UDI har utvidet antall områder i Ukraina som anses som trygge, fra seks til 13. Dette betyr at ukrainere fra disse områdene ikke lenger automatisk får asyl i Norge. Endringen gjelder for asylsøkere som søkte etter 28.
september 2024 og ikke har fått svar før 13. januar 2025, samt de som søker etter denne datoen. Ukrainske foreninger reagerer sterkt på innstrammingene og mener at ingen områder i Ukraina er trygge på grunn av russisk aggresjon.
De mener også at dette sender feil signal til Russland og underminerer solidariteten. UDI håper at innstrammingen vil føre til færre asylsøkere fra Ukraina.
3 måneder siden
UDI har utvidet antall områder i Ukraina som anses som trygge, fra seks til 13. Dette betyr at ukrainere fra disse områdene ikke lenger automatisk får asyl i Norge. Endringen gjelder både for de som søkte før 28. september i fjor og nye søkere etter 13. januar 2025. Områdene som regnes som trygge er primært der ukrainske myndigheter har kontroll og Russland har liten innflytelse. En sjefredaktør i en lokalavis i et av de trygge områdene uttrykker sterk uenighet i UDIs vurdering. Regjeringen strammet inn asylreglene i september i fjor, og UDI vurderer nå hvilke områder som er trygge nok.
3 måneder siden
UDI har innført innstramminger som unntar åtte nye områder i Ukraina fra retten til kollektiv beskyttelse, gjeldende fra 13. januar 2025. Dette kommer i tillegg til seks fylker som ble ansett som trygge i september 2023. Endringen gjelder for asylsøkere som søkte etter 28. september 2024 og ikke har fått svar før 13. januar 2025, samt de som søker etter denne datoen. Ukrainske foreninger reagerer sterkt og mener at ingen områder i Ukraina er trygge på grunn av russisk aggresjon. De mener også at dette sender feil signal til Russland og underminerer solidariteten. UDI håper at innstrammingen vil føre til færre asylsøkere fra Ukraina.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
UDI har innført innstramminger som unntar åtte nye områder i Ukraina fra retten til kollektiv beskyttelse, gjeldende fra 13. januar 2025. Dette kommer i tillegg til seks fylker som ble ansett som trygge i september 2023. Endringen gjelder for asylsøkere som søkte etter 28. september 2024 og ikke har fått svar før 13. januar 2025, samt de som søker etter denne datoen. Ukrainske foreninger reagerer sterkt og mener at ingen områder i Ukraina er trygge på grunn av russisk aggresjon. De mener også at dette sender feil signal til Russland og underminerer solidariteten. UDI håper at innstrammingen vil føre til færre asylsøkere fra Ukraina.
3 måneder siden
Utlendingsdirektoratet (UDI) har utvidet listen over trygge regioner i Ukraina til 14, noe som betyr at ukrainere fra disse områdene ikke lenger har krav på kollektiv beskyttelse i Norge. Denne endringen, som er en følge av en regelendring fra regjeringen, har ført til sterke reaksjoner fra den ukrainske foreningen i Norge. De mener at dette kan tolkes som et signal til Russland om at Europas støtte til Ukraina svekkes. UDI baserer sine vurderinger på rapporter fra Landinfo og andre kilder, men har ikke selv gjort undersøkelser i Ukraina. Antall asylsøknader fra Ukraina har gått ned med 47 prosent i 2024 sammenlignet med 2023. UDI har ikke konsultert ukrainske myndigheter om endringen.
3 måneder siden
Nye angrep mot flere områder i Ukraina, inkludert områder UDI anser som trygge, har skapt bekymring. Åtte områder ble nylig unntatt fra kollektiv beskyttelse etter UDIs vurdering. Fem av disse områdene ble angrepet natt til lørdag. Dette har ført til kritikk fra flere partier, som mener innstrammingene er urimelige og at kollektiv beskyttelse bør gjelde alle fra Ukraina. UDI vil vurdere om angrepene påvirker deres vurderinger, men understreker at terskelen for å endre vurderingen av et område som trygt er høy.
