NAV har overskredet budsjettet for arbeidsmarkedstiltak med 315 millioner kroner i 2024, noe som utgjør 3 prosent av den totale bevilgningen. Årsaken er økt behov for hjelp til arbeidssøkere kombinert med manglende kontroll etter systemendringer.
Arbeidsminister Tonje Brenna kritiserer NAV for å ha brutt regelverket og forventer at etaten overholder budsjettrammene. NAV svarer med strakstiltak, inkludert endrede styringssignaler og en ekstern gjennomgang, for å unngå lignende situasjoner i fremtiden.
Det gjennomsnittlige antallet tiltaksplasser økte betraktelig i løpet av året.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Nav overskred budsjettet for 2024 med 237,6 millioner kroner på tiltak for arbeidssøkere. Dette skyldes en økning i antall personer som trenger hjelp til å komme i jobb, kombinert med manglende styringsmekanismer for å fange opp merforbruket. Arbeidsminister Tonje Brenna har kritisert Nav for å ha brutt regelverket og understreker viktigheten av å overholde budsjettrammene. Som respons iverksetter Nav strakstiltak, inkludert endringer i styringssignalene og en ekstern gjennomgang, for å sikre bedre budsjettkontroll fremover.
1 måned siden
Et rekordhøyt antall konkurser skaper store problemer for Nav, og ansatte må vente i opptil 15 måneder på å få utbetalt lønnsgaranti. Antallet konkurser økte med 30 prosent i 2023, noe som har ført til at Nav sliter med å behandle alle sakene. I fjor utbetalte Nav over 1 milliard kroner i lønnsgaranti, en økning på 30,8 prosent fra året før. Bobestyrer Stine Snertingdalen kritiserer systemet for å være tungvint og ineffektivt, og mener det fører til unødvendig dobbeltarbeid. Nav beklager de lange ventetidene og oppgir at de jobber med å redusere dem ved å ansette flere saksbehandlere. Totalt utbetalte Nav 635 milliarder kroner i 2024, en økning på 51 milliarder fra året før, som skyldes økning i pensjoner, sykefravær og arbeidsavklaringspenger.
2 måneder siden
En artikkel i Nettavisen avdekker at Bane Nor bruker 1,4 milliarder kroner på eksterne konsulenter i 2024, en betydelig økning fra 257 millioner i 2017. Kritikere, som Rødt-politiker Mímir Kristjánsson, mener dette er et resultat av politisk styrt nedbemanning og påfølgende avhengighet av konsulenter. Mange tidligere ansatte har startet egne selskaper og leies inn igjen til høye priser. Høyre forsvarer konsulentbruken med at det skyldes økt aktivitet og nye prosjekter, mens MDG foreslår å skille ut nyinvesteringer i et eget selskap for å tydeliggjøre ansvarsfordelingen. Det er bred enighet om at situasjonen krever strakstiltak.
3 måneder siden
Nye tall fra Nav viser at rekordmange nordmenn mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). Ved utgangen av 2024 var det 158 539 AAP-mottakere, en økning på 9500 personer fra året før. Høyre kritiserer regjeringen for å ha skapt et «hurtigspor ut av arbeidslivet», spesielt i fylkene Vestfold, Østfold, Akershus og Oslo. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte peker på høyt sykefravær som en mulig årsak. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna er bekymret over utviklingen og understreker behovet for å redusere sykefraværet.
2 måneder siden
Nav melder om en kraftig økning i antall personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), med det høyeste nivået siden 2014. Ved utgangen av 2024 var 159 000 personer på AAP, en betydelig økning fra tidligere år. Økningen tilskrives et høyt sykdomstrykk og økt sykefravær i befolkningen. Psykiske lidelser utgjør en stor andel av økningen, spesielt blant unge AAP-mottakere. Høyres Henrik Asheim kritiserer regjeringen for manglende tiltak og tar til orde for en reform av Nav, for å aktivt hjelpe folk tilbake i arbeid.
3 måneder siden
Nye tall fra Nav viser at 158 539 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) ved utgangen av 2024, en økning på 6,3 prosent fra året før. Høyre kritiserer regjeringen for å ha skyvet folk ut av arbeidslivet, og hevder at AAP-ordningen er blitt et «hurtigspor ut av arbeidslivet». Arbeids- og velferdsdirektør påpeker at mange går over til uføretrygd etter AAP, og understreker viktigheten av tidlig innsats. Arbeidsministeren uttrykker bekymring over økningen, men fremhever at flere har kommet i jobb under den nåværende regjeringen, og at det er satt av ekstra midler for å få flere i arbeid.
1 måned siden
Nav utbetalte 635 milliarder kroner i ytelser og alderspensjon i 2024, noe som tilsvarer 1,2 millioner kroner hvert minutt. Nesten 3 millioner mennesker mottok minst én utbetaling fra Nav i løpet av året, inkludert over 110.000 personer bosatt i utlandet. Sammenlignet med året før økte utbetalingene med 51 milliarder kroner, en vekst på 8,8 prosent. Nav-direktør Hans Christian Holte forklarer økningen med flere pensjonister, høyt sykefravær og en økning i mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.
3 måneder siden
Antallet personer som mottar sosialhjelp i Norge har økt betydelig i 2024, med en økning på 15 prosent i antall mottakere og 23 prosent i utbetalinger. Arbeids- og velferdsdirektøren slår alarm og påpeker at dette er en trend som har tiltatt siden 2020. Økningen skyldes i stor grad dyrtid og høye boutgifter, som rammer spesielt barnefamilier og unge. Barneombudet uttrykker bekymring for de negative konsekvensene fattigdom har for barns utvikling. Regjeringen understreker at sosialhjelp ikke skal være en varig løsning, og at de jobber for å inkludere flere i arbeidslivet. Nav mener økt deltakelse i arbeidslivet er sentralt for å redusere antall sosialhjelpsmottakere.
2 måneder siden
Nye tall fra Nav viser en betydelig økning i antall uføretrygdede i 2024. Ved utgangen av året mottok 373 000 personer uføretrygd, som er 6400 flere enn året før. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte uttaler at dette er den kraftigste årlige veksten siden før koronapandemien, og at Nav forventer ytterligere økning fremover. Over ti prosent av befolkningen i aldersgruppen 18-67 år mottar nå uføretrygd. Høyres Henrik Asheim reagerer på tallene og etterlyser en arbeidsreform for å hjelpe flere tilbake i jobb.
2 måneder siden
Telenor har fått en bot på 50 millioner kroner av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) etter problemer med nødnumrene høsten 2024. Dette er den største boten Nkom har gitt. Nkom kritiserer Telenor for manglende rutiner og risikovurderinger, som de mener kunne ha forhindret svikten. Telenor beklager hendelsene og sier de jobber for å sikre at det ikke skjer igjen. Nkom foreslår også at flere operatører bør involveres i nødnummertjenesten for å sikre bedre beredskap.