mangler i selskapets risikovurderinger og rutiner for kundekjennskap. Blant annet manglet vurderinger av hvordan Klarnas produkter kan brukes til hvitvasking og terrorfinansiering. Ifølge Daniel Barr, sjef i Finansinspektionen, er det avgjørende at slike regler følges for å forhindre kriminell utnyttelse av finansielle tjenester. Gebyret er fastsatt med tanke på både alvorligheten av bruddene og Klarnas finansielle kapasitet.
2 måneder siden
Telenor har fått en bot på 50 millioner kroner av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) etter problemer med nødnumrene høsten 2024. Dette er den største boten Nkom har gitt. Nkom kritiserer Telenor for manglende rutiner og risikovurderinger, som de mener kunne ha forhindret svikten. Telenor beklager hendelsene og sier de jobber for å sikre at det ikke skjer igjen. Nkom foreslår også at flere operatører bør involveres i nødnummertjenesten for å sikre bedre beredskap.