Artikkelen belyser hvordan kommentarer om mat, kropp og vekt i julen kan være skadelig for de med et vanskelig forhold til mat. Høytiden er ofte ekstra utfordrende for de med spiseforstyrrelser, på grunn av det store fokuset på mat og sosiale sammenkomster.
Kommentarer om dietter og trening kan trigge negative følelser og forsterke spiseforstyrrelser. Artikkelen understreker at mange unge sliter med spiseforstyrrelser eller et problematisk forhold til mat, og at barn kan utvikle et anstrengt forhold til mat ved å observere voksnes kommentarer.
Det oppfordres til å tenke over hvordan man snakker om mat i julen, og heller fokusere på positive aspekter ved høytiden.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg hvordan sosiale medier normaliserer et usunt fokus på mat og kropp, spesielt blant unge. Forfatteren, som selv har slitt med spiseforstyrrelser, kritiserer influensere som fremmer kaloritelling og urealistiske kroppsidealer. Det påpekes at mange unge har et problematisk forhold til mat, og at sosiale medier bidrar til å forsterke dette. Begreper som 'bulking' og 'cutting' skaper et overdrevent fokus på kropp og mat. Artikkelen advarer mot at unge søker råd fra influensere i stedet for foreldre, og oppfordrer til å gjøre det utrendy å veie mat og telle kalorier.
3 måneder siden
En økende andel nordmenn opplever matskam i forbindelse med jula, spesielt kvinner. Klinisk ernæringsfysiolog Anette Skarpaas Ramm mener dette skyldes et urealistisk bilde av hvordan man skal spise i jula, og at mange har en 'alt eller ingenting'-tankegang. Hun oppfordrer til å planlegge for at jula er annerledes, ta aktive valg rundt hva man spiser, og nyte maten uten å skamme seg. Ramm understreker at det er viktig å komme tilbake til normale rutiner etter jul, uten å straffe seg selv med for strenge dietter, og heller fokusere på sunn mat og gode måltider.
2 måneder siden
Artikkelen uttrykker bekymring for den økende interessen for ekstreme spisevaner, spesielt influenser Snorre Klanderuds fasteprosjekt. Forfatteren påpeker at sosiale medier bidrar til et usunt fokus på mat og spising, der trendene blir stadig mer ekstreme, som mukbangs og fasteprosjekter. Helsedirektoratet advarer mot å kopiere slike prosjekter, spesielt for unge mennesker i vekst og utvikling. Forfatteren etterlyser et mer avslappet forhold til mat, hvor man fokuserer på et variert kosthold og andre interesser fremfor å være besatt av spisevaner.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en økende spisetrend kalt «bulking» og «cutting» blant unge gutter, som fører til økt kroppspress og spiseforstyrrelser. Sosiale medier bidrar til å forsterke problemet. Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS) melder om en økning i henvendelser fra gutter, og ser en normalisering av usunn kroppsfiksering blant stadig yngre barn. Ventetiden for psykisk helsehjelp øker, og politikere som Erna Solberg tar til orde for å styrke ressurser og forebygging. Ungdommene selv etterlyser mer fokus på unges psykiske helse og et sunt forhold til kropp og mat. En ung mann deler sin personlige historie om spiseforstyrrelser.
4 måneder siden
Artikkelen tar for seg bekymringen rundt overflod av julegaver til barn og det økende fokuset på dyre gaver. Isabelle Ringnes mener foreldre må begrense antall gaver for å lære barna verdien av dem. Ole Robert Reitan deler erfaringer om at hans familie måtte redusere antall gaver fordi barna ble overveldet. Samtidig viser Vipps' digitale ønskelister at mange nordmenn ønsker seg kostbare gaver. Vipps har fått kritikk for å bidra til kjøpepress, men argumenterer for at de bidrar til færre bomkjøp. De har også lansert lister med forslag til gratis gaver.
4 dager siden
En ung person uttrykker bekymring over trenden «Skinnytok» på TikTok, hvor brukere deler råd om ekstremt kalorifattig kosthold og rask vektnedgang. Trenden oppfordrer til å spise svært lite, ofte mindre enn barn, og gir tips om å undertrykke sultfølelse. Dette kan være spesielt farlig for unge med sårbarhet for spiseforstyrrelser. En studie fra Oslo universitetssykehus viser at en av ti videregåendeelever har en spiseforstyrrelse, og en av fem er i risikosonen. Artikkelforfatteren, som selv har erfaring med spiseforstyrrelser, advarer mot helsemessige konsekvenser som energimangel, hormonforstyrrelser og organproblemer. Hun oppfordrer til å ta vare på seg selv, utvikle et sunt forhold til mat og ikke følge slike skadelige råd. Hun avslutter med støtte til de som sliter med mat og kropp, og håp om bedring.
2 dager siden
Unge på TikTok følger strenge dietter og treningsregimer for å oppnå en bestemt kropp. Eksperter advarer mot trenden og dens potensielle helsekonsekvenser.
1 måned siden
Artikkelen belyser bekymringen rundt «cutting» og proteinhysteri på TikTok, og risikoen for spiseforstyrrelser. Glenn Ellingsen, kjent som «Sinnatreneren», deler sin personlige erfaring med «cutting» og advarer mot trenden. Overlege Stein Frostad understreker at ekstreme dietter sjelden er bærekraftige, mens klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth kritiserer både «bulking» og «cutting». Ekspertene understreker betydningen av et balansert kosthold og advarer mot overdreven fokus på kropp og utseende, spesielt blant unge påvirket av sosiale medier.
4 måneder siden
Artikkelen reflekterer over julens utfordringer for de som opplever fattigdom, utenforskap og isolasjon. For mange blir julen en påminnelse om hva de mangler, og systemene er ikke alltid tilpasset dagens kostnadsnivå. Det trekkes frem eksempler på minstepensjonister, unge som faller utenfor trygdesystemet, og fengselsklienter. Selv om det finnes støtteordninger og muligheter for å bidra, er det ikke sikkert alle kan finne julefreden. Artikkelen avslutter med et håp om at flere kan oppleve julefred, selv om det bare er for en stund.
2 måneder siden
Artikkelen er et svar på et debattinnlegg om slanketrender og spiseforstyrrelser. Forfatteren argumenterer mot påstanden om at kalorirestriksjon fører til spiseforstyrrelser hos unge med fedme. Artikkelen fremhever at klinisk forskning viser at vektreduksjonsbehandling under tett oppfølging av helsepersonell kan redusere risikoen for spiseforstyrrelser. Det understrekes at fedme kan føre til redusert selvfølelse og økt risiko for sykdom, og at et tverrfaglig familiebasert behandlingsopplegg kan redusere risikoen for utvikling av spiseforstyrrelser hos ungdom med alvorlig fedme. Symptomer kartlegges før og under behandling.