En rettssak har oppstått som følge av uenighet om hvordan barnebidrag skal beregnes i tilfeller der samvær saboteres. Trøndelag tingrett har avgjort at foreldre som hindrer samvær skal motta økt barnebidrag fra den andre forelderen, med begrunnelse i barnets rett til økonomisk trygghet.
Dette til tross for at saksøkerne, støttet av jusseksperter, hevder at Navs praksis feiltolker loven og gir økonomiske insentiver til å sabotere samvær. De mener at Navs tolkning bryter med lovens intensjon om at bostedsforeldre skal ha et økonomisk insentiv til å sende barnet på samvær.
Nav på sin side mener at loven har egne sanksjonsregler for samværssabotasje. Saken har potensiale til å få store konsekvenser for mange foreldre og kan ankes videre i rettssystemet.
2 måneder siden
Trøndelag tingrett har avgjort at foreldre som hindrer samvær skal motta økt barnebidrag fra den andre forelderen. Dommen slår fast at barnets rett til økonomisk trygghet veier tyngst, uavhengig av samværsavtaler. Retten erkjenner at regelverket kan gi økonomiske insentiver til å sabotere samvær, men mener likevel at Nav har praktisert loven korrekt. Mannsforum, som finansierte søksmålet, er skuffet og vurderer anke. Nav på sin side er fornøyd med dommen og mener loven har egne sanksjonsregler for samværssabotasje. Saken kan ankes til lagmannsretten, og eventuelt videre til Høyesterett eller den europeiske menneskerettsdomstolen.
3 måneder siden
Foreldre saksøker Nav for å feiltolke loven om barnebidrag i saker der samvær saboteres. Nav krever at foreldre som hindres samvær, betaler mer i barnebidrag til den som saboterer, fordi barnet da bor mer hos den andre forelderen. Saksøkerne mener dette premierer samværssabotasje og bryter med lovens intensjon om at bostedsforeldre skal ha et økonomisk insentiv til å sende barnet på samvær. Jusseksperter støtter saksøkerne og mener Navs praksis er i strid med loven og rammer barn. Advokatforeningen bekrefter at samværshindring er et utbredt samfunnsproblem, og saken kan få store konsekvenser for mange foreldre.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Foreldre saksøker Nav for å feiltolke loven om barnebidrag i saker der samvær saboteres. Nav krever at foreldre som hindres samvær, betaler mer i barnebidrag til den som saboterer, fordi barnet da bor mer hos den andre forelderen. Saksøkerne mener dette premierer samværssabotasje og bryter med lovens intensjon om at bostedsforeldre skal ha et økonomisk insentiv til å sende barnet på samvær. Jusseksperter støtter saksøkerne og mener Navs praksis er i strid med loven og rammer barn. Advokatforeningen bekrefter at samværshindring er et utbredt samfunnsproblem, og saken kan få store konsekvenser for mange foreldre.
3 måneder siden
En homofil mann og en kvinne fikk et barn sammen ved hjelp av inseminering. Barnet bodde hos moren, men det oppsto uenighet om samværsrett. Faren ønsket mer enn sporadisk samvær og overnatting, noe moren var uenig i. Saken havnet i Agder tingrett. Retten besluttet at samvær skulle finne sted hver 6. uke, men uten overnatting. Retten la vekt på barnets egne uttalelser og en sakkyndigs anbefaling. De oppfordret foreldrene til å følge barnets signaler om overnatting i fremtiden. Retten mente ingen av partene vant saken fullt ut, og ingen ble tilkjent sakskostnader.
5 dager siden
Lagmannsretten konkluderte med at statens vedtak om å frata Jehovas vitner statstilskudd var ugyldig. Staten har nå anket saken til Høyesterett, som må godkjenne anken før saken kan behandles. Saken reiser viktige spørsmål om individets rett til å forlate et trossamfunn og barns rettigheter innenfor slike samfunn. Jehovas vitner tapte i tingretten i mars 2024, men vant i lagmannsretten. Staten fratok dem statstilskudd og offentlig registrering i 2022, med begrunnelse i at Jehovas vitners eksklusjonspraksis innebærer negativ sosial kontroll og hindrer fri utmelding, noe staten mener bryter med trossamfunnsloven.
1 måned siden
En studie hevder at Høgsterett ikke har endret samværspraksisen i barnevernssaker etter fellende dommer i menneskerettsdomstolen (EMD), noe forskere mener bryter barns rett til familieliv. Kritikken går ut på at Høgsterett prioriterer stabilitet fremfor kontinuitet, noe som kan være skadelig for barns utvikling og psykiske helse. Høgsterett avviser kritikken og sier de har justert kursen i tråd med EMD sine avgjørelser. Barne- og familieministeren viser til tall som indikerer en økning i samvær generelt, men forskerne understreker Høgsteretts normgivende funksjon og frykter at praksisen kan brukes til å begrunne mangel på samvær i enkeltsaker.
