Artikkelen kritiserer den moderne joggebølgen, der dyrt utstyr og sosiale medier har tatt overhånd. Løpesko til flere tusen kroner og avanserte klokker er vanlig, ofte koblet til Strava for å sanke likes.
Utstyret har begrenset levetid, kan gi feil målinger, og Strava-bruk utgjør en sikkerhetsrisiko ved å avsløre brukernes lokasjon.
Artikkelen konkluderer med at løping har utviklet seg fra en enkel aktivitet til en konkurranse om oppmerksomhet i sosiale medier.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
23 dager siden
I et svar til Astrid Melands kritikk om at løping har blitt snobbete, argumenterer artikkelforfatteren for at løping handler om mer enn bare dyre sko og prestasjonsjag. Forfatteren understreker at mange oppdager løping som en tilgjengelig og givende aktivitet, uavhengig av utstyr eller prestasjonsnivå. Løping beskrives som en form for terapi, et pusterom og en kilde til personlig mestring. Selv om noen liker å bruke avansert utstyr eller dele sine resultater, er det viktigste å heie på alle som beveger seg, uavhengig av motivasjon eller metoder. Løping er en undervurdert lykkepille som er tilgjengelig for alle.
1 dag siden
Artikkelen diskuterer kjøp av billig sportsutstyr og dets kvalitet. Forfatteren deler personlige erfaringer med billige produkter.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer Idrettsgallaen for å være mer opptatt av glitter og sponsorer enn av idrettslige prestasjoner. Det hevdes at arrangementet, som er et samarbeid mellom NIF, Norsk Tipping og NRK, ikke fyller et reelt behov for idretten, da utøvere allerede får anerkjennelse gjennom konkurranser. Kritikken går også på at det er vanskelig å sammenligne prestasjoner på tvers av idretter, og at diskusjoner ofte oppstår rundt hvem som ikke får pris. Det trekkes frem eksempler på personer som Bjørge Stensbøl og Johan Kaggestad som burde vært hedret, men som har blitt oversett. Artikkelen konkluderer med et forslag om å legge ned Idrettsgallaen.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende «sløseripopulismen» i Norge, der kritikk av offentlig pengebruk og ineffektivitet har blitt mer fremtredende. Et eksempel er Tøyenbadet i Oslo, som etter en kostbar oppussing åpnet med synlige feil. Denne kritikken har fått fotfeste i sosiale medier og den offentlige samtalen, og partier som Frp har utnyttet frustrasjonen ved å love skattekutt og billigere strøm. Flere profilerte personer har også fått et stort publikum ved å kritisere offentlig sløsing. Samtidig er det en økende følelse av at staten har for mye makt over folks økonomi, og at mange ønsker å beholde mer av sine egne penger. Det understrekes at debatten om sløsing er viktig, men at man må være forsiktig med forenklinger.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer pengebruken og mangelen på åpenhet under ski-VM i Trondheim. Den stiller spørsmål ved kostnadene for hoppanlegget, som beløper seg til 444 millioner kroner, og stiller spørsmål ved verdien av investeringen. Arrangementets bærekraftsprofil kritiseres også, med henvisning til transport av utstyr og energikrevende snøproduksjon. Manglende tilgang for lokalradio og favorisering av VM-sponsor Adresseavisen i nyhetsformidlingen fremheves som eksempler på manglende åpenhet. Artikkelen konkluderer med at ærlighet og åpenhet er viktigere enn selve arrangementet.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer «75 days hard challenge» og lignende dietttrender som spres i sosiale medier, og argumenterer for at slike trender kan føre til kroppspress og vanskelige tanker rundt mat. Forfatteren påpeker at dietter ofte fører til vektøkning på sikt, og at andelen overvektige har økt de siste tiårene. I stedet anbefales en god gammeldags livsstilsendring med langsiktige mål, der man tar vare på både kropp og psyke. Det understrekes også viktigheten av å være kritisk til råd om vektnedgang fra folk uten faglig bakgrunn, og å huske at alle mennesker er forskjellige.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg hvordan sosiale medier normaliserer et usunt fokus på mat og kropp, spesielt blant unge. Forfatteren, som selv har slitt med spiseforstyrrelser, kritiserer influensere som fremmer kaloritelling og urealistiske kroppsidealer. Det påpekes at mange unge har et problematisk forhold til mat, og at sosiale medier bidrar til å forsterke dette. Begreper som 'bulking' og 'cutting' skaper et overdrevent fokus på kropp og mat. Artikkelen advarer mot at unge søker råd fra influensere i stedet for foreldre, og oppfordrer til å gjøre det utrendy å veie mat og telle kalorier.
1 måned siden
Sven Engholm, en av initiativtakerne til Finnmarksløpet, uttrykker bekymring for utviklingen der økt luksus og handlerhjelp har redusert løpets opprinnelige sjarm og utfordring. Han mener at dette favoriserer de med god økonomi og fjerner fokus fra det tradisjonelle håndverket. Steinar Kristensen, en aktiv hundekjører, argumenterer for at moderne bekvemmeligheter som bobiler og profesjonelle handlere bidrar til økt rekruttering og bedre hundevelferd. Berit Seljestokken, sportslig ansvarlig for Finnmarksløpet, påpeker at profesjonalisering er en naturlig del av idrettens utvikling, og at løpet må tilpasses både de som søker villmarksopplevelser og de som konkurrerer på høyt nivå. Engholm savner den opprinnelige ånden hvor utøverne var mer selvstendige og naturopplevelsen sto sentralt.
1 måned siden
Artikkelen uttrykker bekymring for den økende interessen for ekstreme spisevaner, spesielt influenser Snorre Klanderuds fasteprosjekt. Forfatteren påpeker at sosiale medier bidrar til et usunt fokus på mat og spising, der trendene blir stadig mer ekstreme, som mukbangs og fasteprosjekter. Helsedirektoratet advarer mot å kopiere slike prosjekter, spesielt for unge mennesker i vekst og utvikling. Forfatteren etterlyser et mer avslappet forhold til mat, hvor man fokuserer på et variert kosthold og andre interesser fremfor å være besatt av spisevaner.
2 måneder siden
Artikkelen utforsker hvordan sosiale medier og behovet for å dokumentere livene våre digitalt kan gå på bekostning av autentiske opplevelser. Forfatteren argumenterer for at vi ofte blir observatører istedenfor deltakere i våre egne liv, noe som svekker evnen til å være fullt til stede i øyeblikket. Dette fører til at vi blir mer opptatt av andres meninger enn våre egne opplevelser. Artikkelen oppfordrer leserne til å trene på å være mer til stede, fokusere på opplevelser for egen del, og redusere skjermbruk for å gjenvinne autentisiteten i livet.