Norge har tillatt Taliban å gjenåpne Afghanistans ambassade i Oslo, noe som kritiseres som en diplomatisk og moralsk feilvurdering. Taliban har innført strenge restriksjoner for kvinner og jenter i Afghanistan, inkludert nektet skolegang og utestengelse fra det offentlige rom.
Det rapporteres også om overgrep mot kvinner og barn i Taliban-fengsler. Mange afghanere i Norge frykter at ambassaden vil føre til overvåking og trakassering.
Kritikere mener Norge legitimerer et undertrykkende regime og svikter afghanske kvinner og menn.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Taliban har gjenåpnet sin ambassade i Oslo etter å ha stengt den i september 2024, men Norge understreker at det diplomatiske forholdet er nedgradert. Ambassaden vil bli bemannet av en førstesekretær og tilby konsulære tjenester. Gjenåpningen har ført til kritikk, blant annet fra FrP-leder Sylvi Listhaug, som mener regjeringen er naive og at dette sender et uheldig signal om anerkjennelse av Taliban. Andre mener Taliban forsøker å renvaske sitt image og normalisere forholdet til Vesten. Amnesty International understreker viktigheten av at Norge fortsetter å kreve respekt for menneskerettighetene i Afghanistan.
1 måned siden
Taliban har gjenåpnet Afghanistans ambassade i Oslo, men Norge tillater ikke en Taliban-utnevnt ambassadør. I stedet vil førstesekretær Najibullah Sherkhan lede ambassadens drift. Norge nedgraderte de diplomatiske forbindelsene i desember på grunn av bekymringer for menneskerettighetene i Afghanistan. Sherkhan skal tilby konsulære tjenester, men hans bakgrunn er uklar. Utenriksdepartementet understreker at gjenåpningen ikke betyr en oppgradering av forholdet til Taliban. Taliban selv ser på gjenåpningen som en positiv utvikling, mens eksperter mener det er et forsøk på å oppnå internasjonal anerkjennelse.
1 måned siden
Taliban har gjenåpnet Afghanistans ambassade i Oslo, men uten en ambassadør. En førstesekretær skal lede den daglige driften. Norge anerkjenner ikke Taliban-regimet og nedgraderte de diplomatiske forbindelsene i desember på grunn av menneskerettighetssituasjonen i Afghanistan. Norge tillater ikke en Taliban-utnevnt ambassadør, men aksepterer en tjenestemann for å håndtere konsulære saker. Taliban anser gjenåpningen som en positiv utvikling, mens analytikere ser det som et strategisk skritt mot internasjonal anerkjennelse. Norge understreker at dette ikke innebærer en oppgradering av de diplomatiske forbindelsene med Taliban.
1 måned siden
Taliban har gjenåpnet Afghanistans ambassade i Oslo, men uten en ambassadør. Norge anerkjenner ikke Taliban-regimet og har nedgradert de diplomatiske forbindelsene. En førstesekretær vil lede ambassadens daglige drift og tilby konsulære tjenester. Norge tillater dette for å bistå afghanere i Norge, men understreker at det ikke betyr en oppgradering av forholdet til Taliban. Taliban anser gjenåpningen som en positiv utvikling, mens eksperter ser det som et forsøk på å oppnå internasjonal anerkjennelse.
3 måneder siden
Taliban har innført et forbud mot vinduer i boliger i Afghanistan, for å hindre at kvinner blir sett. Talibans leder, Hibatullah Akhundzada, har beordret at bygninger ikke skal ha vinduer som vender mot steder der kvinner kan oppholde seg. Forbudet gjelder både nye og eksisterende bygninger, og eiere må blokkere vinduer som ikke oppfyller de nye retningslinjene. Human Rights Watch kritiserer forbudet og sier at Taliban i praksis stopper kvinner fra å se ut av vinduet og fra å bli sett. FN har uttalt at kvinners posisjon i det afghanske samfunnet har krympet dramatisk de siste to årene, og gjentar sin oppfordring til Taliban om å reversere restriksjonene.
4 måneder siden
Taliban i Afghanistan har innført forbud mot vinduer som gir innsyn til kvinner, spesielt i områder som kjøkken og gårdsplasser. Begrunnelsen er å forhindre «uanstendige handlinger». Eksisterende vinduer anbefales tildekket. Dette tiltaket er en del av en større trend der Taliban gradvis har fjernet kvinner fra det offentlige rom siden maktovertakelsen i 2021. FN har fordømt Talibans politikk som «kjønnsapartheid», med restriksjoner på utdanning, sysselsetting og tilgang til offentlige steder for kvinner.
2 måneder siden
Talibans forbud mot kvinnelige medisinstudenter i Afghanistan har knust drømmer for mange, inkludert «Aisha», som var nær ferdigstillelse av studiene. Forbudet, som ble innført i desember i fjor, begrenser kvinners rett til utdanning og forventes å ha alvorlige konsekvenser for kvinnehelsen i landet. Leger Uten Grenser understreker at Afghanistan trenger flere kvinnelige helsearbeidere, og at mangelen vil føre til økt dødelighet under fødsler. «Aishas» søster, Shamila, rapporterer om en økning i psykiske lidelser blant kvinner og hevder at Taliban undertrykker kvinner av frykt for deres makt. Hun appellerer til verdenssamfunnet om å støtte afghanske kvinner.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer manglende gjensidighet i tilpasningskrav mellom Norge og muslimske land. Forfatteren kontrasterer strenge kleskoder og restriksjoner for turister på Maldivene med det hun oppfatter som manglende krav til muslimer i Norge. Hun argumenterer for at Norge bør stille tydeligere krav og stå opp for sine verdier, istedenfor å etterkomme konservative muslimers ønsker. Dette for å sikre et bedre samfunn og bedre forhold for kvinner og barn, både i Norge og i muslimske land.
3 måneder siden
Afghanske flyktninger som tidligere jobbet for USA i Afghanistan, er nå strandet i Pakistan etter at Donald Trump stanset USAs flyktningprogram. Disse flyktningene, som inkluderer tolker, hjelpearbeidere og menneskerettighetsforkjempere, frykter forfølgelse fra Taliban hvis de returnerer til Afghanistan. De opplever også en stadig mer uholdbar situasjon i Pakistan med arrestasjoner og deportasjoner. Trump-administrasjonen skal vurdere om programmet er i USAs interesse, noe som skaper usikkerhet for de mange som venter på bosetting. Kvinner som har mistet sine utdanningsmuligheter under Taliban, er spesielt utsatt.
2 måneder siden
Artikkelen kritiserer Muslimsk Dialognettverk (MDN) for å fremme et kvinnesyn og en praksis som bidrar til negativ sosial kontroll og psykisk vold. Forfatteren hevder at MDN indoktrinerer medlemmer med en fryktbasert tilnærming og skaper mistillit til storsamfunnet ved å fremstille det som en trussel mot religiøse verdier. Det kritiseres at norske myndigheter er for lite kritiske til disse forholdene, og at representanter som kronprins Haakon har deltatt på MDNs arrangementer. Artikkelen argumenterer for at MDNs praksis påvirker både minoritets- og majoritetsmenns psykiske helse negativt, og at MDN bevisst villeder om islams rolle i negativ sosial kontroll.