EU forbereder nye sanksjoner rettet mot russisk desinformasjon og hybride trusler. Tiltakene omfatter et titall individer og tre grupperinger, inkludert etterretningsoffiserer, regjeringsansatte og medieaktører. Dette følger et tidligere vedtak om å motvirke russisk-sponsede aktiviteter som destabiliserer vestlige land.
Samtidig foreslås ytterligere sanksjoner mot Belarus for menneskerettighetsbrudd og økonomisk samarbeid med president Lukasjenko. Disse tiltakene kommer i tillegg til den 15.
sanksjonspakken mot Russland, som inkluderer restriksjoner mot oljetankere og kinesiske aktører som bistår med droneutvikling. Sanksjonspakkene skal godkjennes på et møte i Brussel.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
EU har vedtatt en ny sanksjonspakke mot Russland, den 15. i rekken, som for første gang også retter seg mot kinesiske virksomheter. Disse sanksjonene er en reaksjon på Kinas støtte til Russlands krigføring i Ukraina. Sanksjonene omfatter blant annet den såkalte skyggeflåten av tankskip og kinesiske droneprodusenter. Ifølge den danske utenriksministeren er kinesisk støtte avgjørende for Russlands krigføring. Totalt er 54 personer og 30 selskaper omfattet av sanksjonene. I tillegg er russisk militært personell og etterretningstjenesten GRU sanksjonert for hybride angrep og destabiliseringsaksjoner.
4 måneder siden
Flere europeiske land, inkludert de baltiske og nordiske landene, Storbritannia, Tyskland, Polen og Nederland, har innført nye tiltak mot Russlands skyggeflåte. Disse tiltakene innebærer skjerpet overvåking og kontroll av forsikringspapirer for mistenkte fartøy som frakter russisk olje. En ekspert spår at Russland vil reagere kraftig på de nye sanksjonene, muligens med eskorte av marinefartøy eller væpnede vakter. Norges Rederiforbund støtter sanksjonene, mens statsminister Jonas Gahr Støre bekrefter Norges deltakelse i det internasjonale samarbeidet. Skyggeflåten bidrar til å undergrave internasjonale lover og regler, og det er bekymring for mulige ulykker.
1 måned siden
Norge innfører nye sanksjoner mot Russland som trer i kraft fredag. Tiltakene er rettet mot alvorlige menneskerettighetsbrudd, undertrykkelse av sivilt samfunn og forsøk på å undergrave demokratiet i Europa og andre land. Utenriksminister Espen Barth Eide understreker at Russland undertrykker grunnleggende friheter og rettigheter, og at Norge fordømmer angrepene på demokrati og menneskerettigheter både innenfor og utenfor Russlands grenser. Norge følger EUs sanksjonspolitikk med noen nasjonale tilpasninger.
2 måneder siden
EU iverksetter tiltak for å beskytte undersjøiske kabler, som er avgjørende for energi- og internettrafikk. Etter flere tilfeller av skade på kabler siden Russlands invasjon av Ukraina, har EU-kommisjonen presentert en plan for å sikre kritisk infrastruktur. Planen omfatter forebygging gjennom økte sikkerhetskrav og risikovurderinger, raskere oppdagelse ved hjelp av økt overvåking av havområder, forbedret kapasitet for rask reparasjon av skader, og avskrekking gjennom strengere sanksjoner og diplomatiske tiltak. EU understreker at disse tiltakene kommer i tillegg til NATOs eksisterende aktiviteter, og planen skal rulles ut i løpet av de neste to årene.
2 måneder siden
Norge har sluttet seg til EUs 16. sanksjonspakke mot Russland, som retter seg mot den russiske skyggeflåten brukt til å frakte olje og gass, samt bank-, finans-, energi-, handels- og transportsektoren. Utenriksminister Espen Barth Eide understreker at sanksjonene presser Russlands økonomi og rammer landets evne til å finansiere krigen i Ukraina. 74 nye skip er omfattet, og Norge samarbeider med andre nordeuropeiske land om å dele informasjon om skyggeflåteskip i norske farvann. Regjeringen arbeider med å innføre sanksjonene i norsk rett.
4 måneder siden
De 27 EU-landenes ambassadører har blitt enige om en ny sanksjonspakke mot Russland som en reaksjon på landets invasjon av Ukraina. Ifølge det ungarske presidentskapet vil pakken bli formelt vedtatt på et møte mellom EUs utenriksministre mandag. Sanksjonene inkluderer begrensninger på tredjelands fartøyer som støtter Russlands handlinger mot Ukraina, samt utvidelse av sanksjonslisten med flere personer og instanser. Dette er den 15. sanksjonspakken siden invasjonen startet i februar 2022, og EU fortsetter dermed sin linje med økonomiske og politiske tiltak mot Russland.
4 måneder siden
Russland intensiverer sin hybride krigføring i Europa, med økt sabotasje, desinformasjon og omgåelse av sanksjoner. Norge, spesielt Finnmark, er utsatt for GPS-jamming, spionasje og cyberangrep. Nato er bekymret og oppfordrer medlemslandene til å øke forsvarsbudsjettene. Natos generalsekretær advarer om at Russland forbereder seg på en langvarig konfrontasjon, og at det er nødvendig å skifte til «krigstidstenkning». En rapport bekrefter at russisk sabotasje har akselerert, med mål om å destabilisere Nato-land og svekke støtten til Ukraina. Nordområdene er spesielt utsatt for russiske hybridoperasjoner.
2 måneder siden
Etterretningstjenesten advarer om en økning i russiske sabotasjeaksjoner i Europa, og mener Norge kan rammes i 2025. Det anslås at det har vært 40 gjennomførte eller planlagte aksjoner det siste året, utført av stedfortredere rekruttert via internett. Målet er å skape usikkerhet og svekke vestlig støtte til Ukraina. Samtidig taper Russland store ressurser i Ukraina-krigen, både menneskeliv og økonomisk, og blir stadig mer avhengig av Kina.
4 måneder siden
Russland mistenkes for å gjennomføre omfattende hybridangrep mot vestlige land, inkludert sabotasje og påvirkningsoperasjoner. Vestlige myndigheter velger i noen tilfeller å hemmeligholde angrep for å unngå panikk i befolkningen. Eksperter uttrykker bekymring for Europas sårbarhet, spesielt mot angrep på kritisk infrastruktur. Den amerikanske Helsingforskommisjonen har identifisert rundt 150 mistenkte russiske hybridkrigsoperasjoner i NATO-land, og konkluderer med at sabotasjeaksjoner har økt. Hybrid krigføring kombinerer tradisjonell krigføring med sabotasje, hacking og spredning av falske nyheter. Russland mistenkes for å bruke dette for å påvirke politikk i vestlige land.
4 måneder siden
EU planlegger å skjerpe tiltakene mot den såkalte skyggeflåten av skip som frakter varer til og fra Russland i strid med sanksjonene. Dette kommer etter en hendelse der en finsk strømkabel til Estland ble skadet, antageligvis som en sabotasjeaksjon. Skipet Eagle S, registrert på Cookøyene, er mistenkt for å ha forårsaket skaden ved å dra et anker langs havbunnen. EU anser dette skipet som en del av Russlands skyggeflåte, som brukes til å omgå sanksjoner. EU ser hendelsen som en del av et større mønster av forsøk på å skade europeisk infrastruktur.