Artikkelen reflekterer over hvorfor koronapandemien og nedstengingen ikke lenger er et samtaleemne. Fem år etter nedstengingen, preget av frykt og usikkerhet, har mange lagt opplevelsen bak seg.
Tiltak som hytteforbud, hjemmeskole og reisenekt preget hverdagen, og mange mistet jobben. Spådommer om varige endringer i samfunnet slo ikke til, da ønsket om å vende tilbake til normalen var for sterkt.
Nedstengingen fremstår nå som et vagt minne, preget av kjedsomhet og mangel på hendelser.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen reflekterer over koronapandemien i Noreg, fem år etter nedstenginga 12. mars 2020. Nordmenn måtte raskt tilpasse seg nye uttrykk og praksiser som heimekontor, kohortar og albogehelsing. Pandemien førte til endringar i måten vi jobba og sosialiserte på, med strøymekonsertar og nye helseråd. Artikkelen stiller spørsmål ved kor mykje vi hugsar av denne perioden.
1 måned siden
Fem år etter nedstengningen reflekterer artikkelen over panikken og frykten som preget Norge under covid-pandemien. Strenge tiltak som veisperringer og forbud mot hytteturer ble innført i frykt for massedød, samtidig som pandemien førte til betydelig overdødelighet. Konflikten mellom folkehelse og individuelle rettigheter ble skarp, og kontroversielle tiltak som skolenedstengninger og innreiserestriksjoner ble iverksatt. I ettertid diskuteres det om tiltakene var fornuftige eller en overreaksjon, og leserne inviteres til å dele sine synspunkter.
2 måneder siden
Artikkelen markerer femårsdagen for Norges første bekreftede koronatilfelle, som ble oppdaget i Tromsø. Kommuneoverlege Kathrine Kristoffersen reflekterer over pandemihåndteringen og mener ting burde vært gjort annerledes, spesielt med tanke på beredskap og ivaretakelse av personalet. Intervjuer med innbyggere gir et innblikk i hvordan pandemien påvirket hverdagen, fra usikkerhet og isolasjon til kvalitetstid med familien. Flere har tatt med seg nye vaner, som bedre håndhygiene, inn i hverdagen etter pandemien. Kristoffersen understreker at samfunnet er bedre forberedt på lignende situasjoner i fremtiden.
1 måned siden
Fem år etter Norges nedstenging under koronapandemien, mener flere helsetopper at tiltakene for barn og unge varte for lenge. Daværende helseminister Bent Høie angrer på at det var for mange tiltak rettet mot denne gruppen. FHI ønsket tidligere gjenåpning av skoler og barnehager, mens Espen Rostrup Nakstad mener mange nasjonale tiltak var unødvendige utenfor Oslo-området. Studenter og skoleelever opplevde digital undervisning som utfordrende både faglig og sosialt, og noen sliter fortsatt med ettervirkningene.
1 måned siden
Fem år etter Norges nedstengning reflekterer sentrale ledere over håndteringen av koronapandemien. Bent Høie beskriver alvoret i minuttene før nedstengningen og viktigheten av å mobilisere befolkningen. Erna Solberg forsvarer tiltakene som nødvendige for å stoppe smitten, og Espen Nakstad mener Norge kom relativt godt ut av det innledende halvåret. Camilla Stoltenberg er uenig i tiltakene og kritiserer nedstengningen av skoler og barnehager. Lederne diskuterer lærdommer fra pandemien og hvorvidt Norge er forberedt på en ny pandemi. Solberg mener landet er bedre forberedt, men understreker at man må ta høyde for at et nytt virus kan være annerledes.
1 måned siden
Frisør Kristin Holberg Ingvaldsen i Namsos opplevde et sjokk da koronapandemien tvang henne til å stenge salongen. Hun beskriver den første tiden som vanskelig med permitteringer og avbestillinger. Kompensasjonen fra staten var liten, og gjenåpningen med strenge restriksjoner krevde tilpasninger. Selv om hun ikke fryktet konkurs, merker hun fortsatt ettervirkningene av pandemien. Kunders endrede frisørvaner og folks prioriteringer gjør at salongen ikke er tilbake til normalen, men Kristin har beholdt humøret og tilpasset seg situasjonen.
11 dager siden
Artikkelen omhandler et tregt marked for nye hytter, som skyldes storstilt utbygging under pandemien, stigende renter og høyere byggekostnader. Salget av brukthytter holder seg stabilt, men nyhyttemarkedet sliter. Hytteekspert Carl Christian Mathiesen fra Prognosesenteret mener dette kan bli normalen fremover. Eiendom Norge beskriver markedet som «fryktelig treigt» og peker på at høyere renter og økonomisk usikkerhet gjør at folk heller kjøper brukt. Flere konkurser i hyttebransjen er et resultat av mindre etterspørsel etter nye hytter.
1 måned siden
NRKs nye serie «Katastrofe» utforsker ulike krisescenarioer i Norge og landets beredskap. Serien dekker temaer som solstorm, skogbranner og matmangel. Fem år etter koronapandemien argumenterer artikkelforfatteren for at serien er viktig for å forberede befolkningen på fremtidige kriser. Pandemien avdekket beredskapsmangler, og selv om serien spisser krisene, kan den øke bevisstheten og egenberedskapen. Frykt kan motivere til nødvendige grep.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler 'kvartlivskrisen', en periode med usikkerhet og spørsmål om mening og retning i livet som mange opplever i 20-årene. Selina Bø deler sin erfaring med overgangen fra studier til jobb, og følelsen av å være 'lost' etter et brudd. Psykologer forklarer at krisen kan skyldes samfunnets høye krav og forventninger, og at mange sliter med å finne seg selv. De anbefaler å lytte til sin indre stemme, prioritere egentid i naturen, justere egne krav og snakke med andre. Det understrekes at det er viktig å fokusere på hva man mestrer, ikke å mestre alt.
20 dager siden
Artikkelen belyser hvordan økende priser, Trump-toll og børsuro skaper økonomisk usikkerhet for folk. Mange strammer inn på forbruket, dropper ferie og endrer handlemønster. Studenter og småbarnsforeldre er spesielt bekymret for økte matpriser og vanskeligheten med å spare til bolig. Flere uttrykker også frykt for fremtidige jobbmuligheter i et usikkert marked. Eksperter råder folk til å beholde roen og ikke foreta panikksalg av fond, men heller tenke langsiktig.