En økende andel nordmenn opplever matskam i forbindelse med jula, spesielt kvinner. Klinisk ernæringsfysiolog Anette Skarpaas Ramm mener dette skyldes et urealistisk bilde av hvordan man skal spise i jula, og at mange har en 'alt eller ingenting'-tankegang.
Hun oppfordrer til å planlegge for at jula er annerledes, ta aktive valg rundt hva man spiser, og nyte maten uten å skamme seg.
Ramm understreker at det er viktig å komme tilbake til normale rutiner etter jul, uten å straffe seg selv med for strenge dietter, og heller fokusere på sunn mat og gode måltider.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan kommentarer om mat, kropp og vekt i julen kan være skadelig for de med et vanskelig forhold til mat. Høytiden er ofte ekstra utfordrende for de med spiseforstyrrelser, på grunn av det store fokuset på mat og sosiale sammenkomster. Kommentarer om dietter og trening kan trigge negative følelser og forsterke spiseforstyrrelser. Artikkelen understreker at mange unge sliter med spiseforstyrrelser eller et problematisk forhold til mat, og at barn kan utvikle et anstrengt forhold til mat ved å observere voksnes kommentarer. Det oppfordres til å tenke over hvordan man snakker om mat i julen, og heller fokusere på positive aspekter ved høytiden.
3 måneder siden
Ernæringsfysiolog Anette Skarpaas Ramm deler sine beste tips for en sunnere livsstil. Hun påpeker at mange spiser for lite når de prøver å gå ned i vekt, noe som kan føre til økt søtsug og dårlige matvalg. Ramm anbefaler å spise mat som metter, som frukt, bær og grønnsaker, samt å sørge for tilstrekkelig proteininntak. Hun understreker også viktigheten av å spise nok til lunsj for å unngå overspising senere på dagen. Det viktigste rådet er god planlegging, inkludert å forberede måltider for å unngå impulskjøp og usunne valg. Ramm er kjent fra TV-programmet «16 ukers helvete», der hun veileder kjendiser mot en sunnere livsstil.
10 dager siden
Artikkelen gir råd om hvordan man kan nyte påsken uten dårlig samvittighet knyttet til mat og godteri. Ernæringsfysiolog Anette Skarpaas Ramm anbefaler et bevisst inntak og å unngå overspising før og etter høytiden. Psykolog Kristina Sjøberg advarer mot kaloritelling og dietter, da dette kan føre til stress og et anstrengt forhold til mat. Begge ekspertene understreker viktigheten av å lytte til kroppens signaler. De forklarer at vektøkning etter påsken ofte skyldes væskeansamling og at det er lett å gjenoppta normale rutiner. Rådet er å velge kvalitet over kvantitet når det gjelder godteri, og å være oppmerksom på hvem man følger i sosiale medier.
4 måneder siden
Enkelte julemiddager, som pinnekjøtt, kan inneholde like mange kalorier som et helt dagsbehov. Selv om det er vanlig å kose seg ekstra i julen, finnes det alternativer med færre kalorier, som lutefisk og reinsdyrstek. Små justeringer i matlagingen, som å bytte ut ribbe med svinestek eller redusere bruken av fløte og smør, kan halvere kaloriinnholdet. Ernæringsfysiologer anbefaler også å spise mer grønnsaker, grove kornprodukter og proteinrike matvarer. En jevn måltidsrytme med hyppige, små måltider kan bidra til å opprettholde energinivået.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler hvordan man kan redusere matsvinn i julen ved å bruke julematrester på kreative måter. Kokk Anette Fjelleng Hansen fra Matprat har utviklet «street»-inspirerte oppskrifter for å gi restene nytt liv, som gyros med ribbe og pinnekjøtt i brioche. Artikkelen belyser også det store matsvinnet i Norge, og regjeringens arbeid med en ny matkastelov. Riktig oppbevaring av mat, som nedkjøling før kjøleskap og forsiktig frysing, er viktig for å unngå matsvinn. Det oppfordres til kreativ bruk av rester, som restelunsj eller tapas, for å unngå at maten kastes.
2 måneder siden
Artikkelen uttrykker bekymring for den økende interessen for ekstreme spisevaner, spesielt influenser Snorre Klanderuds fasteprosjekt. Forfatteren påpeker at sosiale medier bidrar til et usunt fokus på mat og spising, der trendene blir stadig mer ekstreme, som mukbangs og fasteprosjekter. Helsedirektoratet advarer mot å kopiere slike prosjekter, spesielt for unge mennesker i vekst og utvikling. Forfatteren etterlyser et mer avslappet forhold til mat, hvor man fokuserer på et variert kosthold og andre interesser fremfor å være besatt av spisevaner.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at ultraprosessert mat er en naturlig og viktig del av norsk matkultur, og at frykten rundt slik mat er overdrevet. Forfatteren kritiserer det hun kaller "mathysteri" og selvoppnevnte kostholdseksperter som skaper matskam, og viser til tidligere overdrevne dietter som steinalderdietten og lavkarbo. Hun mener folk er mer opptatt av hva de spiser enn viktigere nyheter. Konklusjonen er at man kan nyte ultraprosessert mat som Toro tomatsuppe og Nugatti med god samvittighet, så lenge man har et balansert kosthold.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer «75 days hard challenge» og lignende dietttrender som spres i sosiale medier, og argumenterer for at slike trender kan føre til kroppspress og vanskelige tanker rundt mat. Forfatteren påpeker at dietter ofte fører til vektøkning på sikt, og at andelen overvektige har økt de siste tiårene. I stedet anbefales en god gammeldags livsstilsendring med langsiktige mål, der man tar vare på både kropp og psyke. Det understrekes også viktigheten av å være kritisk til råd om vektnedgang fra folk uten faglig bakgrunn, og å huske at alle mennesker er forskjellige.
3 måneder siden
Eksperter advarer mot slanketrender på sosiale medier, spesielt de som fokuserer på kaloriunderskudd. Influensere deler ofte videoer med urealistiske mål, noe som kan føre til et anstrengt forhold til mat og normalisering av spiseforstyrret atferd. Flere fagpersoner understreker at dietter med kaloriunderskudd ikke er anbefalt for normalvektige, da det kan gi dårligere helse og i verste fall føre til spiseforstyrrelser. Det er viktig å fokusere på et balansert kosthold og god helse, fremfor kroppsendring. Unge oppfordres til å være kritiske til slankeinnhold på sosiale medier og heller fokusere på sunne vaner.
4 måneder siden
Tall fra Virke viser at nordmenn i snitt vil bruke 24 900 kroner på julehandelen i november og desember, inkludert gaver, dagligvarer og vinmonopol. Totalt anslås julehandelen å nå 138,7 milliarder kroner, en økning på 3,5 prosent fra i fjor. Samtidig viser en undersøkelse fra Respons Analyse for Sparebank 1 at nordmenn planlegger å bruke 8330 kroner ekstra til jul, en nedgang på fem prosent fra året før. Forbrukerøkonom Magne Gundersen peker på høye renter som en årsak til at mange ønsker å redusere utgiftene. Han advarer mot å bruke mer enn man har råd til og oppfordrer til planlegging for å unngå økonomiske feller.