Artikkelen argumenterer for fordelene ved å sove på jobb, inspirert av profiler som Einstein og Churchill. Studier viser at korte lurer forbedrer fokus og hukommelse, og i flere land oppmuntres det til slike pauser.
Optimal lengde på en lur er rundt 30 minutter, og eksperter anbefaler å sette alarmen på 20–30 minutter. Ettermiddagen er ideell, men unngå for lange lurer for å ikke forstyrre nattesøvnen.
Selv seks minutter kan være nok. Sykepleiere oppfordres til å ta lurer, men tidspress hindrer ofte dette.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Artikkelen tar for seg viktigheten av søvn og Verdens søvndag, men advarer mot et overdrevent fokus som kan skape stress og redusere søvnkvaliteten. Den understreker fordelene med god søvn for helse og kognitive funksjoner, samtidig som den påpeker at søvnbehov er individuelt. Artikkelen refererer til historiske personer som har fungert med lite søvn, og kritiserer "søvn-industriens" formaninger. Råd for bedre søvn inkluderer tidlig leggetid, samt å unngå alkohol og mobiltelefon på soverommet.
22 dager siden
Artikkelen belyser den økende interessen blant unge for å måle og forbedre søvnkvaliteten. Influenser Oskar Westerlin deler hvordan han prioriterer søvn for å øke livskvaliteten. Søvnforsker Siri Waage påpeker at pulsklokker ikke gir en nøyaktig måling av søvn. Lege Harald Dobloug understreker at god søvn er viktig for helsen, men advarer mot at et overdrevent fokus på søvnscore kan skape stress og redusere livskvaliteten. Artikkelen konkluderer med at søvnmåling bør brukes som et verktøy for å ta gode valg, ikke som en besettelse.
29 dager siden
En norsk lege ved NTNU har observert «pauseskam» i arbeidslivet, der ansatte føler skyld ved å ta pauser. Hun ønsker å gjeninnføre den gamle «røykepausen», men understreker at selve røykingen er unødvendig. Christiansen mener det er viktig å ta korte avbrekk i løpet av arbeidsdagen for å unngå overstimulering og opprettholde konsentrasjonen. Hun tror mange arbeidstakere føler de sluntrer unna hvis de tar pauser, og oppfordrer til å normalisere korte avbrekk med fysisk aktivitet eller hvile for å øke trivselen.
2 måneder siden
Artikkelen belyser søvnproblemer blant unge og voksne, og viktigheten av god søvnkvalitet for både fysisk og psykisk helse. Søvnterapeut Aleksander Andersen forklarer forskjellene mellom REM-søvn og dyp søvn, og konsekvensene av for lite søvn. Han peker på skjermbruk som en stor synder og gir råd om å redusere skjermtid, unngå kaffe sent på dagen, og ta pauser. Sara Aziz (16) deler sin erfaring med søvnproblemer og hvordan hun forbedret søvnen ved å endre sine rutiner, noe som resulterte i bedre humør, fokus og skoleprestasjoner.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer mot kontortvang og fremhever fordelene ved hybridarbeid. Ny forskning viser at hybridarbeidere er like produktive, mer lojale og opplever bedre balanse mellom jobb og fritid. Selv om hjemmekontor kan føre til ensomhet, kan dette motvirkes med tillitsbaserte retningslinjer og koordinert tilstedeværelse i team. Artikkelen konkluderer med at hybridarbeid er en fremtidsrettet modell som norske ledere bør omfavne, basert på forskning og tillit.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for å øke antall egenmeldingsdager for å redusere belastningen på leger og unngå unødvendige legebesøk. Dagens system krever sykemelding etter tre dager, noe som fører til sløsing med legeressurser og unødvendige konsultasjoner. Et forsøk med 365 dagers egenmelding viste positive resultater med redusert sykefravær i flere virksomheter, blant annet i Mandal kommune. Artikkelen foreslår å lovfeste åtte dagers egenmelding for alle, eller vurdere 16 eller 365 dagers egenmelding, for å redusere presset på helsevesenet og gi mer tillit til arbeidstakere.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer mot Unge Venstre og Grønn Ungdoms forslag om å kutte en helligdag for å finansiere Forsvaret, og viser til Danmarks erfaring med å fjerne store bededag. Forfatteren fremhever at fridager er avgjørende for folks lykke og livskvalitet, og gir et nødvendig avbrekk fra hverdagen. Han påpeker at samfunnets effektivitet har økt siden forrige arbeidstidsreduksjon, og argumenterer for ytterligere reduksjon. Helligdager har egenverdi da de bidrar til lykkelige mennesker, noe som også er en form for verdiskapning og beredskap.
1 måned siden
Natt til søndag stiller Norge klokken én time frem til sommertid, noe som betyr en time mindre søvn. Harald Hauglin, tidssjef ved Justervesenet, har ansvaret for å vedlikeholde og justere Norges offisielle tid ved hjelp av atomklokker. Disse klokkene måles kontinuerlig mot internasjonale standarder for å sikre nøyaktighet. Hauglin forteller at sommertid historisk sett ble innført for å spare energi ved å utnytte dagslyset bedre. Han innrømmer at det kan være forvirrende å jobbe med tid, spesielt når det gjelder å holde styr på lunsjpauser, da klokkene i laboratoriet følger UTC-tid.
3 måneder siden
En artikkel i Nettavisen sammenligner arbeidslivet i USA og Europa, og konkluderer med at amerikanere generelt jobber mer, tar mindre fri og er mer produktive. I USA er ikke sykelønn lovpålagt, og mange må jobbe selv om de er syke. Artikkelen fremhever også at amerikanere er mer målrettet og karrierefokuserte. En økonomiprofessor mener at større fleksibilitet, mindre byråkrati og økt arbeidsmobilitet kan bidra til å øke produktiviteten i Europa. Hun peker også på at Norge kan utnytte Brexit ved å tiltrekke seg selskaper som vil flytte ut av Storbritannia, og at den svake kronekursen kan gjøre Norge billigere for serviceselskaper.
24 dager siden
Artikkelen tar for seg den økende søvnmangelen blant norske barn og ungdom, og fremhever skjermbruk som en sentral årsak. Konsekvensene av for lite søvn er alvorlige, med svekket hukommelse, konsentrasjon og økt risiko for psykiske problemer. Til tross for anbefalinger om å begrense skjermtid, øker bruken av melatonin blant unge. Forfatteren argumenterer for at kommersielle interesser stjeler søvnen fra oss, og etterlyser et krafttak for å bevisstgjøre foreldre om viktigheten av søvn og sette tydelige grenser for skjermbruk. Tiltak som 13-årsgrense på smarttelefon og 16 år på sosiale medier vil også bidra.