Fem år etter Norges nedstengning reflekterer sentrale ledere over håndteringen av koronapandemien. Bent Høie beskriver alvoret i minuttene før nedstengningen og viktigheten av å mobilisere befolkningen.
Erna Solberg forsvarer tiltakene som nødvendige for å stoppe smitten, og Espen Nakstad mener Norge kom relativt godt ut av det innledende halvåret. Camilla Stoltenberg er uenig i tiltakene og kritiserer nedstengningen av skoler og barnehager.
Lederne diskuterer lærdommer fra pandemien og hvorvidt Norge er forberedt på en ny pandemi. Solberg mener landet er bedre forberedt, men understreker at man må ta høyde for at et nytt virus kan være annerledes.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Fem år etter Norges nedstenging forsvarer Erna Solberg beslutningen, og mener den reddet liv. Hun fremhever at Norge kom bedre ut av pandemien enn mange andre land, med færre dødsfall og tilfeller av long-covid. Samtidig innrømmer Ingvild Kjerkol, som overtok som helseminister senere i pandemien, at de siste tiltakene mot omikronvarianten var for strenge. Dagens helseminister, Jan Christian Vestre, mener Norge nå er bedre forberedt på en ny pandemi, men understreker behovet for kontinuerlig forbedring av kunnskapssystemet for krisehåndtering.
1 måned siden
Fem år etter Norges nedstenging under koronapandemien, mener flere helsetopper at tiltakene for barn og unge varte for lenge. Daværende helseminister Bent Høie angrer på at det var for mange tiltak rettet mot denne gruppen. FHI ønsket tidligere gjenåpning av skoler og barnehager, mens Espen Rostrup Nakstad mener mange nasjonale tiltak var unødvendige utenfor Oslo-området. Studenter og skoleelever opplevde digital undervisning som utfordrende både faglig og sosialt, og noen sliter fortsatt med ettervirkningene.
1 måned siden
Artikkelen reflekterer over koronapandemien i Noreg, fem år etter nedstenginga 12. mars 2020. Nordmenn måtte raskt tilpasse seg nye uttrykk og praksiser som heimekontor, kohortar og albogehelsing. Pandemien førte til endringar i måten vi jobba og sosialiserte på, med strøymekonsertar og nye helseråd. Artikkelen stiller spørsmål ved kor mykje vi hugsar av denne perioden.
1 måned siden
Fem år etter nedstengningen reflekterer artikkelen over panikken og frykten som preget Norge under covid-pandemien. Strenge tiltak som veisperringer og forbud mot hytteturer ble innført i frykt for massedød, samtidig som pandemien førte til betydelig overdødelighet. Konflikten mellom folkehelse og individuelle rettigheter ble skarp, og kontroversielle tiltak som skolenedstengninger og innreiserestriksjoner ble iverksatt. I ettertid diskuteres det om tiltakene var fornuftige eller en overreaksjon, og leserne inviteres til å dele sine synspunkter.
2 måneder siden
Artikkelen markerer femårsdagen for Norges første bekreftede koronatilfelle, som ble oppdaget i Tromsø. Kommuneoverlege Kathrine Kristoffersen reflekterer over pandemihåndteringen og mener ting burde vært gjort annerledes, spesielt med tanke på beredskap og ivaretakelse av personalet. Intervjuer med innbyggere gir et innblikk i hvordan pandemien påvirket hverdagen, fra usikkerhet og isolasjon til kvalitetstid med familien. Flere har tatt med seg nye vaner, som bedre håndhygiene, inn i hverdagen etter pandemien. Kristoffersen understreker at samfunnet er bedre forberedt på lignende situasjoner i fremtiden.
1 måned siden
Artikkelen reflekterer over hvorfor koronapandemien og nedstengingen ikke lenger er et samtaleemne. Fem år etter nedstengingen, preget av frykt og usikkerhet, har mange lagt opplevelsen bak seg. Tiltak som hytteforbud, hjemmeskole og reisenekt preget hverdagen, og mange mistet jobben. Spådommer om varige endringer i samfunnet slo ikke til, da ønsket om å vende tilbake til normalen var for sterkt. Nedstengingen fremstår nå som et vagt minne, preget av kjedsomhet og mangel på hendelser.
1 måned siden
NRKs nye serie «Katastrofe» utforsker ulike krisescenarioer i Norge og landets beredskap. Serien dekker temaer som solstorm, skogbranner og matmangel. Fem år etter koronapandemien argumenterer artikkelforfatteren for at serien er viktig for å forberede befolkningen på fremtidige kriser. Pandemien avdekket beredskapsmangler, og selv om serien spisser krisene, kan den øke bevisstheten og egenberedskapen. Frykt kan motivere til nødvendige grep.
1 måned siden
Erna Solberg og Guri Melby ønsker å samle de borgerlige partiene i en ny regjering. Solberg vil inkludere Høyre, Frp, Venstre og KrF, og understreker viktigheten av langsiktig samarbeid. Melby er åpen for samtaler med alle partiene og er villig til å kompromisse på enkelte politiske saker, som alkoholpolitikk, for å sikre et borgerlig flertall. Hun fremhever også Solbergs lederegenskaper under koronakrisen som en viktig grunn til å støtte henne som statsminister. Begge partilederne understreker at det viktigste er å få et flertall som er internasjonalt orientert og setter sikkerhet og norske interesser øverst.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Norge bør ta en lederrolle innen global helsesikkerhet og beredskap, spesielt etter USAs reduserte engasjement. Koronapandemien har vist hvor sårbare vi er, og sannsynligheten for nye pandemier er stor. Investering i forebygging og helseberedskap globalt er avgjørende, og Norge har både kompetanse og ressurser til å samle Europa i et krafttak for helsesikkerhet. Jonas Gahr Støre oppfordres til å bruke sin erfaring og posisjon til å ta lederskap i denne viktige saken.
2 måneder siden
Høyres fylkesledere diskuterer partiets nedgang på meningsmålingene, men avviser at det er en krise. Mange stiller spørsmål ved målingenes pålitelighet og peker på kommunikasjon som en viktig faktor. De understreker behovet for klarere budskap. Jens Stoltenbergs inntreden i regjeringen blir sett på som positivt, og Sylvi Listhaugs nye stil får ros. Erna Solbergs popularitet fremheves, men noen mener partiet må bli flinkere til å kommunisere sine løsninger.