Artikkelen omhandler forholdet mellom den beryktede nazisten Siegfried Fehmer og Anne Marie Breien under andre verdenskrig. Fehmer var en brutal torturist, mens Breien var en dobbeltagent som spilte et farlig spill.
Hun brukte sin posisjon som hans elskerinne til å hjelpe motstandsbevegelsen og redde flere liv. Til tross for hennes innsats, ble hun møtt med mistillit og forakt etter krigen.
Boken skildrer deres komplekse forhold og de vanskelige valgene de tok under krigen, og gir et innblikk i krigens grusomheter og ettervirkninger.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
«Berlin, sommeren 1942» er et drama om tysk motstandskamp under andre verdenskrig, basert på sanne hendelser. Filmen følger Hilde Coppi, spilt av Liv Lisa Fries, som arresteres gravid for illegal virksomhet. Gjennom tilbakeblikk skildres hennes forelskelse og engasjement i motstandskampen. Kontrasten mellom de unges liv og nazismens brutalitet fremheves, og viser de personlige kostnadene ved å kjempe for frihet. Fries' prestasjon skaper sympati for Hilde, selv om hennes motivasjon tidvis kan virke uklar. Filmen gir et inntrykk av motstandskampens realiteter og dens konsekvenser.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den urettferdige behandlingen av norske kvinner som hadde forhold til tyske soldater under andre verdenskrig. Disse kvinnene ble utsatt for offentlig ydmykelse, fengsling og tap av statsborgerskap. Mange ble deportert til Tyskland, ofte med barn, og møtte vanskelige forhold. Selv om de ikke hadde brutt noen lover, ble de stemplet som landssvikere og behandlet som kriminelle. Offentlige arkiver om saken er fortsatt lukket, noe som hindrer innsyn og bevisførsel. Filmen «De rettsløse» har skapt ny debatt om behandlingen av disse kvinnene, og det argumenteres for en åpen gjennomgang av saken.
25 dager siden
Martin Tilrems debutroman «Et jentebarn» er en historisk roman som utspiller seg under den korte, men blodige krigen mellom Norge og Sverige i 1814. Gjennom den unge soldaten Aslak Broch, som verver seg fra et fattig småbruk, skildres krigens brutalitet og de vanskelige valgene folk måtte ta. Parallelt følger vi Aslaks oppvekst gjennom tilbakeblikk, der familiens kamp for overlevelse og et underliggende mysterium knyttet til hans tvillingsøsters død avdekkes. Romanen veksler elegant mellom krigsskildringer og det intime dramaet på Rakne gård, der skyld og fortielse preger hverdagen. Tilrem gir et troverdig bilde av både soldatlivet og de harde levekårene på landsbygda.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler Rigmor (101), som ble stemplet som «tyskerjente» etter andre verdenskrig på grunn av sitt forhold til en tysk soldat. Dette stempelet har preget hennes liv i over 80 år, og har også gått ut over hennes barn og barnebarn som har blitt mobbet og diskriminert. Dokumentarfilmen «De Rettsløse» belyser hvordan kvinner med forhold til tyske soldater ble behandlet etter krigen, der mange ble fratatt statsborgerskap og utsatt for overgrep. Selv om Rigmor fikk en unnskyldning fra regjeringen i 2018, har hun ikke mottatt erstatning. Historikere påpeker at disse historiene har hatt en dyp innvirkning på flere generasjoner, og at det er viktig å synliggjøre tematikken.
3 måneder siden
Etter andre verdenskrig ble tusenvis av norske jenter som hadde hatt forhold til tyske soldater, utsatt for grove overgrep. De ble plassert i straffeleirer, deportert og fratatt sitt norske statsborgerskap uten rettssak. Mange ble sendt til Tyskland, ofte sammen med sine barn. Det er indikasjoner på at norske myndigheter planla disse handlingene. Kvinnenes seksualliv ble sett på som et offentlig anliggende, og de ble straffet hardt, mens menn med kjønnssykdommer ikke ble straffet på samme måte. En ny film, «De Rettsløse», setter fokus på disse overgrepene.
2 måneder siden
Teaterstykket «Drontheim» tar for seg en mørk uke i Trondheims krigshistorie i 1942, der unntakstilstand ble innført, jøder deportert og fremstående borgere henrettet. Stykket fokuserer på søstrene Thora og Johanna Matheson, sentrale medlemmer av etterretningsorganisasjonen XU, og deres intense motstandsarbeid. Stykket løfter frem kvinners innsats under krigen, men oppleves som noe ujevnt og overfylt med mange parallelle handlingsforløp. Likevel får flere skuespillere ros for sine prestasjoner, og historien om kvinnenes mot og utholdenhet er imponerende.
3 måneder siden
Artikkelen tar for seg den urettferdige behandlingen av norske kvinner som hadde forhold til tyske soldater under andre verdenskrig. Disse kvinnene ble utsatt for kollektiv avstraffelse som mishandling og internering, ofte uten lovlig grunnlag. Offisielle forklaringer for interneringene var ofte basert på vikarierende motiver som beskyttelse og falske påstander om sykdom eller lav intelligens. Riksarkivet holder fortsatt tilbake sentral dokumentasjon om saken. Filmen «De rettsløse» belyser Norges manglende evne til å forholde seg til denne delen av sin historie og avslører at stigmaet rundt «tyskerjentene» fortsatt eksisterer. Artikkelen argumenterer for at det er nødvendig å konfrontere fortiden for å lære av den, og kritiserer Riksarkivets hemmelighold som en omskriving av historien.
29 dager siden
Artikkelen omhandler Emilie Enger Mehls utfordringer inn mot valget, der hun risikerer å miste sin plass på Stortinget. Vedum roser Mehls politiske talent og gjennomslagskraft, men erkjenner at unge, kvinnelige politikere ofte møter tøffere behandling. Mehl åpner opp om krevende saker som justisminister, inkludert NSM-skandalen og håndteringen av Ukraina-krisen, og kritiserer samtidig høyresidens beredskapspolitikk. Hun trekker frem fullføringen av Magnormoen tollstasjon som en viktig seier for Sp. Vedum understreker at Mehl har stått i stormer og har evnet å rydde opp i vanskelige situasjoner.
3 måneder siden
Boken «Løgnen» av TV2s krimreportere Kenneth Fossheim og Magnus Braathen avslører politiets metoder i en drapssak der en sjubarnsmor var mistenkt for å ha drept sin far og eksmann. Politiet brukte en hemmelig agent som utga seg for å være en venninne for å få den mistenkte til å tilstå. Agenten ga gaver og spanderte opphold for å vinne tillit. Den mistenkte ble dømt for drap, men hevder sin uskyld. Boken kritiserer politiets metoder og stiller spørsmål ved rettssikkerheten. Forfatterne mener boken må føre til en gjennomgang av politiets praksis med hemmelige agenter, da den fratar mistenkte rettigheter.
17 dager siden
Helle Haugsgjerds roman «Ubrukelig» utforsker en families krise, der moren Signe kjemper med mammarollen og føler seg distansert fra sin sønn Linus. Teknologien, i form av en app som styrer sexlivet, forsterker følelsen av avstand. Anmelderen beskriver romanen som tidvis sterk, men påpeker at språket er ujevnt og inneholder slitte formuleringer. Likevel fremheves Haugsgjerds evne til å bruke visuelle virkemidler og manipulere leserens forventninger, noe som bidrar til en engasjerende, om enn ujevn, leseopplevelse om de man elsker høyest.