1 måned siden
Efta-domstolen har konkludert med at deponering av gruveavfall i Førdefjorden ikke kan rettferdiggjøres ut fra «tvingende allmenne omsyn». Naturvernforbundet ser dommen som en seier og mener den undergraver tingrettens tidligere avgjørelse. Saken skal nå behandles i lagmannsretten. Kjernen i saken er vurderingen av hva som kvalifiserer som «overordna offentleg interesse». Den norske staten har argumentert med distriktspolitiske hensyn og økonomiske fordeler ved gruvedriften, men Efta-domstolen understreker at rene økonomiske interesser alene ikke er tilstrekkelig. Dommen er viktig også fordi den vil påvirke den europeiske mineralstrategien og tolkningen av forurensning av vannressurser.
21 dager siden
Høgsterett behandlar ei sak der ein mann dømd for valdtekt og drap på kona si i Molde i 2021, kjempar for foreldreretten til deira felles barn. Mannen er dømd til 21 års fengsel, og saka har tidlegare vore behandla i tingretten og lagmannsretten. Barnet bur i fosterheim og har ikkje lenger samvær med faren. Barnevernet meiner at faren ikkje er i stand til å følgje opp barnet, og at foreldreretten bør frådømmast. Advokatar understrekar at barnets beste må vere avgjerande, i tråd med Grunnlova og Barnekonvensjonen. Stiftinga Barnas meiner det er viktig at saka blir behandla i Høgsterett, og at lova bør endrast dersom mannen får behalde foreldreansvaret.
3 måneder siden
Høyesterett skal behandle en sak der en far ble fratatt foreldreansvaret etter å ha blitt dømt for å ha drept barnets mor. Frostating lagmannsrett mente at samvær med faren ville være en urimelig belastning for barnet og kunne skade barnets helse og utvikling. Lagmannsretten konkluderte med at det forelå særlige grunner for å frata faren foreldreansvaret. Saken er anket, og Høyesterett skal nå vurdere om fratakelsen er i tråd med barnevernsloven paragraf 5–8.
2 måneder siden
En tobarnsfar har vunnet en årelang kamp mot Haugesund barnevernstjeneste, og omsorgen for barna er nå overført til ham. Mannen krever endringer i barnevernet etter å ha brukt store summer og mye tid på saken. Han mener barnevernet har sviktet og favorisert moren, noe hans advokat støtter. Haugesund kommune bestilte en revisjon av barnevernets arbeid etter at Statsforvalteren avviste farens klage. Rogaland Revisjon fant flere avvik i kommunens håndtering, hovedsakelig knyttet til manglende dokumentasjon av vurderinger. Faren har anmeldt flere ansatte i barnevernet og kommuneledelsen til politiet.
4 dager siden
Kristelig Folkeparti (KrF) vil styrke småbarnsfamilienes økonomi og fleksibilitet ved å øke barnetrygden og foreldrefradraget, samt gi foreldre med barn under tre år rett til å jobbe 80 prosent stilling med full lønnskompensasjon. Partiets landsmøte vedtok blant annet å øke foreldrefradraget til 50.000 kroner for første og andre barn, og til 100.000 kroner for barn nummer tre og flere, uten krav om dokumentasjon. Antall sykt barn-dager økes til 15 dager per forelder for familier med to barn eller mer, og til 20 dager for familier med fire barn eller flere, med mulighet for overføring til andre omsorgspersoner. KrF-leder Dag-Inge Ulstein understreker at familien skal prioriteres høyere enn arbeidslinjen, og at disse tiltakene skal gi familiene mer økonomisk trygghet og bedre muligheter til å kombinere jobb og familieliv. Partiet vil prioritere disse familietiltakene i kommende budsjettforhandlinger, men vil ikke forhandle i mediene. Ulstein fremhever at barnetrygden er en rettferdig ordning som særlig hjelper de med lav inntekt, og at tidligere økninger har løftet mange barn ut av vedvarende lav inntekt.
13 dager siden
Barnetrygden øker med 202 kroner per måned per barn fra og med 1. mai 2025. Dette betyr at den nye månedlige satsen blir 1968 kroner for alle barn under 18 år. Nav bekrefter at april-utbetalingen er den siste med dagens satser. Økningen ble vedtatt i statsbudsjettet for 2025 etter forhandlinger mellom regjeringspartiene og SV. SV-leder Kirsti Bergstø uttalte at dette er viktig i en tid med høye levekostnader. De som allerede mottar barnetrygd, trenger ikke å foreta seg noe for å få den nye satsen.