Bokmål- og Nynorskordboka lanseres i ny drakt etter en syv år lang revisjon ledet av leksikograf Margunn Rauset. En gruppe på syv personer har gått gjennom ordbøkene fra A til Å, og oppdatert eller opprettet rundt 200. 000 artikler.
Arbeidet er basert på store digitale skriftsamlinger fra etter 1970, med mål om å dokumentere det mest brukte ordtilfanget. Et eksempel på et nytt ord er «køntri», som er inkludert basert på hyppig bruk i skriftspråket.
Rauset bemerker at ordet «tabloid» har fått en negativ betydning. Hun håper den nye nettsiden vil gjøre ordbøkene mer brukervennlige, spesielt for elever.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Miljødirektoratet oppdaterer det digitale verktøyet "Rent hav" for å gi en bedre oversikt over hvor marint søppel plukkes i Norge. Strandryddere, både profesjonelle og frivillige, bruker verktøyet for å registrere sine aksjoner og se innsamlet søppel på kart. Det nye datasettet vil vise informasjon fra 2020 til 2023, og senere år. Havstrømmer fører til at søppel samles på øyer, i havner og strandsoner, spesielt på steder som Smøla, hvor kommunen betaler for profesjonell rydding. Verktøyet skal gjøre det lettere å se hvor det ryddes mest og hva som finnes i ulike områder.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker utviklingen av banning i Norge, fra tradisjonelle religiøse referanser til moderne uttrykk. Språkekspert Elin Ørjasæther kritiserer ungdom for å ha et begrenset banneordforråd, og mener at engelsk påvirkning og dialektutjevning bidrar til dette. Hun etterlyser mer kreativitet og variasjon i banningen. Samtidig har banning blitt mer akseptert i media, men noen ord, spesielt de som er nedsettende mot kvinner, anses som upassende. En språkforsker jobber med å samle inn gamle banneord for å bevare dem for ettertiden.
4 måneder siden
Språkrådet har i samarbeid med professor Gisle Andersen ved NHH kåret «beredskapsvenn» til årets ord for 2024. Kåringen vektlegger ordets aktualitet, levedyktighet og språklige kvalitet, og bruker dataverktøy for å analysere nye ord i riks- og regionaviser. «Beredskapsvenn» kombinerer alvoret i beredskap med vennskapets positive konnotasjoner. Andre nominerte ord var blant annet «tekstlikhet», «popkorngress» og «kjønnsråte». I fjor var det «KI-generert» som vant, mens «krympflasjon» ble årets ord i 2022.
3 måneder siden
Nettavisen innfører «Dagens snakkis», et nytt konsept der redaksjonen velger ut én aktuell sak for debatt hver dag. Dette skjer som en følge av endringer i bruken av kommentarfelt, der avisen tidligere brukte over tre millioner kroner årlig på moderering. Målet er å samle debatten og øke deltakelsen. Selv om de generelle kommentarfeltet endres, vil noen debattsaker og kommentarer fortsatt ha åpne kommentarfelt. Leserne kan også ytre seg gjennom avstemninger, leserinnlegg og bearbeidede kommentarer. Kommentarfeltene på sosiale medier vil fungere som før.
3 måneder siden
Sverige har offentliggjort sin liste over nye ord for året, som viser en blanding av samfunnsutvikling, krig, kriminalitet og innflytelse fra sosiale medier. Ord som «barntorped» og «dragedroner» reflekterer alvorlige temaer, mens «umarell», et italiensk ord for eldre menn som ser på byggeprosjekter, viser en mer hverdagslig side. Den svenske listen skiller seg fra den norske ved å inkludere flere engelske lånord. Språkrådet i Norge fremhever at de forsøker å skape egne norske ord. Likevel speiler begge lands lister samfunnsutviklingen og fyller hull i ordforrådet.
2 måneder siden
Sjøfartsdirektoratet ønsker å erstatte flere ord med kjønnsnøytrale alternativer, inkludert titler som «styrmann» og «sjømann», som foreslås endret til henholdsvis «dekksoffiser» og «sjøfolk eller arbeidstaker». Subjekt-redaktør Danby Choi mener noen av endringene er fornuftige, mens andre er unødvendige. Han påpeker at det ofte er statusyrker som prioriteres i slike endringer. Trygve Svensson fra Tankesmien Agenda mener det er naturlig at språket endrer seg, spesielt for stillingstitler, men er usikker på om alle endringsforslagene er like gode. Han nevner «mann over bord» som et eksempel på et uttrykk som kanskje bør beholdes. Både Choi og Svensson er enige om at ordene ikke var ment å være kjønnsdiskriminerende i utgangspunktet, men at endringene kan bidra til likestilling.
3 måneder siden
Nettavisen har lansert «Dagens snakkis», et konsept der de presenterer en dagsaktuell sak med åpent kommentarfelt. Konseptet har som mål å samle diskusjoner og gi stemme til flere. Den første saken handlet om Sylvi Listhaug og fikk stor respons med 50.000 sidevisninger og over 100 kommentarer. En kommentar fikk 218 tomler opp, og saken fikk 430 kommentarer på Facebook. Sjefredaktør Gunnar Stavrum er fornøyd med engasjementet og mener konseptet bidrar til en folkelig og opplyst debatt. «Dagens snakkis» var en av de mest leste sakene den dagen, med lang lesetid.
4 måneder siden
Googles nylig lanserte nynorsk stavekontroll for skoleelever har vist seg å være svært mangelfull, ifølge Språkrådet. En undersøkelse avdekket at programmet ikke oppdager de fleste feil, og til og med markerer korrekte nynorskord som feil. Dette bryter med opplæringsloven, som krever like god skrivehjelp for bokmål og nynorsk. Lærere har rapportert at stavekontrollen er mer villedende enn nyttig, og noen skoler har skrudd den helt av. Google erkjenner problemene og lover å forbedre nynorskstøtten gjennom kommende oppdateringer.
3 måneder siden
En rekke lærere og fagfolk melder om en nedgang i skriveferdighetene blant ungdom. Elever gjør barneskolefeil, sliter med grunnleggende grammatikk og blander norske og engelske ord. Mange mener at overgangen til en mer digital og muntlig verden, samt økt bruk av KI-verktøy, bidrar til problemet. Aviser merker også at jobbsøkere skriver dårligere, noe som kan påvirke troverdigheten. Det etterlyses mer regulering av KI-bruk i undervisningen og økt fokus på tradisjonell lese- og skriveopplæring. Nasjonale prøver i skriving ble fjernet i 2016, og det finnes ingen måling av utviklingen i rettskriving.
3 måneder siden
Nettavisen har lansert konseptet «Dagens snakkis», som har ført til stor engasjement i kommentarfeltet. Konseptet har løftet kommentarfeltene frem i lyset, og sakene har ofte tronet øverst på mest lest-listene. Redaksjonen, inkludert politisk redaktør, deltar aktivt i debattene for å skape bedre dialog med leserne. Nettavisen har valgt å fokusere på færre, men større debatter, og har moderert kommentarfeltene for å gjøre det mer oversiktlig. Til tross for noen få avsporinger, oppfører de fleste leserne seg bra i kommentarfeltene.