Artikkelen tar for seg viktigheten av søvn og Verdens søvndag, men advarer mot et overdrevent fokus som kan skape stress og redusere søvnkvaliteten. Den understreker fordelene med god søvn for helse og kognitive funksjoner, samtidig som den påpeker at søvnbehov er individuelt.
Artikkelen refererer til historiske personer som har fungert med lite søvn, og kritiserer "søvn-industriens" formaninger.
Råd for bedre søvn inkluderer tidlig leggetid, samt å unngå alkohol og mobiltelefon på soverommet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
22 dager siden
Artikkelen belyser den økende interessen blant unge for å måle og forbedre søvnkvaliteten. Influenser Oskar Westerlin deler hvordan han prioriterer søvn for å øke livskvaliteten. Søvnforsker Siri Waage påpeker at pulsklokker ikke gir en nøyaktig måling av søvn. Lege Harald Dobloug understreker at god søvn er viktig for helsen, men advarer mot at et overdrevent fokus på søvnscore kan skape stress og redusere livskvaliteten. Artikkelen konkluderer med at søvnmåling bør brukes som et verktøy for å ta gode valg, ikke som en besettelse.
2 måneder siden
Artikkelen belyser søvnproblemer blant unge og voksne, og viktigheten av god søvnkvalitet for både fysisk og psykisk helse. Søvnterapeut Aleksander Andersen forklarer forskjellene mellom REM-søvn og dyp søvn, og konsekvensene av for lite søvn. Han peker på skjermbruk som en stor synder og gir råd om å redusere skjermtid, unngå kaffe sent på dagen, og ta pauser. Sara Aziz (16) deler sin erfaring med søvnproblemer og hvordan hun forbedret søvnen ved å endre sine rutiner, noe som resulterte i bedre humør, fokus og skoleprestasjoner.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for fordelene ved å sove på jobb, inspirert av profiler som Einstein og Churchill. Studier viser at korte lurer forbedrer fokus og hukommelse, og i flere land oppmuntres det til slike pauser. Optimal lengde på en lur er rundt 30 minutter, og eksperter anbefaler å sette alarmen på 20–30 minutter. Ettermiddagen er ideell, men unngå for lange lurer for å ikke forstyrre nattesøvnen. Selv seks minutter kan være nok. Sykepleiere oppfordres til å ta lurer, men tidspress hindrer ofte dette.
24 dager siden
Artikkelen tar for seg den økende søvnmangelen blant norske barn og ungdom, og fremhever skjermbruk som en sentral årsak. Konsekvensene av for lite søvn er alvorlige, med svekket hukommelse, konsentrasjon og økt risiko for psykiske problemer. Til tross for anbefalinger om å begrense skjermtid, øker bruken av melatonin blant unge. Forfatteren argumenterer for at kommersielle interesser stjeler søvnen fra oss, og etterlyser et krafttak for å bevisstgjøre foreldre om viktigheten av søvn og sette tydelige grenser for skjermbruk. Tiltak som 13-årsgrense på smarttelefon og 16 år på sosiale medier vil også bidra.
21 timer siden
Artikkelen utforsker fenomenet biohacking og selvoptimalisering. Den stiller spørsmål ved om moderne helsetrender bare er ny innpakning for sunn fornuft.
2 måneder siden
En økende trend blant unge er å måle søvnkvalitet med smartklokker, men eksperter er skeptiske. Søvnforsker Siri Waage påpeker at disse klokkene ikke måler søvn direkte, men estimerer den basert på håndbevegelser og puls. Hun understreker at den eneste måten å måle søvn objektivt er ved å registrere hjerneaktivitet. Erik Grasaas ved Universitetet i Agder mener at søvnmåling kan være hensiktsmessig for noen, men advarer mot at det for mange kan føre til et overdrevent fokus på detaljer og økt stress rundt søvn.
12 dager siden
Artikkelen advarer mot visse styrkeøvelser som kan øke skaderisikoen, spesielt for nybegynnere. Eksperter fraråder spenstøvelser, bruk av treningsapparater og øvelser med vektskiver på korsryggen. De understreker viktigheten av korrekt teknikk, gradvis økning i belastning og tilpasning av øvelser ved smerter. Tilstrekkelig restitusjon, søvn og et sunt kosthold er også avgjørende for å forebygge skader og sikre en sunn utvikling i styrketreningen. Variasjon i treningen og å lytte til kroppens signaler fremheves som viktige faktorer.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg viktigheten av egenberedskap i en tid preget av usikkerhet og potensielle kriser. Den viser til DSBs anbefalinger om å sikre grunnleggende behov som vann, mat og varme, og understreker at dette vil avlaste myndighetene og gjøre dem i stand til å hjelpe de mest sårbare. Artikkelen belyser også at strømbrudd er en kritisk faktor i mange krisescenarioer, og at både kommuner og enkeltpersoner bør fokusere på forebyggende tiltak. Den trekker frem at verdensbildet har endret seg fra en optimistisk periode til en mer alvorlig situasjon med klimaendringer, digital sårbarhet og økt krigsfare.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler fordelingen av røde dager i de kommende årene, med fokus på 2025 som et gunstig år for fridager. Psykologspesialist Caroline Verdich fremhever viktigheten av disse dagene for mental helse og fellesskapsfølelse. Artikkelen viser til at 2025 gir mange muligheter for lange helger, mens 2026 og 2027 vil ha færre røde dager på hverdager. Spesielt 2027 nevnes som et utfordrende år med flere sammenfallende helligdager og helgeplasserte julehelligdager. Det advares mot at færre fridager kan føre til økt stress og dårligere helse, og viktigheten av å planlegge og balansere jobb og fritid understrekes.
1 måned siden
Artikkelen reflekterer over overgangen til sommertid og stiller spørsmål ved Norges tendens til å skylde på EU for denne ordningen, og påpeker at mange EU-land ikke slavisk følger alle reguleringer. Sommertid, opprinnelig innført for å spare energi ved å utnytte dagslyset bedre, blir ironisk nok omtalt som en fattigmannstrøst, da det mer attraktive alternativet – å reise til varmere strøk om vinteren – er kostbart. Forfatteren anerkjenner frustrasjonen over å miste en times søvn og foreslår alternative perspektiver, som å se det som en slags tidsreise. Avslutningsvis ønskes leserne en god sommer.