3 måneder siden
Antallet asylsøkere fra Ukraina til Norge ble nesten halvert i 2024, med en nedgang på 47 prosent fra året før. Utlendingsdirektoratet (UDI) mener dette skyldes innstramminger i reglene for kollektiv beskyttelse, spesielt at asylsøkere fra definerte trygge områder i Ukraina nå må vurderes individuelt. Norge har mottatt totalt 92 000 ukrainere siden invasjonen. Selv om Norge har mottatt flest ukrainske flyktninger i Norden, har andelen gått ned i 2024. Det var også en økning i antall enslige mindreårige asylsøkere, særlig unge gutter fra Ukraina. Syria var den største gruppen asylsøkere etter Ukraina.
16 dager siden
Uenighet om Norges flyktningkvote preger den borgerlige siden. Mens Frp ønsker å avskaffe kvoteflyktninger, vil Venstre øke antallet til 5.000. Høyre ønsker å holde antallet lavt, men har ikke konkretisert et tall. Regjeringen har kuttet kraftig i antallet kvoteflyktninger, samtidig som mange ukrainere har fått beskyttelse i Norge. KrF diskuterer å ta imot 1.000 kvoteflyktninger.
3 måneder siden
Høyre-leder Erna Solberg varsler innstramminger i innvandringspolitikken, da hun mener dagens nivå ikke er bærekraftig. Partiet frykter økte flyktningstrømmer og vil gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge. De foreslår blant annet å utrede asylsentre i tredjeland, strengere krav for familiegjenforening, og å unngå bosetting i områder med høy innvandrerandel. Solberg understreker at integreringen har sviktet og at det er en grense for hvor mange flyktninger Norge kan ta imot, selv om de anser ukrainske flyktninger som en særskilt forpliktelse. Hun avviser at forslagene er et forsøk på å demme opp for Frp, og hevder det er en del av Høyres egen politikk.
1 måned siden
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) nedjusterer anslaget for antall flyktninger som forventes å ankomme Norge i år. Behovet for bosetting reduseres fra 18.900 til 15.800. Kommunene har meldt at de kan bosette 15.400 flyktninger. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) understreker at det fortsatt er et stort behov for bosetting. Av de 15.800 som forventes å trenge tilbud i kommunene, er ca. 13.100 ukrainere med kollektiv beskyttelse. Samtidig øker antallet enslige mindreårige asylsøkere, og Imdi oppfordrer kommunene til å bosette flere av disse raskt for å unngå lange opphold i mottak.
2 måneder siden
Utlendingsdirektoratet (UDI) har besluttet å legge ned åtte asylmottak i Norge, noe som resulterer i tap av flere hundre asylplasser og arbeidsplasser. Nedleggelsene skyldes en nedgang i antall asylsøkere den siste tiden. Blant mottakene som stenger er Dovregubben asylmottak i Sel og Hovelsåsen asylmottak i Åsnes. Totalt berøres 1340 plasser fordelt på regionene Nord, Midt, Indre Øst og Sør. UDI opplyser at beboere som venter på bosetting vil prioriteres, mens andre vil få tilbud om plass i andre asylmottak i nærheten. Siste driftsdag er satt til 17. juni.
1 måned siden
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har fått oversikt over hvor flyktninger skal bosettes i 2025. Kommunene har sagt ja til å bosette 15.400 flyktninger, noe som er færre enn de 18.900 IMDi ba om. Oslo, Bergen og Kristiansand er kommunene som bosetter flest. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) takker kommunene for deres bidrag, spesielt med tanke på det høye antallet flyktninger som er bosatt siden 2022 på grunn av krigen i Ukraina. Hun understreker viktigheten av språk og opplæring for god integrering, og fremhever at andelen ukrainere i jobb har doblet seg det siste året.
4 måneder siden
De siste to årene har det vært en kraftig økning i antall enslige mindreårige asylsøkere til Norge, spesielt unge ukrainske gutter i 16-17 års alderen. Denne økningen har ført til bekymring hos Statens helsetilsyn, som har avdekket mangler i omsorgen barna mottar i asylmottakene. Mange av disse guttene reiser fra Ukraina før de fyller 18 år, da ukrainsk lov forbyr menn over 18 å forlate landet. Regjeringen har nå bevilget midler for å forbedre omsorgstilbudet til denne sårbare gruppen. En 20 år gammel ukrainsk gutt forteller om sin reise til Norge og familiens situasjon i Ukraina.