En ny svensk studie undersøker sammenhengen mellom innvandring og voldskriminalitet i svenske kommuner. Studien finner ingen klar sammenheng mellom andelen innvandrere og antall anmeldte voldsforbrytelser.
Forskere ved fem svenske universiteter har undersøkt 40 kommuner med høy og lav voldskriminalitet, og funnet at innbyggernes utdanningsnivå og sysselsetting er mer avgjørende faktorer. Studien omfatter ikke asylsøkere eller andregenerasjons innvandrere.
Forskerne mener at innstramming av innvandringspolitikken ikke er en effektiv måte å redusere kriminalitet på, og etterlyser mer forskning på de underliggende årsakene til kriminalitet, som sosiale dynamikker og økonomiske utfordringer.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
En ny svensk studie fra fem universiteter har undersøkt sammenhengen mellom innvandring og voldskriminalitet i 40 kommuner. Studien analyserte kommuner med høyest og lavest økning i voldsforbrytelser mellom 2000 og 2020, og sammenholdt dette med andelen innvandrere. Resultatene viser at det er liten eller ingen kobling mellom andelen innvandrere og antall anmeldte voldsforbrytelser. Studien konkluderer med at faktorer som utdanningsnivå og sysselsetting har større betydning. Det er viktig å merke seg at studien ikke inkluderer asylsøkere eller andregenerasjons innvandrere.
3 måneder siden
En ny svensk studie fra Universitetet i Lund viser at 63 prosent av de som er dømt for voldtekt i Sverige har innvandrerbakgrunn. Studien, som omfatter over 4000 personer dømt for voldtekt eller forsøk på voldtekt i perioden 2000-2020, indikerer at personer som har innvandret til Sverige etter fylte 15 år har en betydelig høyere risiko for å bli dømt for voldtekt. Forskerne mener at overrepresentasjonen ikke kan forklares med sosioøkonomiske faktorer alene, men at kulturelle forskjeller spiller en viktig rolle. De peker på forskjeller i synet på kvinners klesstil og sosiale interaksjoner som mulige årsaker. Studien etterlyser en nasjonal plan og mer utdanning om svenske lover og kultur for nyankomne.
4 måneder siden
NRK har kartlagt svenske gjengers kriminalitet i Norge, og funnet minst 40 straffesaker knyttet til disse nettverkene. Sakene involverer over 100 personer og omfatter ulike typer kriminalitet, inkludert voldsoppdrag utført av svenske tenåringer. Kripos bekrefter en økning i svensk kriminell aktivitet i Norge siden 2021 og frykter at etablering av svenske nettverk vil føre til mer vold. Flere saker viser hvordan svenske kriminelle leies inn for å utføre voldsoppdrag, og at det er en økende tendens til at slike oppdrag legges «ut på anbud».
4 måneder siden
En kartlegging fra NRK viser at svenske kriminelle nettverk er knyttet til minst 40 straffesaker i Norge de siste fire årene. Sakene, som involverer over 100 personer med både svensk og norsk statsborgerskap, har funnet sted i ni politidistrikt og omfatter ulike typer kriminalitet som drapsforsøk, voldsoppdrag og narkotika. Flere av sakene involverer svenske tenåringer som har reist til Norge for å utføre voldsoppdrag. Kripos bekrefter økt aktivitet fra svenske kriminelle nettverk og at det finnes flere saker som ikke er offentlig kjent. De ser særlig en økning i drapsoppdrag i Norge, men også andre typer voldshandlinger.
2 måneder siden
Sveriges statsminister Ulf Kristersson knytter den økende voldsbølgen i Sverige til innvandring i et intervju. Han påpeker at landet har hatt høy innvandring over lang tid, noe som har ført til en globalisert kriminalitet. Kristersson understreker at innvandringspolitikken må forbli streng. Han nevner også at mange svenske gjengkriminelle befinner seg i utlandet, og at samarbeidet med Tyrkia har blitt bedre etter NATO-forhandlingene. Regjeringen jobber også med en lov som skal gi politiet mulighet til å avlytte barn for å forebygge kriminalitet, og ønsker å fremskynde implementeringen av denne loven.
1 dag siden
Ny forskning viser en sterk sammenheng mellom mobbing i barndommen og voldsutsatthet som voksen. En studie avdekker at halvparten av mobbeutsatte opplever vold senere i livet.
2 måneder siden
Artikkelen reflekterer over den økende volden og kriminaliteten i Sverige, spesielt etter masseskytingen i Örebro, som har fått mange til å spørre hvor «det fine Sverige» har blitt av. Den ser på bakenforliggende årsaker som gjengkriminalitet, sosiale utfordringer knyttet til forsteder og en voldsbølge som i økende grad rammer uskyldige. Millionprogrammet, et boligprosjekt som resulterte i mange forsteder med sosiale utfordringer, nevnes som en medvirkende faktor. Artikkelen diskuterer mulige løsninger som strengere våpenkontroll og andre tiltak, men understreker at det kan være vanskelig å gjenopprette det fredelige samfunnet som en gang var.
2 måneder siden
En svensk metode for å forebygge vold i nære relasjoner, der politiet oppsøker voldsutøvere for samtaler, vurderes nå i Norge. Metoden har vist seg effektiv i Sverige, men norske eksperter påpeker juridiske utfordringer knyttet til personvern. Partnerdrapskommisjonen venter på en lovendring som vil gi dem tilgang til nødvendig informasjon for å analysere partnerdrapssaker og forbedre forebyggende tiltak. Statistikken viser at mange som opplever partnervold venter lenge før de søker hjelp, noe som understreker behovet for bedre og tidligere forebygging.
4 måneder siden
Artikkelen hevder at innvandrere fra visse land, spesielt Somalia, Irak og Etiopia, er sterkt overrepresentert i kriminalitetsstatistikken, særlig blant unge menn. Det argumenteres for at dette ikke skyldes manglende integrering, men et aktivt valg om å begå kriminalitet. Eksisterende integreringstiltak anses som utilstrekkelige, og det kritiseres at regjeringen ikke prioriterer målrettede tiltak mot de spesifikke gruppene. Artikkelen konkluderer med at det er nødvendig å være ærlig om problemets omfang og opprinnelse for å kunne løse det effektivt.
1 måned siden
En studie viser at åpenhet om etnisk bakgrunn i kriminalsaker kan redusere fremmedfrykt. Forskere analyserte hvordan den tyske avisen Sächsische Zeitung begynte å opplyse om etnisiteten til både tyske og utenlandske kriminelle, og fant at leserne ble mindre skeptiske til innvandrere. Studien antyder at tilbakeholdelse av slik informasjon kan føre til økt fremmedfrykt, fordi folk overdriver det de frykter. Artikkelforfatteren mener at norske medier bør revurdere sin praksis og Vær varsom-plakaten, og fremme åpenhet for å gi et mer balansert og sannferdig bilde av kriminalitet.