«Vi har ennå i morgen» er en italiensk svart/hvitt-film som tar for seg livet til en fattig familie i Roma i 1946. Filmen følger husmoren Delia, som sliter med en voldelig ektemann og en vanskelig familiesituasjon.
Inspirert av neorealismen, fokuserer filmen på de undertryktes liv, og skildrer Delias kamp for å holde familien sammen. Til tross for de vanskelige forholdene, unngår filmen å bli deprimerende, og fremhever fellesskapet mellom kvinnene i nabolaget.
Filmen har et feministisk perspektiv og setter søkelys på kvinners stemmerett i Italia i 1946.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
«All We Imagine As Light» er en indisk film som følger tre kvinner i Mumbai. Prabha, en pliktoppfyllende sykepleier, er ensom etter at ektemannen forsvant. Anu, en yngre sykepleier, møter utfordringer i sitt forhold til en muslimsk mann. Parvaty, en kokk, mister leiligheten sin og står uten rettigheter. Filmen skildrer deres liv i et krevende samfunn, men også deres sterke søsterskap og evne til å overleve. Gjennom observasjoner og sterke følelser formidles et bilde av et indisk samfunn i en storby. Filmen ender med en forløsning for kvinnene, der de finner frihet, kjærlighet og et nytt hjem.
2 måneder siden
Filmen «Emilia Pérez» handler om den mektige narkobaronen Manitas som ønsker å gjennomgå en kjønnskorrigerende operasjon. Han får hjelp av advokaten Rita, som bistår ham i prosessen og senere med å gjenforenes med sin familie. Manitas blir til Emilia Pérez, en kvinne som engasjerer seg i filantropi og aktivisme. Filmen blander musikalske elementer med en gangster-thriller, men musikken er lite minneverdig. Filmen utforsker temaer som kjønnsidentitet, familie og identitet, men ender opp som et billig helgenportrett. Skuespillerne Zoe Saldana og Karla Sofía Gascón får vist seg frem, og regissør Jacques Audiard viser teknisk dyktighet.
2 måneder siden
«Barna i Sølvgata» er en dansk familiefilm om fire søsken mellom seks og 15 år som bor alene i København. Til tross for utfordringer klarer de seg bra, men samfunnet stiller spørsmål ved deres evne til å klare seg selv. Barna må alliere seg med voksne, som en hushjelp og hennes samboer, for å beskytte familiesituasjonen. Filmen roses for sin seriøse tilnærming, gode skuespill og bredde, og anbefales for barn fra seks år.
1 måned siden
«Frøet fra det hellige fikentreet» er en modig film som skildrer undertrykkelsen i Iran. Filmen følger en iransk dommer som tilsynelatende er lovorientert, men som gradvis blir en del av et korrupt system. Etter Masha Aminis død blir dommerens familie konfrontert med regimets brutalitet, og hans kone slites mellom lojalitet og frykt. Regissør Mohammad Rasoulof er forfulgt og dømt for å ha laget filmen, og har flyktet til Tyskland. Filmen er viktig og engasjerende, og bruker dokumentariske klipp fra 2022-protestene i Teheran.
27 dager siden
«Piken med nålen» er et dansk drama som følger Karoline, en ung kvinne i København etter første verdenskrig, preget av fattigdom. Hun blir gravid med en fabrikkeier, men livet tar en uventet vending. Hun overlater barnet til Dagmar, som driver et adopsjonsbyrå. Filmen skildrer Karolines kamp for overlevelse i en dyster tid, der sjokkerende hemmeligheter gradvis avsløres. Visuelt slående i sort-hvitt, med bemerkelsesverdige skuespillerprestasjoner, gir filmen et innblikk i en mørk og tragisk historie.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler Rigmor (101), som ble stemplet som «tyskerjente» etter andre verdenskrig på grunn av sitt forhold til en tysk soldat. Dette stempelet har preget hennes liv i over 80 år, og har også gått ut over hennes barn og barnebarn som har blitt mobbet og diskriminert. Dokumentarfilmen «De Rettsløse» belyser hvordan kvinner med forhold til tyske soldater ble behandlet etter krigen, der mange ble fratatt statsborgerskap og utsatt for overgrep. Selv om Rigmor fikk en unnskyldning fra regjeringen i 2018, har hun ikke mottatt erstatning. Historikere påpeker at disse historiene har hatt en dyp innvirkning på flere generasjoner, og at det er viktig å synliggjøre tematikken.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den urettferdige behandlingen av norske kvinner som hadde forhold til tyske soldater under andre verdenskrig. Disse kvinnene ble utsatt for offentlig ydmykelse, fengsling og tap av statsborgerskap. Mange ble deportert til Tyskland, ofte med barn, og møtte vanskelige forhold. Selv om de ikke hadde brutt noen lover, ble de stemplet som landssvikere og behandlet som kriminelle. Offentlige arkiver om saken er fortsatt lukket, noe som hindrer innsyn og bevisførsel. Filmen «De rettsløse» har skapt ny debatt om behandlingen av disse kvinnene, og det argumenteres for en åpen gjennomgang av saken.
2 måneder siden
Vibeke Løkkebergs dokumentar «The Long Road to the Director’s Chair» har premiere over 50 år etter at opptakene ble gjort. Filmen skildrer kvinners situasjon i filmbransjen på 1970-tallet, basert på opptak fra det første Kvinnefilmseminaret i 1973. Dokumentaren avdekker hvordan mange av de samme utfordringene knyttet til diskriminering og likestilling fortsatt er aktuelle i dag. Intervjuer med kvinnelige filmskapere belyser problemstillinger som manglende teknisk anerkjennelse og seksuell objektifisering. Produsenten har annonsert at filmen skal utvikles til en dokumentarserie for TV med mer råstoff fra 1973 og nye opptak fra årets festival.
1 måned siden
I «Alt skal bort» vender tre søsken tilbake til barndomshjemmet for å rydde etter farens død. Ellen, Amund og Carl Ove konfronteres med tapet og gamle familiekonflikter. Moren, som forlot dem for 30 år siden, dukker opp og skaper komplikasjoner rundt et verdifullt flygel. Gjennom oppryddingen dukker minner og følelser opp, og tvinger dem til å konfrontere fortiden og egne livsvalg. Filmen skildrer midtlivets melankoli og kompleksiteten i familieforhold, men kan virke noe overlesset i sin iver etter å løse opp i alle tråder.
1 måned siden
Emilie Blichfeldts debutfilm «Den stygge stesøsteren» er en kroppsskrekk-versjon av Askepott, inspirert av regissørens personlige kamp mot kroppspress og dysmorfofobi. Filmen viser stesøsterens desperate forsøk på å passe inn i skjønnhetsidealer på groteske måter. Blichfeldt, som selv slet med kroppsbilde i ungdommen, ønsker å rette søkelyset mot skjønnhetsindustriens skadelige påvirkning. Med et budsjett på over 60 millioner kroner har filmen fått stor internasjonal oppmerksomhet og er solgt til flere land, inkludert USA. Blichfeldt ser på filmens suksess som en stolt mor som sender sin «tenåringsdatter» til et anerkjent universitet.