En ny rapport fra NOKUT viser at mange lærerstudenter ikke føler seg godt nok forberedt på skolehverdagen, og noen opplever masteroppgaven som irrelevant. Kroken skole i Tromsø har i samarbeid med UiT utviklet en mer praktisk mastermodell, der studenter forsker på undervisning i klasserommet.
Dette gir studentene mulighet til å reflektere over egen rolle, samtidig som lærerne får verdifull tilbakemelding. Målet er å gjøre masteroppgavene mer relevante og bidra til å utvikle skolen raskere.
En tidligere student, nå veileder, bekrefter at den tradisjonelle masteroppgaven ikke alltid er relevant for klasserommet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
En ny rapport fra Nokut viser en kraftig nedgang i søkertall til grunnskolelærerutdanningen etter at den ble omgjort til et femårig masterstudium i 2017. Søkertallene har falt med 33% for utdanningen rettet mot 1.-7. trinn og 49% for 5.-10. trinn. Selv om det er bred oppslutning om mastergraden og den faglige tyngden den gir, har antall kvalifiserte søkere og studenter som møter til studiestart gått ned. For å øke inntaket ble det i 2024 åpnet for opptak uten karakterkrav, noe som resulterte i flere kvalifiserte søkere. Nokut fraråder likevel en ny omlegging av utdanningen, og anbefaler å styrke koblingen mellom masteroppgaven og praksis.
3 måneder siden
Universitetet i Stavanger (UiS) lanserer et nytt årsstudium i læring og psykologi som et svar på de «urovekkende» lave søkertallene til lærerutdanningen. Antallet søkere har falt med over 40 prosent siden 2018. Det nye studiet skal gi studentene tidlig praksis i skolen for å se om yrket passer dem. Studenter som ikke ønsker å fortsette som lærer, kan bruke studiet som et grunnlag for andre utdanninger. Kunnskapsdepartementet og forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel er positive til initiativet. Lærerstudenter forteller at mange har droppet ut av studiet etter praksis. Det nye studiet inkluderer også pedagogisk psykologi for å forberede studentene på utfordringer i skolen.
4 måneder siden
Flere videregående skoler, som Kongsbakken i Tromsø, har redusert bruken av karakterer for å fremme læring og redusere stress. Tiltaket innebærer å erstatte løpende karakterer med muntlige og skriftlige tilbakemeldinger. Mens noen elever opplever mindre press, føler andre økt usikkerhet om egen faglige utvikling. Forskning viser at tiltaket kan fungere hvis lærerne gir klare tilbakemeldinger, men mange skoler mangler opplæring og felles praksis. Lærere og elever etterlyser mer støtte og involvering i prosessen. Tiltaket omtales som en grasrotbevegelse, og forskere anbefaler fleksibilitet og god kommunikasjon for å tilpasse tiltaket til ulike behov.
2 måneder siden
En artikkel om hvordan Nordahl Grieg videregående skole i Bergen jobber aktivt for å bedre elevmiljøet og redusere sosialt press. Bakgrunnen er en økende bekymring for utenforskap og hierarkier i skolen, som også kommer frem i nasjonale undersøkelser. Skolen har blant annet ommøblert kantinen for å skape et tryggere miljø, og elevene melder om positive resultater. Tiltakene inkluderer også samarbeid med elevrådet og økt lærertilstedeværelse. Forskere understreker viktigheten av slike tiltak for å motvirke mobbing og mistrivsel, som er et økende problem i skolen.
2 måneder siden
Studiebarometeret viser at lærerstudenter er minst fornøyde, noe Lærerstudentene i Utdanningsforbundet mener skyldes manglende ressurser og kvalitet i praksisperioden. De krever handling fra regjeringen for å bedre situasjonen. Samtidig avdekker undersøkelsen en kraftig økning i bruken av kunstig intelligens (KI) blant studenter. Mange studenter opplever imidlertid mangel på opplæring i KI-verktøy. Bruken av KI varierer betydelig mellom ulike fagområder og aldersgrupper, hvor yngre studenter innen økonomiske og tekniske fag er mest aktive.
1 måned siden
Studenter ved UiT etterlyser bedre informasjon om retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI) på eksamen, da de er usikre på hva som er tillatt og hvordan KI-bruk dokumenteres korrekt. En undersøkelse viser at bruken av KI i studiearbeidet øker, men mange studenter mangler tilstrekkelig opplæring, noe som fører til frykt for å bli tatt for fusk. Studentparlamentet understreker behovet for bedre vurderingsformer og integrering av KI i undervisningen. UiT erkjenner behovet for tydeligere retningslinjer, men påpeker at utviklingen er rask og at det vil ta tid å få full oversikt. Både professorer og næringsliv mener KI-kunnskaper vil være viktig i arbeidslivet fremover.
1 måned siden
En undersøkelse fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) viser at tre av ti foreldre mener at foreldregruppen ikke bidrar nok til et godt klassemiljø, og at mange foreldre ikke gjør nok for inkludering og mot mobbing. FUG-leder Ståle Kalkvik er skuffet og understreker viktigheten av foreldrenes engasjement og relasjonsbygging. Undersøkelsen viser også at foreldre er mer aktive i saker som skolenedleggelser enn i å forbedre barnas skolehverdag. En mor og mormor fremhever betydningen av foreldreinnsats for trygghet og et godt miljø.
1 måned siden
Norske skoler har tatt i bruk Microsoft Teams-funksjonen «Reflect» for å registrere elevers følelser, der elevene velger smileys og følelsesord for å uttrykke hvordan de har det. Lærere får tilgang til disse svarene gjennom grafer og statistikk. Elevorganisasjonen og Lektorlaget har uttrykt bekymring for personvern, risiko for misbruk, og at elevene kanskje ikke er klar over at lærerne kan se svarene deres. Microsoft hevder at verktøyet hjelper elevene med å utvikle sitt emosjonelle språk og gir lærerne nyttig tilbakemelding. Forbrukerrådet stiller spørsmål ved innsamlingen av følelsesdata og antyder at tjenesten kan være problematisk i henhold til personopplysningsloven. Kunnskapsministeren vurderer nå å innføre felles støttetjenester for personvern og IT-sikkerhet i skolenes digitale verktøy.
3 måneder siden
En kronikk på NRK Ytring beskriver hvordan mange lærere opplever en krise i klasserommet, med elever som er mer opptatt av mobiltelefoner og sosiale medier enn undervisningen. Lærere vegrer seg for å gripe inn, og forfatteren av denne artikkelen mener at dette er et problem. Han argumenterer for at ansvaret for læring er delt, og at lærere må ta ansvar for å skape et godt arbeidsmiljø. Det foreslås å fjerne slagordet «ansvar for egen læring» og innføre et tydeligere regelverk med læreren som kontrollør. Artikkelen tar også til orde for å differensiere skoletilbudet og tilby alternativer til den tradisjonelle undervisningen for å engasjere elever som lett faller inn i skjerm-apati.
25 dager siden
På Bømlo velger nesten åtte av ti elever yrkesfag, og Bømlo Vidaregåande skule har funnet en suksessoppskrift ved å dele bygg og kantine med flere bedrifter. Dette gir elevene en unik mulighet til å bli kjent med potensielle arbeidsgivere og knytte kontakter, noe som øker sjansen for læreplass. Kunnskapsministeren hyller modellen og mener flere bør gjøre det samme. Rektor ved skolen tror dette er fremtiden for yrkesfaglig utdanning, og at det er viktig at utdanningen skjer i tråd med næringslivets behov.