Forskere ved University of California, Berkeley, har publisert en studie i Science Advances der de hevder å ha oppdaget en ny farge kalt olo. Fargen beskrives som en mettet blågrønn nyanse som ikke kan sees med det blotte øye, men kun oppfattes ved hjelp av en laserbasert teknikk kalt «Oz Vision System».
Denne teknologien stimulerer netthinnens M-kjegler på en måte som gjør det mulig å se farger utenfor det normale menneskelige spekteret. Bare fem personer har så langt sett olo-fargen.
Studien har møtt kritikk fra visjonsforskere som mener at olo ikke er en ny farge, men en mer mettet grønn som kun kan frembringes under spesielle forhold.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 dag siden
Amerikanske forskere ved Berkeley har gjennom et eksperiment stimulert spesifikke celler i netthinnen med laserstråler, noe som førte til at deltakerne opplevde en ny farge kalt «olo». Denne blågrønne fargen kan ikke sees med det blotte øye eller formidles på skjerm, men bare oppleves gjennom spesifikk stimulering. Ifølge forskerne er «olo» mer mettet enn noen kjent farge, og opplevelsen av den er unik. Studien, publisert i tidsskriftet Science Advances, hadde fem deltakere med normalt fargesyn. Noen eksperter mener imidlertid at oppdagelsen av en ny farge fortsatt er et spørsmål om tolkning.
1 måned siden
Forskere har oppdaget et mystisk radiosignal kalt FRB 20190208A fra en dverggalakse som ligger hele 7 milliarder lysår unna. Dette funnet utfordrer eksisterende teorier om raske radioutbrudd (FRB), som er kraftige, men kortvarige eksplosjoner av radiobølger. Tidligere oppdagelser inkluderer et signal sporet til en nøytronstjerne og et utbrudd i en galakse uten stjernedannelse. Disse oppdagelsene tvinger forskere til å revurdere opprinnelsen til FRB-er. Avansert teknologi, som CHIME-teleskopet, spiller en avgjørende rolle i å spore signalene, og fremtidige studier med James Webb-teleskopet er planlagt for å undersøke omgivelsene rundt disse utbruddene nærmere.
3 måneder siden
Norske forskere ved Universitetet i Bergen har utviklet miniatyrhjerner ved hjelp av stamcelleteknologi. Disse minihjernene, som er mikroskopiske kopier av menneskehjernen, er laget av stamceller fra pasienter med mitokondriesykdommer, som epilepsi. Forskningen gir en unik mulighet til å studere sykdomsmekanismer på cellenivå og teste potensielle behandlinger for nevrologiske lidelser. Selv om minihjernene har mangler, som manglende full modenhet og blodforsyningsnettverk, mener forskerne at de har et stort potensial for å revolusjonere behandlingen av sykdommer som epilepsi, Parkinsons og Alzheimers. Klinisk anvendelse av funnene kan ta 10-15 år, men forskningen vil akselerere utviklingen av nye behandlinger.
2 måneder siden
Forskere ved Universitetet i Bergen har i samarbeid med et internasjonalt team gjort en viktig oppdagelse i kampen mot Huntingtons sykdom. De har for første gang visualisert de detaljerte strukturene til proteinopphopningene som er karakteristiske for sykdommen. Ved hjelp av avanserte datasimuleringer og eksperimentelle metoder har de klart å fremstille et detaljert bilde av disse klumpene. Dette gir håp om å utvikle nye diagnostiske verktøy og behandlinger. Funnene er publisert i tidsskriftet Nature Communications og har allerede skapt interesse hos stiftelser som jobber med Huntingtons sykdom. En representant fra Landsforeningen for Huntingtons sykdom uttrykker stor optimisme og ønsker å invitere forskerne til et møte for å lære mer.
