De berømte Lewis-sjakkbrikkene, antatt å være laget i Trondheim på 1100-tallet, stilles ut på NTNU Vitskapsmuseet som en del av utstillingen «Havets elfenbein». Brikkene er laget av kvalross-elfenbein og har vanligvis sin plass på British Museum i London.
Arkeolog James Barrett fremhever brikkenes ikoniske status og deres betydning for å forstå middelalderens sjakkultur.
Utstillingen viser også andre gjenstander fra middelalderen, men publikum får ikke spille med de verdifulle brikkene på grunn av sikkerhetstiltak.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
6 dager siden
I år blir historiske funn fra isbreene i Reinheimen nasjonalpark foreviget på Norges Europa-frimerker. Blant funnene er ski fra før vikingtiden, oppdaget i 2014 og 2021, med hele bindinger intakt som gjør det mulig å lage nøyaktige rekonstruksjoner. I tillegg blir en 500 år gammel hund funnet i isen også motiv på frimerkene. Temaet for årets Europa-frimerker er arkeologi, og dette er første gang brearkeologi blir presentert på norske frimerker. Frimerkene brukes på sendinger til Europa og forventes å bli populære samleobjekter. Posten og Norsk Fjellsenter ser positivt på at fjellkulturen og Norges forhistorie får økt oppmerksomhet gjennom denne utgivelsen.
3 måneder siden
Norske dataspill er en viktig del av kulturarven, men de blir ikke bevart i henhold til loven. Nasjonalbiblioteket har kun 27 spill i sitt arkiv, og mangler en god løsning for å ta vare på spill. Spillfans bruker emulatorer for å spille gamle spill, men dette kan være ulovlig. Kulturministeren er positiv til at Nasjonalbiblioteket skal se nærmere på problemstillingen i 2025, men spillforskere mener det haster med å finne en god løsning for å bevare denne delen av kulturarven.
1 måned siden
Det ikoniske maleriet «Kvitebjørn kong Valemon» av Theodor Kittelsen ble solgt på auksjon for 36 millioner kroner til en anonym norsk kjøper. Den hemmelige eieren har lånt ut kunstverket til Nasjonalmuseet, hvor det stilles ut fra 9. mars. Direktøren ved Nasjonalmuseet, Ingrid Røynesdal, beskriver opplevelsen av å se maleriet som magisk og rørende, og fremhever dets betydning for norsk kulturarv. Maleriet oppbevares i museets kunstmagasin under strenge sikkerhetsforhold med kontrollert klima og lavt oksygennivå.
3 måneder siden
En sårbar skipsgrav fra vikingtiden ved Gjellestad i Halden overvåkes nå nøye for å hindre forvitring. Funnet er avgjørende for at Norge skal få sin vikingarv på UNESCOs verdensarvliste. I 2018 ble det oppdaget spor av et vikingskip, og prøver viste at treverket var utsatt for soppangrep. En stor utgraving ble gjennomført i 2020, og det ble funnet over tusen gjenstander. Det unike med Gjellestadskipet er at delene kan settes tilbake i sitt opprinnelige avtrykk. Tidligere forsøk på å få skipsgraver på verdensarvlisten har mislyktes fordi funnene er flyttet til museum. Riksantikvaren jobber nå med en ny søknad, men det haster å bevare restene av skipet.
6 dager siden
Utstillingen «Passing Motherhood» på Trondheim kunstmuseum undersøker hva det betyr å være mor, og hvordan historiske, politiske og sosiale endringer former morsrollen. Den inngår i Hannah Ryggen-triennalen, en kunstfestival til ære for tekstilkunstneren Hannah Ryggen, kjent for å gjøre vev til en ekspressiv kunstform. Utstillingen viser verk av både eldre og samtidskunstnere som Käthe Kollwitz, Louise Bourgeois, Thora Dolven Balke og Elise Storsveen. Temaet spenner fra det krigerske og omsorgsfulle i mennesket til moderskapets tidløse kvaliteter, illustrert blant annet i Ryggen-verket «Grini» og installasjonen «Når våpenet heves, stopper dialogen» av Sheba Chhachhi og Sonia Jabbar. Elise Storsveen skildrer fødselens kroppslige kaos i et monumentalt applikasjonsverk. Utstillingen inviterer til refleksjon over morsrollen, arv og identitet, og gir et mangfold av perspektiver som utfordrer og engasjerer publikum.
1 dag siden
Nasjonalmuseet viser utstillingen «amasone» med verk av A K Dolven. Dette er den første separatutstillingen med en levende norsk kunstner i det nye museet.
3 måneder siden
Christian Krohgs maleri «Albertine i politilægens venteværelse» skal stilles ut på Musée d'Orsay i Paris. Maleriet, som skildrer en kvinne som har blitt voldtatt, skapte stor debatt i Norge på slutten av 1880-tallet og bidro til å forby offentlig prostitusjon. Utstillingen i Paris, som varer fra 25. mars til 27. juli, er en viktig markering av Krohgs kunstnerskap utenfor Norge. Nasjonalmuseet understreker at dette er en unik mulighet de ikke ville la gå fra seg. Maleriet er sentralt i Nasjonalmuseets faste utstilling og har sjelden vært utlånt. Det er nå forsiktig fraktet ned fra veggen for en sjekk før den lange reisen til Frankrike.
3 måneder siden
Arkeologer har gjort et oppsiktsvekkende funn i Suffolk, England, der de avdekket 321 sølvmynter fra 1000-tallet. Myntene, som var pakket inn i et klede og en blypose, dateres til perioden mellom 1036 og 1044, en tid preget av politisk uro. Funnet gir verdifull innsikt i middelalderens England og den sosiale dynamikken i perioden. Eksperter mener myntene ble gjemt for å unngå konfiskasjon, muligens på grunn av usikkerhet knyttet til det nye regimet. Funnet beskrives som en «perfekt arkeologisk tidskapsel» og vekker oppsikt i internasjonale medier.
3 måneder siden
Lars Monsen utforsker et gammelt og sårbart samisk fangstanlegg for villrein i Varangerhalvøya nasjonalpark. Anlegget består av lange ledegjerder som leder inn til en stor innhegning, og ble bygget av samene over flere hundre år. Arkeologer mener at anlegget kan ha spilt en rolle i overgangen fra villreinjakt til tamreindrift. Området er sårbart, og parkforvaltningen ønsker å begrense besøk for å unngå skade. Samene drev en omfattende handel med reinskinn, og var i kontakt med handelsmenn fra fjerne områder. Monsen understreker viktigheten av å behandle naturen med respekt og varsomhet, og oppfordrer folk til å la kulturminner ligge urørt.
2 måneder siden
En familie i Lardal leverte nylig inn et vikingsverd og en øks til Kulturarv Vestfold. Gjenstandene ble funnet av bestefaren under våronna på 1970-tallet og har ligget på peishylla i over 50 år. Barnebarnet forteller at funnet var en "hemmelighet" og at familien var engstelig for å melde fra om det. Eksperter er begeistret og mener det dreier seg om en mannsgrav fra vikingtiden (900-tallet), noe som kan gi verdifull informasjon om gårdens historie. Våpnene skal nå undersøkes nærmere før de stilles ut på Historisk museum.