Fem år siden første smittetilfelle: Lærdommer fra pandemien i Tromsø

Fem år siden nedstengingen: Hva husker vi fra koronapandemien?

1 måned siden

Fem år siden nedstengingen: Hva husker vi fra koronapandemien?

Artikkelen reflekterer over koronapandemien i Noreg, fem år etter nedstenginga 12. mars 2020. Nordmenn måtte raskt tilpasse seg nye uttrykk og praksiser som heimekontor, kohortar og albogehelsing. Pandemien førte til endringar i måten vi jobba og sosialiserte på, med strøymekonsertar og nye helseråd. Artikkelen stiller spørsmål ved kor mykje vi hugsar av denne perioden.

Koronapandemien: Lederne reflekterer over nedstengningen fem år senere

1 måned siden

Koronapandemien: Lederne reflekterer over nedstengningen fem år senere

Fem år etter Norges nedstengning reflekterer sentrale ledere over håndteringen av koronapandemien. Bent Høie beskriver alvoret i minuttene før nedstengningen og viktigheten av å mobilisere befolkningen. Erna Solberg forsvarer tiltakene som nødvendige for å stoppe smitten, og Espen Nakstad mener Norge kom relativt godt ut av det innledende halvåret. Camilla Stoltenberg er uenig i tiltakene og kritiserer nedstengningen av skoler og barnehager. Lederne diskuterer lærdommer fra pandemien og hvorvidt Norge er forberedt på en ny pandemi. Solberg mener landet er bedre forberedt, men understreker at man må ta høyde for at et nytt virus kan være annerledes.

Koronapandemien: Hvorfor snakker vi ikke om nedstengingen lenger?

1 måned siden

Koronapandemien: Hvorfor snakker vi ikke om nedstengingen lenger?

Artikkelen reflekterer over hvorfor koronapandemien og nedstengingen ikke lenger er et samtaleemne. Fem år etter nedstengingen, preget av frykt og usikkerhet, har mange lagt opplevelsen bak seg. Tiltak som hytteforbud, hjemmeskole og reisenekt preget hverdagen, og mange mistet jobben. Spådommer om varige endringer i samfunnet slo ikke til, da ønsket om å vende tilbake til normalen var for sterkt. Nedstengingen fremstår nå som et vagt minne, preget av kjedsomhet og mangel på hendelser.

Erna Solberg forsvarer nedstenging: – Ville dødd flere uten tiltak

1 måned siden

Erna Solberg forsvarer nedstenging: – Ville dødd flere uten tiltak

Fem år etter Norges nedstenging forsvarer Erna Solberg beslutningen, og mener den reddet liv. Hun fremhever at Norge kom bedre ut av pandemien enn mange andre land, med færre dødsfall og tilfeller av long-covid. Samtidig innrømmer Ingvild Kjerkol, som overtok som helseminister senere i pandemien, at de siste tiltakene mot omikronvarianten var for strenge. Dagens helseminister, Jan Christian Vestre, mener Norge nå er bedre forberedt på en ny pandemi, men understreker behovet for kontinuerlig forbedring av kunnskapssystemet for krisehåndtering.

Fem år etter pandemien: Refleksjoner om Norges strenge tiltak

1 måned siden

Fem år etter pandemien: Refleksjoner om Norges strenge tiltak

Fem år etter nedstengningen reflekterer artikkelen over panikken og frykten som preget Norge under covid-pandemien. Strenge tiltak som veisperringer og forbud mot hytteturer ble innført i frykt for massedød, samtidig som pandemien førte til betydelig overdødelighet. Konflikten mellom folkehelse og individuelle rettigheter ble skarp, og kontroversielle tiltak som skolenedstengninger og innreiserestriksjoner ble iverksatt. I ettertid diskuteres det om tiltakene var fornuftige eller en overreaksjon, og leserne inviteres til å dele sine synspunkter.

Helsetopper mener koronatiltak rammet barn og unge for hardt

1 måned siden

Helsetopper mener koronatiltak rammet barn og unge for hardt

Fem år etter Norges nedstenging under koronapandemien, mener flere helsetopper at tiltakene for barn og unge varte for lenge. Daværende helseminister Bent Høie angrer på at det var for mange tiltak rettet mot denne gruppen. FHI ønsket tidligere gjenåpning av skoler og barnehager, mens Espen Rostrup Nakstad mener mange nasjonale tiltak var unødvendige utenfor Oslo-området. Studenter og skoleelever opplevde digital undervisning som utfordrende både faglig og sosialt, og noen sliter fortsatt med ettervirkningene.