2 måneder siden
May-Britt og Edvard Moser, kjent for sin nobelprisvinnende hjerneforskning, har publisert nye oppsiktsvekkende funn i tidsskriftet Nature. Forskningen viser at mennesker har «mentale følehorn» som sendes ut fra gitterceller i hjernen. Disse følehornene hjelper oss med å kartlegge omgivelsene og forstå vår posisjon i rommet. Gjennom studier av rotter har forskerne observert hvordan disse mentale sveipene brukes til å navigere. Moser-gruppen har publisert et uvanlig høyt antall artikler i anerkjente tidsskrifter som Nature og Science, noe de tilskriver både hardt arbeid og et sterkt forskningsmiljø.
1 måned siden
Forskere ved Københavns Universitet har utviklet en metode basert på kunstig intelligens for å tolke dyrelyder. Med 90% sikkerhet kan de fastslå om en lyd fra gris, ku, sau eller hest uttrykker positive eller negative følelser. Målet er å forbedre dyrevelferden ved å utvikle verktøy som kan varsle bønder om stress eller ubehag hos dyrene. Funnene møter skepsis fra bønder, som mener de allerede forstår dyrenes behov gjennom observasjon og erfaring. En bonde foreslår at det heller burde forskes på å oversette menneskespråk til dyrelyder for å kommunisere med dyrene.
2 måneder siden
Professor Jarle Aarstad skaper debatt ved å hevde at unge som ikke tok koronavaksinen, gjorde et godt valg. Han begrunner dette med studier, inkludert egen forskning, som han mener viser økt dødelighet blant vaksinerte. Professor Gunnveig Grødeland avviser Aarstads konklusjoner og kritiserer hans bruk av ikke-fagfellevurdert forskning og feiltolkning av data. Hun påpeker også at han sammenligner vaksiner fra ulike land uten å ta høyde for forskjellene. Smitteverndirektør i FHI, Preben Aavitsland, støtter Grødelands kritikk og avviser at vaksinasjon har bidratt til overdødelighet i Norge. Aarstad står fast ved sine påstander og mener det er vanskelig å publisere kritikk mot koronavaksinasjon.
4 måneder siden
Forskere ved University of Edinburgh har utviklet en ny test for tidlig oppdagelse av brystkreft. Testen bruker laserteknologi og kunstig intelligens for å analysere blodplasma. Den identifiserer subtile endringer i blodet som oppstår i de tidligste stadiene av brystkreft, kjent som stadium 1a. Disse endringene er ikke synlige med tradisjonelle metoder. I en pilotstudie identifiserte testen brystkreft med 98 % nøyaktighet og skilte mellom ulike typer med over 90 % nøyaktighet. Forskerne mener testen kan forbedre tidlig diagnose og potensielt brukes for screening av flere kreftformer.
4 måneder siden
To nye danske studier indikerer en mulig sammenheng mellom diabetesmedisinen Ozempic og den sjeldne øyesykdommen Naion, som kan føre til synstap. Det danske legemiddelverket har bedt den europeiske bivirkningskomiteen Prac om å vurdere studiene. Forskningen, som også involverer Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus, viser at semaglutid, virkestoffet i Ozempic og Wegovy, kan øke risikoen for Naion. Studien er ikke fagfellevurdert, og risikoen anses som lav. Det understrekes at diabetespasienter har høyere risiko for Naion, og at norske studiedata er begrenset til 2022 og omfatter ikke brukere av Wegovy.
3 måneder siden
Forskere ved Nibio i Grimstad har utviklet en metode for å redde den kritisk truede orkidéen narrmarihånd. Den purpurfargede orkidéen finnes kun i et lite område ved kysten av Grimstad og Lillesand. Tradisjonell oppformering av ville orkidéer fra frø har vist seg vanskelig, da frøene er mikroskopiske og trenger spesielle sopper for å spire. Ved hjelp av en pensjonert svensk kirurg har forskerne utviklet en «prøverørsmetode» der frøene dyrkes i et sterilt miljø på lab. Her brytes frøhvilen med kjemikalier, og frøene får all nødvendig næring. Metoden har tidligere vært brukt med suksess på andre truede orkidéarter. Nå har Nibio fått støtte til å bruke metoden på narrmarihånd, med mål om å styrke bestanden i naturen.