Forskingsfartøyet Tara skal fra sommeren 2026 legge ut på en 20 år lang ekspedisjon i Polhavet for å overvåke og dokumentere klimaendringenes effekt på havisen og økosystemene i Arktis. Tara vil drive med isen gjennom hele året, også under den mørke og kalde polarnatta, noe som tidligere har vært vanskelig for forskere.
Prosjektet, ledet av Tara Ocean Foundation, skal samle unike data om hvordan Polhavet endrer seg, inkludert overgangen til mer åpent hav. Forskere fra blant annet UiT Norges arktiske universitet deltar i studier som undersøker hvordan mindre havis og varmere vann påvirker biologisk mangfold.
Ekspedisjonen vil gi en sammenhengende tidsserie over 20 år, noe som er helt nytt for dette området. Målet er å forstå og dokumentere de dramatiske endringene i Polhavet før det er for sent.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge må ta en ledende rolle i forskningen i Polhavet, som forventes å bli isfritt om sommeren innen 25 år. Klimaendringene fører til store endringer i Arktis, og det er behov for mer kunnskap om regionen. Norge har en sterk posisjon innen polarforskning og bør bruke dette til å fremme forskningssamarbeid og stabilitet i området. Forskningsinitiativet Polhavet 2050 er et viktig tiltak for å skaffe nødvendig kunnskap. Svalbard er en sentral base for norsk forskning i Polhavet, og Norge må hevde sin suverenitet der samtidig som man opprettholder et internasjonalt forskningssamarbeid. Artikkelen understreker at kunnskap og tilstedeværelse er viktigere enn militær opprustning for å sikre Norges posisjon i Arktis.
1 måned siden
Den norske forskningsstasjonen Troll i Antarktis har installert sin første vindmølle for å redusere klimagassutslipp og teste teknologi under ekstreme forhold. Prosjektet, ledet av Statsbygg, har som mål å halvere utslippene fra stasjonen ved å erstatte dieselaggregat med fornybar energi. Norsk Polarinstitutt ser for seg en fremtidig vindpark på stedet innen 2032-33. Parallelt kartlegges utslipp fra maskinparken og flytrafikken for å få et helhetlig bilde av stasjonens miljøpåvirkning og identifisere ytterligere reduksjonsmuligheter.
2 måneder siden
Ekstrem vintervarme i Arktis vekker bekymring blant forskere, med temperaturer opptil 20 grader over normalen. Dette skyldes varmluft fra et lavtrykk over Island og økte temperaturer i det nordøstlige Atlanterhavet. Arktis varmes opp nesten fire ganger raskere enn det globale gjennomsnittet, og forskere frykter at sommerisen kan forsvinne i løpet av de neste to tiårene. En studie viser at selv drastiske kutt i klimagassutslippene ikke vil forhindre at sommerisen i Arktis forsvinner. Klimaforskere understreker at det haster med å redusere klimagassutslippene for å begrense oppvarmingen.
3 måneder siden
I 2024 opplevde alle verdens hav hetebølger, noe som kan føre til mer ekstremvær. Fjoråret var det varmeste som er registrert i Nord-Norge, med temperaturer 1,3 til 1,5 grader over normalen. For hele landet var 2024 det tredje varmeste og tredje våteste året, med 1,1 grader over normalen og 15 prosent mer nedbør. Marine hetebølger, som oppstår når varmt overflatevann ikke blandes med dypere vann, kan vare lenge og påvirke den globale temperaturen. Forskere understreker at de langvarige hetebølgene i havet kan skade økosystemer og bidra til hyppigere og kraftigere ekstremvær.
3 måneder siden
Et polart lavtrykk, som viser seg å være en syklon, har skapt kraftig uvær i Norge. Fenomenet oppstår når kald arktisk luft møter varmt havvann, og kan føre til at vinden øker fra stille til storm på svært kort tid. Tidligere ble disse lavtrykkene ansett som mystiske og uforutsigbare, men norske forskere har gjort fremskritt i å forstå og varsle dem. Meteorologer kan nå beregne sannsynligheten for at et polart lavtrykk oppstår rundt 24 timer i forveien, og i noen tilfeller opptil en uke. Det jobbes nå med å bruke kunstig intelligens for å forbedre varslingen ytterligere, med mål om å redusere risikoen for ulykker og skader.
26 dager siden
Havisutbredelsen i Arktis har nådd sitt laveste nivå på fem år, ifølge forskere. En uvanlig kraftig reduksjon i isdekket i januar, tilsvarende et område på størrelse med Italia, bekymrer forskere ved Bjerknessenteret. Spesielt Barentshavet og områdene nord for Svalbard har opplevd stor tilbakegang. Samtidig påpekes det at Framstredet har hatt mer is enn normalt. Varmt atlanterhavsvann strømmer inn i Arktis, en prosess kjent som «Atlantifisering», som bidrar til reduksjonen.
3 måneder siden
En rapport fra Meteorologisk institutt viser at 2024 var preget av ekstremvær, med varmerekord i Nord-Norge og mye nedbør i resten av landet. Statsmeteorolog John Smits understreker at skadepotensialet øker med mer ekstremvær og utbygging. Biolog Dag O. Hessen frykter at mye snø får folk til å undervurdere klimaendringene, mens klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen ser snøkaoset som en påminner om behovet for klimatiltak. Det er registrert en global temperaturrekord i 2024, og alle verdens hav hadde hetebølger.
2 måneder siden
Kjell Inge Røkkes nye forskningsskip og luksusyacht, REV Ocean, er nå vist frem. Skipet, som har blitt forsinket flere ganger og måtte bygges om, skal brukes til å finne løsninger på miljøproblemer i havet. Skipet skal leies ut til rikinger for å finansiere forskningen, og Nina Jensen mener dette kan engasjere mektige mennesker i miljøkampen. Etter planen skal skipet ut på sitt første forskningstokt i januar 2027.
7 dager siden
Klimaendringer fører til mer ekstremvær i Europa, med hyppigere hetebølger, flom og tørke. Arktis er særlig utsatt, med rekordhøy oppvarming rundt Svalbard. Dette resulterer i tap av menneskeliv og store skader. Klimaforsker Ketil Isaksen understreker viktigheten av klimatilpasning og utslippskutt. Europeiske byer iverksetter tiltak som klimatilfluktsrom og flomvarslingssystemer. Andelen fornybar energi øker, men reduksjon av klimagassutslipp er fortsatt avgjørende for å begrense global oppvarming.
3 måneder siden
Økte temperaturer på Svalbard fører til at permafrosten tiner dypere, noe som resulterer i raskere nedbrytning av arkeologiske kulturminner. Spesielt tekstiler fra hvalfangsttiden forvitrer raskere enn før. Forskere undersøker skjeletter og tekstiler fra 1600- og 1700-tallet for å forstå hvordan klimaendringene påvirker bevaringsforholdene. De ser at skjeletter generelt er godt bevart, men tekstiler er mer utsatt. Økt tilførsel av oksygen og vann som følge av tinende permafrost øker den bakterielle nedbrytingen. Forskere understreker viktigheten av å dokumentere funnene før de forsvinner, da de gir unik innsikt i vanlige menneskers liv i Europa på den tiden.