«Katastrofe»: Viktig for å forberede oss på kriser

1 måned siden

«Katastrofe»: Viktig for å forberede oss på kriser

NRKs nye serie «Katastrofe» utforsker ulike krisescenarioer i Norge og landets beredskap. Serien dekker temaer som solstorm, skogbranner og matmangel. Fem år etter koronapandemien argumenterer artikkelforfatteren for at serien er viktig for å forberede befolkningen på fremtidige kriser. Pandemien avdekket beredskapsmangler, og selv om serien spisser krisene, kan den øke bevisstheten og egenberedskapen. Frykt kan motivere til nødvendige grep.

Influensautbrudd: Beredskap, vaksinasjon og håndhygiene er viktig

1 måned siden

Influensautbrudd: Beredskap, vaksinasjon og håndhygiene er viktig

Artikkelen omhandler årets influensautbrudd, som er det største siden før koronapandemien. Selv om situasjonen er alvorlig med mange sykehusinnleggelser, oppfordres folk til å unngå panikk. Influensa A og B sprer seg, særlig blant barn og unge. De mest utsatte er eldre, kronisk syke og spedbarn. Artikkelen understreker viktigheten av vaksinasjon for risikogrupper og oppfordrer til god håndhygiene for å redusere smittespredning. Den peker også på behovet for å styrke helseberedskapen for å håndtere fremtidige pandemier, og minner om viktigheten av lærdommer fra tidligere pandemier.

Frisør Kristin merker fortsatt ettervirkninger av pandemien: Endrede kundebehov

1 måned siden

Frisør Kristin merker fortsatt ettervirkninger av pandemien: Endrede kundebehov

Frisør Kristin Holberg Ingvaldsen i Namsos opplevde et sjokk da koronapandemien tvang henne til å stenge salongen. Hun beskriver den første tiden som vanskelig med permitteringer og avbestillinger. Kompensasjonen fra staten var liten, og gjenåpningen med strenge restriksjoner krevde tilpasninger. Selv om hun ikke fryktet konkurs, merker hun fortsatt ettervirkningene av pandemien. Kunders endrede frisørvaner og folks prioriteringer gjør at salongen ikke er tilbake til normalen, men Kristin har beholdt humøret og tilpasset seg situasjonen.

Nordmenn tror i økende grad at koronaviruset ble skapt i laboratorium

1 måned siden

Nordmenn tror i økende grad at koronaviruset ble skapt i laboratorium

En ny undersøkelse viser en markant endring i nordmenns syn på koronavirusets opprinnelse fem år etter pandemiens start. Like mange tror nå at viruset ble skapt i et laboratorium som at det oppsto naturlig. Undersøkelsen viser også kjønnsforskjeller i oppfatningene. Tidligere trodde et flertall at viruset oppsto naturlig, men etter en etterforskning igangsatt av USAs president Joe Biden i august 2021, begynte oppfatningen å endre seg. Lab-teorien anses ikke lenger som en konspirasjonsteori.

Fem år siden første smittetilfelle: Lærdommer fra pandemien i Tromsø

Kort oppsummert

Liknende artikler

Fem år siden nedstengingen: Hva husker vi fra koronapandemien?

Koronapandemien: Lederne reflekterer over nedstengningen fem år senere

Koronapandemien: Hvorfor snakker vi ikke om nedstengingen lenger?

Erna Solberg forsvarer nedstenging: – Ville dødd flere uten tiltak

Fem år etter pandemien: Refleksjoner om Norges strenge tiltak

Helsetopper mener koronatiltak rammet barn og unge for hardt

«Katastrofe»: Viktig for å forberede oss på kriser

Influensautbrudd: Beredskap, vaksinasjon og håndhygiene er viktig

Frisør Kristin merker fortsatt ettervirkninger av pandemien: Endrede kundebehov

Nordmenn tror i økende grad at koronaviruset ble skapt i laboratorium

Liknende artikler

Liknende artikler

Fem år siden nedstengingen: Hva husker vi fra koronapandemien?

Koronapandemien: Lederne reflekterer over nedstengningen fem år senere

Koronapandemien: Hvorfor snakker vi ikke om nedstengingen lenger?

Erna Solberg forsvarer nedstenging: – Ville dødd flere uten tiltak

Fem år etter pandemien: Refleksjoner om Norges strenge tiltak

Helsetopper mener koronatiltak rammet barn og unge for hardt

«Katastrofe»: Viktig for å forberede oss på kriser

Influensautbrudd: Beredskap, vaksinasjon og håndhygiene er viktig

Frisør Kristin merker fortsatt ettervirkninger av pandemien: Endrede kundebehov

Nordmenn tror i økende grad at koronaviruset ble skapt i laboratorium