En studie viser at åpenhet om etnisk bakgrunn i kriminalsaker kan redusere fremmedfrykt. Forskere analyserte hvordan den tyske avisen Sächsische Zeitung begynte å opplyse om etnisiteten til både tyske og utenlandske kriminelle, og fant at leserne ble mindre skeptiske til innvandrere.
Studien antyder at tilbakeholdelse av slik informasjon kan føre til økt fremmedfrykt, fordi folk overdriver det de frykter.
Artikkelforfatteren mener at norske medier bør revurdere sin praksis og Vær varsom-plakaten, og fremme åpenhet for å gi et mer balansert og sannferdig bilde av kriminalitet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan medier og myndigheter håndterer informasjon om gjerningsmenns etnisitet i kriminalsaker, spesielt i forbindelse med en gruppevoldtekt i Nordfjord. Forfatteren hevder at tilbakeholdelse av slik informasjon undergraver tilliten til tradisjonelle medier og myndigheter, og at dette bidrar til å styrke ytre høyre. Artikkelen viser til flere eksempler på kriminalitet i Europa hvor gjerningsmenn har minoritetsbakgrunn, og argumenterer for at man må ta tak i de reelle problemene som ytre høyre vokser på, i stedet for å forsøke å skjule dem. Forfatteren mener at Vær Varsom-plakatens punkt 4.3 bør revurderes.
1 måned siden
En studie viser at jobbsøkere med ikke-norske navn diskrimineres, selv med like kvalifikasjoner. Dette skyldes ubevisste fordommer. Artikkelen foreslår anonymisering av søknader for å fjerne informasjon som navn og kjønn, slik at kompetanse blir avgjørende. Anonymisering er teknisk gjennomførbart og kan bidra til et mer rettferdig arbeidsliv, hvor alle vurderes likt uavhengig av bakgrunn.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg utfordringene knyttet til åpen debatt om innvandring og kriminalitet. Den viser til at SSB-tall indikerer en overrepresentasjon av personer med innvandrerbakgrunn i kriminalstatistikken. Samtidig opplever de som påpeker dette ofte å bli stemplet som rasister, noe som hindrer en konstruktiv samtale. Både politiprofil Tore Barstad og Abid Raja har møtt kritikk for å belyse problemer i innvandrermiljøer. Artikkelen argumenterer for at frykten for stempling hindrer en nødvendig debatt, og at det er avgjørende å skape rom for åpne og ærlige samtaler for å finne løsninger på de eksisterende utfordringene.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at medier bør fokusere på de kriminelle handlingene og ofrenes opplevelser, fremfor de tiltaltes etniske bakgrunn. En nylig sak der de tiltalte var av somalisk opprinnelse, trekkes frem som et eksempel der etnisitet ble vektlagt unødvendig. Dette kan føre til stigmatisering og fordommer. Kulturelle forskjeller kan spille en rolle, men bør ikke brukes som en unnskyldning for kriminell atferd. Artikkelen understreker også viktigheten av rettssikkerhet for de tiltalte, samtidig som ofrenes perspektiv bør stå sentralt.
3 måneder siden
En ny svensk studie undersøker sammenhengen mellom innvandring og voldskriminalitet i svenske kommuner. Studien finner ingen klar sammenheng mellom andelen innvandrere og antall anmeldte voldsforbrytelser. Forskere ved fem svenske universiteter har undersøkt 40 kommuner med høy og lav voldskriminalitet, og funnet at innbyggernes utdanningsnivå og sysselsetting er mer avgjørende faktorer. Studien omfatter ikke asylsøkere eller andregenerasjons innvandrere. Forskerne mener at innstramming av innvandringspolitikken ikke er en effektiv måte å redusere kriminalitet på, og etterlyser mer forskning på de underliggende årsakene til kriminalitet, som sosiale dynamikker og økonomiske utfordringer.
3 måneder siden
En ny svensk studie fra fem universiteter har undersøkt sammenhengen mellom innvandring og voldskriminalitet i 40 kommuner. Studien analyserte kommuner med høyest og lavest økning i voldsforbrytelser mellom 2000 og 2020, og sammenholdt dette med andelen innvandrere. Resultatene viser at det er liten eller ingen kobling mellom andelen innvandrere og antall anmeldte voldsforbrytelser. Studien konkluderer med at faktorer som utdanningsnivå og sysselsetting har større betydning. Det er viktig å merke seg at studien ikke inkluderer asylsøkere eller andregenerasjons innvandrere.
2 måneder siden
En studie av professor Jon F. Fiva viser at norske lokalpolitikere generelt er mer lovlydige enn befolkningen. Studien omfatter 260.000 kandidater til kommunestyrevalg mellom 2003 og 2019, og ser på domfellelser for alvorlige lovbrudd. Politikere fra Rødt har omtrent samme kriminalitetsrate som befolkningen, mens Frp-politikere har en høyere rate. Fiva argumenterer for at velgerne ikke alltid kan stole på når det gjelder å identifisere kriminelle politikere, men at partiene har bedre forutsetninger for å luke dem ut. Artikkelen konkluderer med at norske politikere stort sett er bra folk, og advarer mot økende mistillit til politiske institusjoner.
1 måned siden
Artikkelen omhandler økende fordommer og rasisme, forsterket av «Stem FrP»-trenden på sosiale medier. Forfatteren deler personlige erfaringer med rasisme og fremmedfrykt, og argumenterer for at økende kriminalitet bidrar til å forsterke fordommene. Vanlige nordmenn med innvandrerbakgrunn opplever mistro og kollektiv avstraffelse. Løsninger som foreslås inkluderer strengere straffer for vold, nulltoleranse for utenlandske kriminelle, reell integrering, og en slutt på hat fra alle sider for å skape et tryggere og mer inkluderende samfunn.
22 dager siden
Artikkelen utforsker hvordan frykt for utestengelse, lydighet mot autoriteter og behovet for å tilhøre en gruppe kan føre til at individer gradvis overskrider egne moralske grenser og begår onde handlinger. Psykolog Jan-Ole Hesselberg forklarer hvordan denne "hverdagslige ondskapen" kan oppstå gjennom en serie trinn, der gruppetenkning og dehumanisering av "de andre" bidrar til å normalisere uakseptable handlinger. Artikkelen presenterer også dialog og åpenhet som en metode for å forebygge ondskap, ved å utfordre egne fordommer og forstå andres perspektiver.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer manglende åpenhet rundt en rapport om æresrelatert vold i Norge, der funn gradvis presenteres i media. Den påpeker en økning i antall saker, særlig blant jenter og barn, samtidig som viktige tiltak som Kripos’ spesialgruppe for æresrelatert vold avvikles. Artikkelen understreker behovet for tidlig innsats i barnehager og skoler, kompetanseheving hos nøkkelpersonell, og bedre samarbeid mellom ulike sektorer for å beskytte barn og unge mot undertrykkelse, vold og frykt, og etterlyser en nasjonal strategi for politiet.