SAS reduserer matsvinn i sine lounger gjennom kreative tiltak som å strimle brunost og lage krutonger av brødskalker. Anita Storm Røsaasen er tildelt «Q Matredderprisen 2025» for innsatsen.
En rapport viser nedgang i matsvinn nasjonalt.
Regjeringen har foreslått en matsvinnlov for å halvere svinnet innen 2030, men NHO Service og Handel frykter økt byråkrati og fremhever viktigheten av bransjesamarbeid og kunnskapsdeling.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Artikkelen omhandler hvordan man kan redusere matsvinn i julen ved å bruke julematrester på kreative måter. Kokk Anette Fjelleng Hansen fra Matprat har utviklet «street»-inspirerte oppskrifter for å gi restene nytt liv, som gyros med ribbe og pinnekjøtt i brioche. Artikkelen belyser også det store matsvinnet i Norge, og regjeringens arbeid med en ny matkastelov. Riktig oppbevaring av mat, som nedkjøling før kjøleskap og forsiktig frysing, er viktig for å unngå matsvinn. Det oppfordres til kreativ bruk av rester, som restelunsj eller tapas, for å unngå at maten kastes.
4 måneder siden
Regjeringen har for første gang foreslått en egen matsvinnlov som nå sendes ut på høring. Loven har som mål å halvere matsvinn innen 2030 og skal gjelde både offentlige og private aktører i matsektoren. Forslaget inkluderer tiltak som donasjon av overskuddsmat til veldedige organisasjoner, nedprising av matvarer med kort holdbarhet og tilsyn med virksomhetene. Anja Bakken Riise fra Framtiden i våre hender roser initiativet, mens landbruks- og matminister Geir Pollestad og klima- og miljøminister Tore O. Sandvik understreker lovens betydning for økonomi, klima og ressursutnyttelse. Forslaget er et resultat av ti måneders arbeid.
19 dager siden
Regjeringen foreslår en ny matsvinnlov som pålegger butikker å sette ned prisene på matvarer som nærmer seg utløpsdato, og aktivt markedsføre disse. Loven omfatter også krav til matindustrien og grossister om å donere overskuddsmat. Alle virksomheter som produserer, omsetter eller serverer mat må gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å redusere matsvinn. Loven skal bidra til å redusere CO2-utslippene med over 1,2 million tonn fram mot 2030, og målet er å halvere matsvinnet innen 2030.
4 måneder siden
Matsentralen opplever en nedgang i mottatt overskuddsmat, noe som fører til mindre mat i posene som deles ut til lavinntektsfamilier. Dette skyldes at butikker er flinkere til å selge nedpriset mat, og at grossister har redusert sitt eget svinn. Samtidig øker etterspørselen etter billigere matvarer. Matsentralen Rogaland har mottatt 15 prosent mindre mat de siste tre årene, og nasjonalt er nedgangen på 5 prosent. Dette påvirker organisasjoner som Hjerte for Sandnes, som nå deler ut matposer med mindre innhold. Regjeringen foreslår en matsvinnlov for å redusere matsvinn.
4 måneder siden
Dagligvarekjeder som Rema 1000 har senket prisene på julevarer til rekordlave nivåer, med pepperkakedeig til 2,70 kroner som et eksempel. Dette har skapt debatt om hvordan prispress påvirker matens verdi og matsvinn. Anja Bakken Riise fra Framtiden i våre hender mener slike priser gir et skjevt bilde av matens verdi og bidrar til økt matsvinn. Samtidig forklarer markedsføringsekspert Trond Blindheim at lave priser er en strategi for å tiltrekke kunder til butikkene. Regjeringen har sendt en ny matsvinnlov ut på høring, som blant annet vil pålegge matbransjen å donere overskuddsmat og redusere datovarer. Rema 1000 hevder de allerede jobber aktivt med å redusere matsvinn.
2 måneder siden
Matformidler Mari Hult utfordret seg selv til å bruke under 1000 kroner på mat i januar, noe som resulterte i økt matglede og kreativitet. Hun ryddet i kjøkkenskapene, brukte opp rester og planla måltider for å unngå unødvendige innkjøp. Hult delte sine erfaringer på bloggen, noe som engasjerte mange følgere. Samtidig melder SSB om økte matpriser, og en app for nedsatte matpriser har opplevd økt popularitet. Dette tyder på at flere tar grep for å redusere matsvinn og spare penger. Hult endte opp med å bruke kun 750 kroner på mat i januar.
2 måneder siden
Lerøy planlegger å bruke rester fra kyllingproduksjon i fiskefôret for å gjøre oppdrettslaksen mer bærekraftig. Produksjonen starter til våren og skal redusere klimagassutslippene fra fôret betraktelig. Selskapet anslår en potensiell reduksjon på 600.000 tonn CO₂ for hele bransjen innen 2030. Miljøstiftelsen Bellona støtter initiativet, mens Lerøy understreker at råvarene er nøye testet og sikrer god fiskehelse og produktkvalitet. Tidligere har bekymringer for forbrukeraksept hindret bruken av kyllingmel, men nå ser selskapet et stort potensial i sirkulærøkonomi.
26 dager siden
Regjeringen har presentert sitt nye klimamål for 2035, og foreslår et kutt i klimagassutslipp på mellom 70 og 75 prosent. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) fremhever at målet er ambisiøst, realistisk og lettfattelig. Dette målet er lavere enn Miljødirektoratets anbefaling om 80 prosent reduksjon, fordi regjeringen ønsker å unngå omfattende kjøp av klimakvoter. Eriksen ser for seg at hoveddelen av kuttene vil skje nasjonalt eller i samarbeid med EU, og han håper på bred politisk enighet i Stortinget for å sikre stabile rammevilkår for næringslivet. Han skisserer også tre mulige veier mot 2050-målet, og argumenterer for en balansert tilnærming med jevne tiltak over tid for å unngå store kostnader.
2 måneder siden
Siden fusjonen med Mathem før jul 2023 har Oda redusert bemanningen med 523 ansatte og kuttet kostnader betydelig. Selskapet satser nå på å selge sin teknologi til andre dagligvareselskaper, etter å ha doblet effektiviteten i Mathems logistikk. Oda har hatt lønnsom drift i perioder av året i Norge, og ser positiv utvikling i Sverige. Til tross for tidligere milliardtap, sikter Oda mot lønnsomhet i 2026, med støtte fra Summa og Verdane. Den nye strategien innebærer ingen videre internasjonal ekspansjon for Oda-merkevaren.
3 måneder siden
Regjeringen melder om en nedgang i antall personer som venter på helsehjelp. I desember var det 18.300 færre som ventet sammenlignet med samme periode i fjor. Regjeringen tilskriver dette sitt «ventetidsløft», som ble lansert i mai 2024. Ventetiden for påbegynt helsehjelp har gått ned fra 71 til 69 dager, og andelen fristbrudd er redusert fra 10 til 8 prosent. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre understreker at dette er et resultat av systematisk arbeid, men at det fortsatt er en stor jobb som gjenstår. Han forventer at sykehusene bruker de økte budsjettene aktivt for å redusere ventetidene ytterligere.